18.08.16 Sultindtraversen - Fra Rossfjord opp på Sultinden - derfra til Blåfjell - før vi ender opp på toppen av Vassbruna

Denne turen har jeg og min gode turvenn, Gunnlaug,  snakket endel om de siste årene. Gunnlaug har gått den tidligere, for noen år siden, i tåke og rufsete vær. Så vi var begge klar for å gå traversen, vi ventet bare på den aller mest perfekte sommerdagen - Den dagen var 18. august, da var det solskinn, varmt, blå himmel  og vinden hadde tatt fri.

Sultindtraversen er kort beskrevet en topptur over tre fjell, Sultinden 1026 moh, Blåfjell 1032 moh og Vassbruna 1203 moh. Det er hippsomhapp hvilken veg man går, vi valgte å gå i stigende rekkefølge ift moh, Sultind-Blåfjell-Vassbruna. For oss var det enklest, da kunne vi  sette igjen en bil ved sluttpunktet på turen, Tårnvatn. På den måten ville vi få den korteste (og bratteste) vegen ned fra Vassbruna. Alternativt, kan man gå ned til Kjerresnes, med da blir nedturen fra Vassbruna veldig lang.

Som sagt, med en bil satt igjen ved Tårnvatn, kjørte vi til Rossfjordstraumen, parkerte ved barnehagen og begynte på vegen opp til toppen av Sultinden. Første del av turen går på en god sti, men i skoggrensa var merkingen delvis borte. Vi mistet iallefall merkinga, men vi så hytta under toppen, og etterhvert toppen. Gunnlaug som hadde gått turen tidligere viste hvor vi skulle gå for å finne det enkleste skaret/kløfta opp til toppen av Sultind. Vi brukte litt i overkant av 2 timer opp, og da gikk vi i et normalt tempo. På veg opp passeres noen bekker, den siste rett før skogbandet -pass på og fyll opp vannflaska di hvis du trenger det. Ingen luftige partier. År om annen er Sultind med i Ti På Topp i Lenvik, og da merkes ruta på nytt, slik at det vil være enklere å finne vegen opp.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg og Gunnlaug koser oss på toppen av Sultinden. Det ble en liten matbit og litt kaffe før vi gav oss videre mot neste topp, Blåfjell.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mot Malangen og yttersida av Kvaløya. Hekkingen skimtes til venstre og Håja stikker opp helt bakerst i bildet.

Fra Sultind gikk ferden videre mot Blåfjell. Det er ikke merket, så du må selv finne ruta, og velge hvor du skal gå. Her rotet vi litt og valgte nok en vanskeligere rute enn vi hadde behøvd. Vi gikk mest på høyre siden av toppeggen, noe som medførte mye klatring i ur, store steiner og noen småe flåg. Det er lett å gå seg fast, noe vi også gjorde en gang. Heldigvis kunne vi gå enkelt tilbake og finne en ny rute. Hadde vi holdt oss mest mulig oppå den smale eggen, hadde nok turen vært lettere. Vel, vi lærer så lenge vi lever og vi ble en erfaring rikere på "hvordan velge riktig rute". Her er det noen partier som er ganske luftig.

Det er ikke lange biten mellom Sultind og Blåfjell, men vi brukte litt tid pga valgene vi gjorde.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi står på Blåfjell og ser tilbake mot Sultind.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mot den fine badestranda på Tårnvatn (nærmest) og Rossfjord i bakgrunnen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fra varden på Blåfjell mot neste mål, toppen av Vassbruna.

Fra toppen av Blåfjell ned til bunnen, der ruta opp til Vassbruna starter var nok den strekningen jeg følte var lengst og kjedeligst. Endel stein og ur fra toppen og ned, men straks man begynner på ruta opp mot Vassbruna er det greit og stabilt å gå. Her kommer du inn på merket sti fra Tårnvatn og Kjerresnes. Enkelt og greit, bare å følge merkinga helt opp til toppen. Ingen spesielt luftige partier (bortsett fra helt på toppen da...)
 


To glade vandere på toppen av Vassbruna. På toppen er det luftig, men platået er flatt og greit å bevege seg rundt på. Det ble en ny matpause og kaffekopp, før vi starte nedturen mot Tårnvatn. På toppen av Vassbruna møtte vi 3 stykker som hadde gått turen opp fra Tårnvatn.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Målselvas utløp og oppover mot "Hula Mi" på Øvre Rossvoll. Som du ser...litt luftig utpå kanten.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tilbakeblikket...........på ruta vi gikk, helt ytterst ligger Sultind, i midten Blåfjell og her står vi på Vassbruna og bare nyter utsikten, selskapet, matpakkene våre, og turen. Kan vi ha det bedre ?

Fra Vassbruna gikk vi den merkede stien ned til Tårnvatn. Dette var den aller verste delen av turen, bratt og glatt. Her måtte man ha fokus på armer og bein hele tida, og her hadde jeg mitt eneste fall på turen. Det gikk heldigvis bra, bare et skrubbsår.  Sliten og passe mør i beina, da er sjansen for å trå feil og falle ganske stor. Du verden så glad man blir når man ser bilen, og vet at man har gjennomført noe man lenge har drømt om. Det er en lykkerus som ikke kan beskrives, den må rett og slett bare oppleves.

Kort oppsummering av turen:

Jeg gikk med vanntette joggesko med ekstrem grov såle. Det fungerte fint oppover og sånn passe bortover, men jeg savnet ankelstøtten når jeg gikk nedover. Skal man gå mye i steinete terreng er det en fordel å ha stivere sålen enn det joggeskoene gir. Jeg valgte å gå i shorts, noe som medførte at jeg var oppskrapet og full av sår på beina. Velg langbukse om du ikke vil skrape deg opp. Jeg hadde med stavene mine, og de er gull verdt, spesielt når det går nedover på sti. Staver er noe herk når det er stein og ur, og der man trenger armene fri for å klatre og heise seg opp. I ura ble stavene kastet oppover, mens jeg selv klatret etter. Kunne stappet de nedi sekken, men lat som jeg er tok jeg meg ikke tid til det.

Vi brukte 8,5 timer totalt på hele turen - fra start til mål.

Nok en gang vil jeg sende en stor klem og et stort takk til min turvenn, Gunnlaug. Uten deg hadde jeg ikke gått denne turen (og heller ikke mange andre turer). Gleder meg bare til vårt neste eventyr - hvor det nå enn blir ?


 

17.08.16 På toppen av Kyle på Nord-Senja

Senja, Eventyrøya hvor fjelltoppene står i kø og roper på deg. Denne augustdagen ble Kyle på Nord-Senja valgt ut som toppturmål. Det er to topper på Senja som heter Kyle. Den ene ligger ovenfor Mefjordvær i Berg kommune og rager 503 moh.

Min gode turvenninne, Gunnlaug og jeg hadde valgt "den andre" Kyle. Den som rager 826 moh og ligger i fjellkjeden ovenfor Husøy i Lenvik kommune. Du finner den ved å kjøre mot Botnhamn og ta av mot Husøy. Det er en stor parkeringsplass ved tunnelinnslaget til den første tunnelen (Fjellsendentunnelen) på vegen mot Husøy. Turen starter herfra.

Gunnlaug hadde vært på toppen tidligere på sommeren og vi kunne da velge den beste vegen opp. (Iallefall den tørreste og der det var minst krattskog og ur). Vi gikk forbi Skinnkollvannet og videre oppå det første platået. Herfra tok vi sikte mot toppeggen.

Det er ingen merking eller noen form for sti opp til toppen, men om man "leser" terrenget, så ser man ganske tydelig hvor de bratte og glatte partiene er. Mitt råd er for å finne den beste vegen opp er, stopp ofte opp - se og planlegg hvor du skal gå. Sikt mot skaret som blir liggende litt til høyre på toppeggen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her er eggen du skal sikte mot. 

Når du kommer oppå eggen er det en kort passasje på et smalt og litt luftig part. Det er ikke løse steiner eller ubehagelig luftig, men det er eneste vegen du kan gå. Herfra gir det seg selv hvor du skal gå for å nå toppen av Kyle.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingenting å si på utsikten fra toppen. I nord ser vi rett ned mot Baltsfjord, Hekkingen, Edøya, Hillsesøya og det kjente landemerket Håja.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsikt mot Øyfjorden. Vi ser mot Fjordgård, Segla og Kongan. Under oss ligger Husøy, men øya ses ikke fra toppen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
To fornøyde damer på toppen av Kyle.

Med et alldeles strålende og varmt augustvær ble denne turen sammens med Gunnlaug en perfekt toppturopplevelse. På toppen nøt vi hverandres selskap, sola og matpakkene våre.

Det er noen våte myrområder i starten av turen, så om du ikke vil bli våt på beina så er vanntette sko er et must. Det er også litt ulendt og endel steinur før du når toppen. Vi gikk i et normalt tempo og brukte litt i overkant av to timer fra parkeringen og helt opp til toppen.

Nok en gang, Gunnlaug min fantastiske turvenn og motivator - takk for turen, takk for opplevelsen. Du er gull :)


Utsikt ut Øyfjorden. Ytterst ligger Kjølva. Nedenfor Kyle ligger fjellet med det underlige navnet, Navnlausingen. Utsikten herfra skal vistnok være fin, men vi gikk ikke ned på toppen.

På sykkeltur i Ville Vakre Lyngen- fra ytterst på Lyngstuva til Lyngseidet - med en liten kveldstur til Blåvatnet

Når værmeldinga viser lite vind, mye sol, god temperatur og bare litt regn - da kontakter jeg Tove, min sykkelvenninne fra Lyngen. Vi har tidligere snakket om å sykle ytre del av Lyngenhalvøya og NÅ hadde vi tid og mulighet. Litt research på avstander, bussruter, overnattingsmuligheter ble gjort omtrent kvelden før. Det resulterte i at vi valgte slik:

-Bilen min ble parkert hjemme hos foreldrene til Tove i Oksvika, ca 5 km utfor Lyngseidet. Herfra startet vi turen med å sykle til Lyngseidet.  Vi tok bussen (12.55)  til Russelv som er så langt offentlig veg og rutegående transport går. (OBS!!! Bussen fra Lyngseidet til Russelv går IKKE hver dag - Bruk Tromskortets ruteplanlegger). Fra Russelv skulle vi sykle til Jegervatnet og Troms Turlags hytte (Jægervasshytta) for overnatting. Dagen etter skulle vi se an været, og kanskje ta turen innom Blåvatnet i Sør-Lenangsbotn, eller sykle tilbake til Lyngseidet - alt ettersom om det var sol eller regn. Dette var i korte trekk vårt turopplegg for 2 dager på sykkel helt ytterst i Lyngen.

 

Første dag:

Så etter å ha stablet syklene våre inne på bussen og hompet utover i 1,50 t (direktebuss uten bussbytte) ble vi satt av ved vegs ende på Russelv. Vårt sykkeleventyr langs Ullsfjorden og Lyngsalpene startet :)


Startselfie fra Lyngstuva - Tove og meg (i anledning antrukket i gult sykkeltøy og dertil matchende hjelm). Midt mellom oss skimtes Nord-Fugleøya og litt av Vannøya helt til venstre i bildet.

For å starte så langt ut som man kommer på Lyngenhalvøya, satte vi fra oss syklene og gikk vi de 2-3 km ut til Nordklubben på Lyngstuva. Herfra har man en fin utsikt mot Vannøya, Nord-Fugleøya, Arnøya og Skjervøya. Vi hadde sol og klart vær, så dette synet var helt fantastisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tove og Nord-Fugleøya.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fyrlykta på Nordklubben, Nord-Fugleøya og Arnøya

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur innover Sør-Lenangen i et herlig sommervær. I Nord-Lenangen fikk vi kjøpt oss litt sjokolade og annet "digg" på Joker butikken. Vi stoppet flere ganger, enten for å ta bilder eller fylle på med vann og "små-mat".

Vi hadde, som sagt, valgt å overnatte på Troms turlags hytte (Jægervasshytta) ved Jegervatnet. Fra fylkesveg 312 til hytta er det ca. 3 km.  Omlag halvparten er skogbilsveg og fin å sykle på. Ved Turboleiren (leirskolen) satte vi igjen syklene og pakket med oss det aller mest nødvendig og gikk det de siste 1,5 km etter stien til hytta. (Her kan man ikke sykle).

Vel framme ved hytta, fikk vi oss tre skikkelige nedturer.

1. Sengene er gørrskitne og sandete. Vi hadde med lakenposer og fant to som var litt renere enn de andre i yttergangen på baksiden av hytta.

2. Kopper og kar var ikke rene nok etter vår smak.

3. Den verste nedturen - vi hadde glemt fyrstikker/lighter, ergo - ingen lys, ingen fyr på gassen- hvilket betyr ingen varmt vann til vår drytech-middag, ingen varme i ovnen og ingen badstu. Etter å ha saumfart hytta for fyrstikker eller andre opptenningsobjekter, fant vi ca 0,5 cm fyrstikk med litt rød svovel, 2 halvbrente telys og en fakkel. Flaksen står som vanlig turglade damer bi, og jeg fikk fyr i et at telysene med den pitte-pitte-lille fyrstikken vi fant. Helt utrolig at det går an å bli så glad for å se et telys brenne.....  Med fyr på to telys og en fakkelboks bar det ned i badstua med fakkelboksen. Det ble fyrt opp i badstua, mens det ble varmet vann inne til drytech-middagen.

Så etter nedturen med skitne senger og kopper, ble ei varm badstu i vannkanten det som trakk Jægervasshytta opp. Etter å ha syklet og gått i flere timer, var det bare en herlig opplevelse å sitte i den varme badstua og kunne løpe uti Jegervatnet for en avkjølende og forfriskende duppert (vi svømte ikke, bare duppet).

Vi sovnet tilslutt og fikk mange timer god søvn i den luftige yttergangen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vakker solnedgang over Jegervatnet. Bildet er tatt fra trappa til badstua.

 

Andre dag:

Sen morgen, vi sov lenge og kosa oss med frokosten.  Det fine sommerværet fra dagen før var borte, og det var mer som tydet på at det kom til å begynne og regne. Vi hadde avtalt at vi skulle se an været, før vi bestemte oss for hva vi skulle gjøre. Hvis det lå an til god-vær skulle vi gå en tur opp til Blåvatnet i Sør-Lenangsbotn. Hvis været var mer ustabilt, skulle vi sykle videre mot Lyngseidet. Med små regndråper i lufta, ble valget enkelt- vi syklet mot Lyngseidet.

 


Våre trofaste hybrid-slitere med front- og backroller sykkelvesker.

Selvfølgelig begynte det å regne og da vi trillet inn på fergeleiet på Svensby var vi gjennomvåte. Etter en liten tørke-pause bar det videre innover Ullsfjorden.


Vi traff to trivelige sveitiske turister på fergeleiet som ble hyrt inn som fotografer. Som dere ser er vi kledd i sterke farger og refleksvest.
 


Bildet har jeg valgt å kalle..........Må man på do....så må man på do.......


Pause i røsslyngen under de bratte og ville Lyngsalpene.

 


Lyngsalpene er unike og utrolig vakre.
 

Etter noen timer på sykkelsetet kom vi fram til Lyngseidet, hvor det bar rett inn på den lokale cafèn på Myra. Kaffe+softis=premie :) Omlag 80 km rullende opplevelser på sykkelsetet var lagt bak oss. Vi var kjempefornøyde, både med turen og med oss selv, vi hadde nok en gang klart å gjennomføre en drøm, et ønske.

 

Sen kveld, andre dag:

Siden det ikke ble tur opp til Blåvatn på oss, gikk jeg denne turen alene på kvelden. Fra parkeringsplassen i Sør-Lenangsbotn opp til Blåvatnet er det 4,2 km. Første del går etter sti, mens den siste del av turen går i et mer steinete og ulendt område. Jeg gikk i et normalt tempo og brukte omlag 1 time opp til Det Blå Vatnet. Og hvilket syn som møtte meg da jeg klatret over kanten...........bare se:

 


Blåvatnet får sin blå-blå farge fra smeltevannet som renner fra isbreen i bakgrunnen. Vakkert ????
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur ned fra Blåvatnet. Før havtåka om sigende, gav den lave kveldssola slike fine lange skygger. I bakgrunnen ser vi isbreen som gir blåfarge til Blåvatnet.

 

Anbefalinger -dersom du vil sykle denne delen av Lyngen:

Sjekk nårtid bussen går. Den går ikke daglig, men dette finner du informasjon om på tromskortets hjemmeside.

Dersom været er klart og fint, ta deg umaken å gå helt ut til Nordklubben, før du starter på sykkelturen innover Ullsfjorden. Har du terrengsykkel, kan du sykle nesten helt ut til Nordklubben.

Dropp overnatting på Jægervasshytta. Ta med telt og slå opp camp på parkeringsplassen til Blåvatnet. Her er det tilrettelagt med utedo, bålplass og du finner fine teltplasser. Elva renner like ved og du har da tilgang på rent vann. Evnt. kan du gå opp til Blåvatnet og telte der. Det er dårlig med skog oppe ved Blåvatnet, så hvis du ønsker bål, må du ta med egen ved. Ved å overnatte på denne tilrettelagte innfallsporten kan du på en enkel måte kombinere sykkeltur og fottur til Blåvatnet, noe jeg anbefaler.

Beregn god tid, det blir mange fotostopp på turen. Det er dårlig (få, bare 1) butikker langs vegen, så jeg anbefaler å ha med all mat. Det er tilgang (små bekker) på påfyll av vann langs vegen.

 

Takk til Tove for en fantastisk fin sykkeltur, trivelig selskap og mye latter.

Nok en gang leverte Ville Vakre Lyngen en fantastisk turopplevelse :)

4 Sommerdager i Lofoten med fjellsko, sykkel, kajakk og dykking

Etter å ha vært på Senja og padlet, teltet og kosa meg med gode padlevenninner fra Målselv, gikk turen til Lofoten. Egentlig ikke planlagt, men det er som oftest de turene med minst planlegging som blir de beste. Etter sykkelturen i begynnelsen av juli fra Svolvær til Å, er trangen til å utforske Lofoten bare enda større. Her er det uendelig mange turmål, både til lands og vann, loddrett og vannrett.

Første stopp ble Offersøya, hvor jeg besøkte en padlekompis. En padlekompis som villig vekk deler tips om toppturer og fine plasser for kajakkpadling.

Dag 1: Sykkeltur fra Offersøya til Uttakleiv med topptur til Mannen:

Nydelig vær, sol fra blå himmel og god temperatur. Faktisk "shortsvarmt". Etter å ha syklet ca. 8 km kom jeg til tunellen ved den hvite badestranda ved Haukland. Den gamle grusvegen langs sjøen er åpen for syklister og gående. Som mange andre steder i Lofoten er utmarka beiteland for sauer, så husk bare på å lukke alle porter etter deg og hold hundene i bånd.


Det er ca 4 km fin grusveg rundt Veggfloget.


Stranda i Uttakleiv, et idyllisk sted hvor mange camper.

Fra den gamle skolen, som ligger rett utfor tunellåpningen, går stien opp til Mannen.  Selv om toppen bare er på  400 moh er utsikten helt fantastisk. Det går også en sti opp fra Hauklandstranda. Forskjellen på disse to er at turen fra Uttakleiv er litt lengre, men ikke så bratt som stien fra Haukland.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Brukte ca en time opp til toppen, med en liten sjokolade og vannpause. Her sitter jeg på en stein oppå toppen, dingler med bein og kikker ned på Hauklandstranda.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Havtåka kommer sigende inn mot Uttakleiv.

Ved Uttakleiv kan man velge flere toppturer. Himmeltinden på litt over 900 moh og Veggen ligger i samme området. På sykkelturen tilbake tok jeg turen innom cafe`n som ligger i den gamle kraftstasjonen på Haukland.

 

Dag 2: Padling fra Leknessjøen og utover Buksnesfjorden:

Etter tips fra padlekompisen, ble kajakken satt ut fra småbåthavna ved Leknessjøen. En fin padletur mellom øyene utover Buksnesfjorden.

Utover Buknesfjorden. Gravdal blir til høyre.


På tur tilbake mot Leknessjøen. Foran meg ligger Offersøykammen, Veggen og Mannen.

 

Dag 3: Scuba-diving på Ballstad:

Fant ut at Lofoten diving på Ballstad arrangerer dykking med instruktør. Disse dykkene går ned til 6 m og varer ca 45 min. Man få en grundig teoretisk gjennomgang, hjelp til å få på plass alt utstyr og oksygentuben, før man hiver seg ut på dypet. Skulle egentlig ta med kameraet mitt, men av sikkerhetsmessige grunner fikk jeg ikke lov å hekte det på dykkerdrakten. Har derfor (dessverre)  ingen bilder fra sjøbunnen utenfor Ballstad.

Dette var det fjerde 6m-dykket mitt, men det første i Nord-Norge. Med alt utstyr på plass, påkledd i 2 våtdrakter, tube på ryggen og vesten full av bly, bar nedi dypet. Jeg som padler har jo sett at det finnes koraller og at det er mye liv under vann. Men at jeg skulle komme til å se så mye liv og farger hadde jeg ikke trodd. Koraller i rosa og lilla, store og små krabber, hårete krabber, skjell, snegler, små fisk og flyndrer, sjøanemoner, sjøstjerner, kråkeboller, sjøpinnsvin og noe som jeg ikke kan artsbestemme. En helt fantastisk fargerik verden der under overflaten, en verden som virkelig fasinerer meg. Det kommer nok til å bli mange flere dykk på meg i årene som kommer. Såkalte "turist-dykk".


Klar for opplevelser i dypet. Dette er noe som virkelig gir meg et "kick".

Jeg ble tatt godt vare på, både før -i/-og under dykket, og jeg oppfatter Lofoten diving som dyktige og profesjonelle.

Etter opplevelsen i dypet, gikk turen til den beste restauranten (jeg vet om)  på Ballstad - Himmel og Havn. Fiskesuppe med persille og kokos smakte supergodt.



Kveldssteming fra Ballstad, et vakkert fiskevær, hvor jeg trives veldig godt.

Dag 4: Siste natt i Ørsvågvær og cafè med ei venninne i Svolvær:

Siste natt i teltet på Sandvika camping i Ørsvågvær før ferden gikk videre mot Svolvær og cafèrunde med ei venninne. Riktig så fin avslutning på fine dager i Lofoten før kursen ble satt hjemover.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hurtigruta på tur mot Svolvær. Bildet er tatt fra Ørsvågvær.

Takk for denne gang Lofoten, takk for fine dager og gode opplevelser.

Takk til min padlekompis for gjestfriheten, god mat og drikke, trivelig prat og gode tur/- og padletips. Takk til Stefanie for hyggelige timer i Svolvær.

Dette innlegget beviser at det går helt fint å dra på "helt-alene-ferie" til Lofoten :) Kommer tilbake en vakker dag.
 

08.-11.07.16 Svolvær - Å i Lofoten - En Magisk Sykkeltur gjennom Lofoten

3 damer fra Troms, med ønske om å bruke ei langhelg i Lofoten til noe fornuftig, givende, litt fysisk aktivt og sosialt  - Da ble det sykkeltur fra Svolvær til Å.

Denne strekningen ble valgt utfra at vi ikke ønsket å sykle så mange tuneller og minst mulig etter E10, som er hovedvegen gjennom Lofoten. Nå skal det sies at vi brukte ikke lang tid på planleggingen, men hver og enn av oss fant ut endel praktiske ting, tips og gode råd via nettsøk. Vi hadde jo ferie og la derfor opp til 3 dager på sykkelsetet med relativt korte daglige distanser. Her gjaldt det ikke å sykle fortest fra A til Å, men å oppleve Lofoten fra sykkelsetet. 

Torsdag:

Etter omlag 5 timer i bilen, rullet vi inn til Svolvær. Fant fort fram til Lofoten feriesenter, fikk slått opp teltene, før vi stakk ned til sentrum for en pizza og en øl og en siste kikk på kartet. So far, so good - Alt under kontroll.


Startselfie...veldig viktig :) Fra venstre Reidun, jeg og Elisabeth.

 

Fredag: Dag 1 på sykkelsetet fra Svolvær til Strandslett/Brustranda camping - ca 53 km:

Rolig morgen med litt sen frokost, ned med teltene og pakking av alt utstyr på syklene og i sykkelveskene.

(Tips: Gjør en "prøvepakking" hjemme før du drar, ting tar større plass enn du tror).

Første stopp etter omlag 5 km, Kabelvåg, tid for et bakeribesøk med kaffe og kanelbolle :)  Nevnte jeg at dette skulle være en sykkeltur med høy kose- og trivselsfaktor ?

Fra Svolvær og litt forbi Ørsvåg er det gang- og sykkelveg. Her syklet vi også gjennom den eneste tunellen (tror den er ca 500-600 m) på turen. Vi hadde både refleksvester og blinkende rødt baklys, men likevel tutet bilene på oss. Sannsynligvis fordi vi ikke hadde lys foran på syklene.

Tips: Ta turen ned til Henningsvær - det har du tid til.

Deretter gikk det rake vegen over Gimsøybrua, Gimsøya helt over brua ved Sundklakk. Her tok vi av, og syklet Fv 815 mot Valberg (også kalt Valbergvegen). Dette gjorde vi fordi vi ønsket å kunne sykle på en mindre trafikkert veg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi syklet ikke lenge før kaffetørsten og sulten meldte seg. Og plutselig, som kastet utav intet, sto det Cafe Rebecca på et skilt i vegkanten. Ved første øyekast så bygget ut som det hadde sett sine beste dager, men et skritt inni cafen og samtlige 3 av oss fikk hakeslepp. For en cafe, for en stemning, hvite damaskduker, masse levende lys, kunst på veggene - for en varme. God mat (fiskesuppe), god service og et veldig trivelig vertskap som villig fortalte og forklarte. Mens vi satt på Rebecca kom det 4 syklister til. Fyr i peisen og god stemning.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En flokk reveunger i vegkanten fikk oss til å stoppe opp. Veldig tamme og tydelig vant til å bli matet av forbipasserende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etter ytterligere noen kilometer nådde vi Strandslett og Brustranda camping. Om man ikke vil fricampe er vel dette den eneste campingplassen langs Valbergvegen. Helt grei standard, rent og pent. Her finner du hytter, robuer, telt og bobilcamping. Campingen har også en cafe hvor du får kjøpt lettere mat (pizza, karbis osv).

 

Lørdag: Dag 2 på sykkelsetet fra Brustranda, via Leknes til Ballstad - ca 27 km:

Vi pakker sammen teltene, og setter kursen mot krysset i Skifjorden. Her skulle vi skal ta avgjørelsen om å sykle rett til Leknes eller ta runden rundt Stamsund og Steine. Valget ble enkelt, da vi kom til krysset Fv 815/Fv 817 begynte det å regne. Vi tråkket oss opp bakkene i retning Leknes, gjennomvåte, småkalde og kaffetørste. Her ble det en 3 timers tørkerunde på cafe før vi syklet videre et stykke etter E10 og tok av Fv 818 mot Ballstad.

Tips: Ta turen rundt og få med deg Stamsund og Steine - det har du tid til.

Vi valgte å sykle mot Ballstad for å slippe og sykle gjennom den undersjøiske Nappstraumtunellen. Her hadde Elisabeth lest at det ikke var greit å sykle, noe vi også fikk bekreftet av ei jente vi snakket med utfor Leknes. Tunellen er dyp, lang, full av eksos, vegstøv og det føles som å sykle i "klister". Elisabeth hadde også googlet seg fram til Havets Helter med sin sykkelbåt som går mellom Ballstad og Nusfjord. Båtturen forutsetter et minimumsantall syklister (4). Valget var enkelt, det måtte bare bli sykkelbåten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt av Ballstad.

På Ballstad teltet vi på Sjøstrand Rorbu og camping. Middagen ble lagt til Himmel og Havn som vi fikk anbefalt av vertskapet på Brustranda. Og vi ble ikke skuffet, kortreist og lokalprodusert Lofot mat - lammeskank og hvit bacalao servert i kasserollen, med mikrobrygget lokalt øl. Si`r bare: Det smakte utrolig godt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lammeskank, hvit bacalao med mikrobygget Lofotøl. Du spiser rett fra kasserollen (nesten som hjemme).
 

Søndag: Dag 3 på sykkelsetet fra Ballstad- krysset Nappstraumen med sykkelbåten til Nusfjord, via Flakstad, Ramberg, Reine, Moskenes og helt ut til Å - ca 50 km:

Rolig start på dagen, frokost og kaffe. Sykkelbåten "Ballstadgutt" hadde avgang fra Kræmmervik kl 11 så vi hadde ekstra god tid. Med syklene plassert foran på dekk la vi fra kai i Ballstad. Sykkelbåten drives av pensjonerte fiskere "Havets helter" fra Ballstad som har denne fine gamle skøyta. De frakter turister rundt om i nærområdet. Billetten betaler du kontant ombord på båten, eller inne på Vandrehjemmet skiltet "Havets Helter" i Kræmmervika. Skipperen var kjempehyggelig og svarte villig vekk på alle våre spørsmål. Overfarten varte ca 45 min og vi fikk med oss et alldeles nydelig landskap sett fra sjøsiden ispedd lokal historie.
 


Innseiling mot det sjarmerende fiskeværet Nusfjord. Stemningen i Nusfjord kan ikke beskrives, den må rett og slett oppleves. Et lite fiskeværs stillhet, krydret med kranglende måker med unger på alle kanter. I ettertid er jeg veldig glad vi valgte sykkelbåten framfor Nappstraumtunellen og E10.

I Nusfjord ble det selvfølgelig tid til cafe, sveler og kaffe - det må man unne seg på en søndag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mellom Nusfjord og Flakstadpollen (husker ikke helt hvor...) Typisk Lofotlandskap, irrgrønt og "polerte" bratte fjell.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ved Flakstadpollen sykler vi inn på E10, passerer Flakstad og stopper opp ved den fine stranda på Skagen camping. Her var det surfere på brett og kajakksurfere utpå og prøvde seg i bølgene.

På Ramberg ble det en kort stopp, butikkrunde med påfyll av sjokolade og nøtter.

Tips: Ta turen til Sund, Smeden i Sunn - det har du tid til.

Fra Ramberg syklet vi rett til Reine hvor det ble en ny beinstrekk (og en øl), samt diskusjon om vegen videre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bildet viser litt av hvordan det er å sykle langs E10. Man må passe seg og ha fokus hele tiden. Vi passerte flere tuneller, men alle hadde "gammelvegen" inntakt, så vi kunne sykle utenfor. 


 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Reidun skuer opp på steile bratte fjellvegger som nærmest velter over deg flere steder langs vegen.

 


Vi skuer ned mot vakre Reine, før vi sykler ned og tar fiskeværet i nærmere øyesyn.

Fra Reine syklet vi videre til Moskenes, hvor vi valgte å telte på Moskenes camping den sisten natten. Etter at teltene var satt opp, dusjing gjennomført og en deilig fiskesuppe var inntatt på campingens restaurant/pub, valgte vi å sykle helt ut til Å.

Grunnen til vårt valg var at det kom flere syklister til campingen og vår telefonsamtale med busselskapet gav klar beskjed om at "først til mølla prinsippet" gjaldt. I tillegg tok bussen til Svolvær bare 2, max 3 sykler.

Vi kosesyklet de siste kilometerne ut til Å.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å i Lofoten - vegs ende og en Magisk Sykkeltur er over. 3 glade og fornøyde sykkeljenter har hatt en flott opplevelse av Lofoten.

Tips: Om du har 1 eller 2 dager til på deg, så går det ferge fra Moskenes til Værøy og Røst. Ta med sykkelen på første-ferga, besøk en eller begge øyene og ta siste-ferga tilbake. Evnt. tilbring ei natt på en av øyene.

 

Mandag: Dag 4 på bussetet fra Moskenes til Svolvær:
For å ikke bli stående igjen på Moskenes, bestemte vi oss for å ta 0630 bussen fra Å. Et valg vi i ettertid er veldig glade for. Vi var de eneste på bussen med sykler, vi fikk med alle 3 syklene (snill sjåfør) og vi kom tidlig nok til Svolvær for å rekke bakeriet, kaffe og frokost. Eneste føling med sykkelsetet denne dagen var fra bussholdeplassen i Svolvær opp til Lofoten feriesenter hvor vi hadde fått sette igjen bilen.

Tips: Om man vil unngå stresset med å komme "først til mølla" på bussen, kan man starte med å ta bussen til Å og derfra sykle til Svolvær eller der man har parkert bilen. (Forutsatt at man har med seg bil).


All grunn til å juble med hendene strakt i været - vel blåst jenter, Reidun og Elisabeth.
 

Besøket i Svolvær ble veldig hyggelig og vi møtte mange kjente som hadde fulgt sykkelturen vår på Facebook. Takk til dere alle for vennlig ord, klemmer, omvisning på seilbåt - ingen nevnt, ingen glemt. Vi møtte veldig mange trivelig folk langs vegen, syklister og vandrere fra inn- og utland. Alle helt overveldet over alt det vakre og unike Lofoten har å vise fram.

Den STØRSTE TAKKEN og DE VARMESTE TANKENE sender jeg til Reidun og Elisabeth. Takk for at dere inviterte meg med på sykkelturen. Vi ble en fin gjeng, vi fant fort den frie, glade og lette tonen. Farta på pedalene ble utrolig samstemte og vi holdt ut i både oppover og nedoverbakkene. Ingen tekniske uhell på sykler eller utstyr, ingen velting - bare fryd og gammen.

UTSTYR:

Vi syklet med vanlig hybridsykler,  2 sykkelvesker bak- en på hver side, teltet oppå bagasjebrettet og styreveske foran. Reidun og Elisabeth syklet med joggesko, jeg brukte stort sett sykkelsko hele vegen. Sykkelhjelm og refleksvest er et must, i tillegg lys foran og bak. De vi er litt bekvemmelige med tanke på tilgang til dusj og toalett, så vi valgte å telte alle nettene på campingplasser framfor fricamping.
 

Skrevet av Aud, selvutnevnt presseansvarlig og fotograf (og noen ganger også vegviser).

05.05.16 Topptur til fots og på truger til Saana i Finland

Saana ligger i Kilpisjärvi i Nord-Finland, helt på grensen til Norge og Storfjord (min hjemkommune). Toppen rager 1029 moh og kan vel best beskrives som Finlands svar på Besseggen. Noe du fort oppdager er at nesten alle du møter er finske. Det er tilrettelagt sti, rasteplasser og trappetrinn (omlag 750 trinn) og turen enkel å gå. Saana er en topp som passer like godt sommer som vinter. Du kan på en enkel måte ta deg opp til fots, på ski eller på truger. Nå var jeg litt sent ute i forhold til skiføret, så da ble første del unnagjort til fots og siste biten opp til toppen på truger.

Jeg startet fra parkeringen ved det røde vandrerhjemmet, Kilpisjarven Retkeilykeskus. Herfra er det skiltet de ca 8 km opp til toppen. Torlaug og hunden Bosse slo følge opp og det var veldig trivelig å ha selskap på turen.

Hvor lang tid vi brukte vet jeg ikke - jeg glemte nok en gang å se på klokka (typisk meg).


Jeg og Bosse på toppen av Saana.


Fin utsikt fra toppen mot Kilpisjärvi. Når været er godt ser du helt til Halti (Finlands høyeste fjell) og Parastinden i Signaldalen.

 


På tur hjem ble det full stans rett nedfor tollstasjonen - en hel reinflokk skulle krysse vegen.

Saana er en veldig enkel topptur. Du kan gå turen året rundt, men jeg tror jeg holder en knapp på å bruke truger.
 


 

 


 

28.04.16 Alenetur på ski i Dividalen - Ikke alltid det går som planlagt....

Impulsiv, rastløs og fjellsyk, kombinert med et lite lager drytech, utstyr, klær, ski og pulk klar i bilen - en onsdagskveld med sol og usedvanlig godt og varmt vær.

Resultat: Jeg går meg en alenetur på ski inn til Dividalen, torsdag etter jobb, overnatter på Dividalshytta og går meg en tur til Havga på fredag, før jeg returnerer tilbake til Hula Mi igjen på lørdag. Klapper meg selv på skuldra - kjempeide :) 

Så torsdag ettermiddag står jeg klar med ski og pulk ved Ventebu i Dividalen, og starter på turen opp Dividalen. Etter noen dager med mildvær er det fortsatt litt snø igjen etter vegen innover til den innerste parkeringsplassen. Kram og våt vårsnø - bare å hive på fellene, la være å tenke.....dette skal bli tungt og bløtt.

Turen innover gikk egentlig greit, så lenge jeg holdt meg på løypa der folk hadde gått. Utfor løypa var det ingen hold i snøen, råtten sukkervåt snø. Kunne jo bare snudd, men nå var jeg så innstilt på at jeg skulle på alenetur, uansett vær og føre. Så jeg tråkka på og brukte omlag 2 t og 40 min på de ca 12 km opp til Dividalshyttene. Traff trivelige turgåere etter vegen og slo av en kort prat med noen av dem. Det var folk på begge hyttene, så jeg valgte "ny" hytta, og bra var det for der traff jeg Ina som jeg kjenner til fra før. Det ble en kjempetrivelig kveld.

 


Vakker solnedgang over Dividalen.


Gamle Dividalshytta.


Nye Dividalshytta.
 

Neste dag dro de andre ned til Dividalen, mens jeg prøvde å gå inn mot Havga - gav opp etter ca  100 m. Det hadde regnet endel om natta og med varmen fra aprilsola ble det rett og slett bare "sukkersnø". Jeg gikk rett til bunns som en stein i et vatn. Da var det bare å pakke sammen lekene og sette kursen hjemover.


Det var blitt merkbart mindre snø bare på de siste 12 timene. Mange hauger var nå fri for snø og det var bare å dra Paris`n over stokk og stein. Forresten veldig god gli over tyttebærlyng og mose ;)

Kort oppsummert: Vær og føre er noe man ikke rår over. Uansett, jeg hadde jo hatt en fin skitur, en fin kveld på Dividalshytta, truffet mange triveligfolk og blitt en erfaring rikere.

Mer informasjon om Dividalshytta og Dividalen finner du på bl.a på ut.no

24.04.16 Topptur på ski til Tredje Svanfjell i Kaperdalen på Senja

Når april-sola skinner fra skyfri himmel og vinden bare så vidt er tilstede....hva gjør man da? - Når man har lyst å gå på topptur, men ikke helt er så tøff at man våger å legge ut på et fjell man ikke har vært på før?

Da følger man drømmen - man tar sjansen og sier til seg selv, dette klarer du helt fint, helt alene :)

Matpakke, varm drikke og tørre klær blir lagt i sekken sammens med hjelm, spade og søkestang. Skredsøkerens batterier blir kontrollert og den blir festet innenfor ulltrøya. Tredje Svanfjell - Kaperdalen - Senja, here I come :)

Har vært på topptur i samme område i fjor vår og sist påske (les: innlegget fra turen opp til Første Svanfjell og 17.mai-turen 2015 til Istinden), så jeg vet hvor jeg skal, men jeg vet ikke hva som venter meg. Hvor langt er det, hvor bratt er det?

Tredjefjellet er å regne som et relativt trygt fjell for topptur. Rette spor oppover og fine svinger nedover røper at fjellet er mye besøkt. Den beste plassen å parkere er ved bekkefaret som kommer ned fra fjellet. Der blir det brøytet ut plass på begge sider av vegen.

På parkeringsplassen møtte jeg ei tøff turglad dame jeg kjenner litt fra Finnsnes. Hun hadde vært på toppen mange ganger og jeg fikk slå følge med henne opp. Alltid trivelig å ha noen å prate med, spise matpakke sammens med. Turen opp går liksom mye fortere når man har noen å prate med. Mitt turfølge gikk opp på fjellski med kortfeller og stålkanter. Imponerende bragd, men så skal det sies at dama er supersprek.

Vi gikk jeg opp på venstre side av bekkefaret og krysset over når vi kom opp på det første platået. Derfra var det bare å følge det allerede tråkkede sporet helt opp til toppen. På tur opp mot høyden under toppen ble føret merkbart dårligere, hardpakket skare og is. Her valgte turfølget mitt å ta av skiene og gå siste strekket opp på beina. På toppen av Tredjefjellet er det en tremast og 2 skur. Toppen ligger på 971 moh. Ikke så høyt fjell, men med en fantastisk utsikt. Herfra ser man taggene på Kvænan, Husfjellet ovenfor Skaland og de ytterste toppene på Okshornene. En utrolig utsikt i alle retninger.

 


Utsikt fra toppen av Tredje Svanfjell - vær så god, bare nyt :)

 

Litt vind på toppen, så det var godt å få på tørt tøy før man startet på det morsomte .... nedkjøringa.

 


Dette bildet fikk jeg tilsendt som et "takk for følge hilsen" samme kveld. Trivelig hilsen fra ei flott, sprek og trivelig dame.  Fotogaf Karin-Ann.

Nedturen gikk veldig greit til tross for den harde isete snøen på toppen. Nå som jeg begynner å få skikkelig  dreis på svingteknikken så er toppturer noe jeg setter mer og mer pris på.

Lettere solbrent og kjempefornøyd med dagen - ny tur under planlegging. 

26.03.16 Topptur på ski til Første Svanfjell på Senja

I dag ble det Første Svanfjell i Kaperdalen på Senja. Egentlig skulle Marte og jeg på Tredje Svanfjell, alternativt Istinden ved tunnellen i Kaperdalen, men der blåste det så kraftig på toppene at de lå hvite og inntyllet i snøfokk. Det ble da til at vi returnerte og gikk på Første Svanfjell istedet. Vindstille på parkeringen og helt til vi kom opp mot toppen, der kom vinden snikende.

Første Svanfjell er en enkel topp å komme seg opp på. Ulempen med toppen er at den ligger litt vindutsatt til, og kan derfor vær litt avblåst i perioder med mye vind. Jeg har tidligere vært på tur opp mot toppen på truger, men snudde nettopp pga vinden (og januarmørket).

Føret denne dagen var ikke det beste etter dager med mildvær og vind, og da sier det seg selv at det var hardpakket fokksnø. I de to siste hengene opp mot toppen og rundt varden var omtrent bare blåis - rett og slett en skøytebane. Det var så hard is at vi kjørte de to første hengene ned med fellene på. Kanskje mest fordi det var safest og vi er heller ikke komfortable med randoneeski i bratte bakker med skøyteis.


Omtrent halvvegs tok vi oss en liten matpause mens vi nøt utsikten mot Tranøybotn, Solbergfjorden, Dyrøy og en alldeles vakker fjellverden uti havgapet.

 


På toppen er det en varde med denne minneplakaten om den tragiske hendelsen i 1966.

 


Utsikten fra toppen av Første Svanfjell er upåklagelig.

Da dette var en lørdags-kose-ski-tur, så vet jeg ikke hvor lang tid vi brukte opp (glemte se på klokka....) Vi gikk på toppturski med feller. Det går sikkert an å gå opp på toppen på fjellski, men nedkjøringen blir da mindre trivelig og mer risikabel.


Første Svanfjell er et lett tilgjengelig og en enkel topptur, et fint helårsfjell. På sommer kan du følge merkingen opp til toppen og på vinteren kan du gå opp både truger og toppturutstyr. Parkeringsplassen er også stor med plass til mange biler.

Vi kosa oss iallefall på turen denne påskelørdagen, både jeg, Marte og hundene Pippi og Tundra :)

06.02.16 NærTur på ski til Gammen i Vassbrunskaret i Målselv

Fysak Målselv har i flere år hatt denne Gammen i Vassbrunskaret som ett av sine mange  sommerturmål. Du finner fram til parkeringsplassen ved å kjøre fra Buktamoen mot Finnsnes. Etter  omlag 18 km tar du av til høyre mot Rundmo, kjør til vegs ende. Her finner du parkeringsplassen, men pass på så du ikke sperrer for private garasjer eller traktorveger og de som bor der.

 

Gammen.

På Rundmoen, som mange andre steder i Målselv er det  ivrige lokale ildsjeler som gjør en kjempejobb med å kjøre spor og tilrettelegge for andre som ønsker å bruke områdene til friluftsliv. Uten disse ildsjelene har det nok vært stille og lite folk rundt om i Målselvskogene. All ære til den innsatsen disse menneskene gjør.

Fra parkeringsplassen og opp til Gammen er det ca. 5 km. Terrenget er kupert, men relativt lett å gå. Omtrent halvvegs ligger en gapahuk, med det særegne navnet Alberts Plass. Jeg regner med at en eller annen Albert har hatt en finger med i spillet med bygging av denne gapahuken. Hvis du går i følge med barn, vil det være naturlig å legge inn en liten pause ved denne gapahuken.

Gammen, som ligger i et skogholdt på ca 300 moh, er åpen og her kan du fyre opp i ovnen mens du nyter medbragt niste. Det ligger ei bok der, hvor du kan skrive deg inne i turmanntallet. Går du videre innover Vassbrukskaret mot Tårnvatnet får du Fagerfjellet og Elveskardtinden på  venstre side og Vassbruna til høyre. Det kan gå ras i fjellsidene så du bør holde deg midt i skaret. Terrenget og flatt og fint.

 

 
Innover Vassbrunskaret. Vassbruna til høyre.

 

Nå har jeg vært ved Gammen både på sommers- og vinterstid. Jeg må bare være ærlig å innrømme at denne turen er best på ski om vinteren. Området og terrenget i Vassbrunskaret er virkelig velegnet til skiturer.  På sommerstid er store delere av stien opp til Gammen våt og gjørmete. Det er et myrlendt terreng og det går endel folk på stien, så det blir ganske så gjørmete.

Konklusjon: Som vintertur på ski 5 av 5 ***** - på sommerstid  1av 5 ***** (pga myr, vann og gjørme)

23.01.16 - Skitur til Vardnesfjellet for å hilse sola velkommen tilbake

Flere steder på Senja ser man sola i midten av januar. Dette er noen dager/uker tidligere enn man ser den på innlandet og nord i fylket hvor fjellene er mye høyere.

Denne lørdagen lå det virkelig an til sol, både Yr og Storm meldte Stor Gul Sol. Og når ei god turvenninne i tillegg ymter frampå om skitur på en liten høyde for å etterfylle D-vitaminer - ja, da er jeg ikke tung å be :) Vi bestemte oss for Vardnesfjellet i Tranøy kommune. Fjellet rager ikke mer enn ca 301 moh, men utsikten utover Tranøybotn, Solbergfjorden, Stonglandshalvøya og Ånderdalen nasjonalpark er kjempefin. Vi valgte å starte fra Brygghaugen, og dit kommer du enten via Fv 86 eller Fv 860. Ta først av mot Brygghaugen og deretter mot Myrvang - kjør til vegs ende. Her finner du en parkeringsplass, bare husk at du parkerer slik at flere biler får plass.

Fra parkeringsplassen kjøres det vanligvis opp skispor til en bålplass og derfra videre opp på Vardnesfjellet.


Sol over Tranøybotn og Solbergfjorden.  Fantastisk fin utsikt, selv om fjellet ikke er så høyt.

Løypa opp til Vardnesfjellet går i lett kupert terreng, og passer godt for barnefamilier. Vil ikke småtassene gå helt opp til toppen er det nok av fine steder å sette seg ned, tenne bål og kose seg.

 


Litt tøff må man være, og da er det like greit å peke ut neste turmål. Første Svanfjell, enten på truger eller på ski :)

Jeg vet ikke hvor lang til vi brukte opp og hvor lang denne løypa er, men jeg vil anslå ca. 4 km. Tida er ikke så viktig, det viktigste er å kose seg og nyte turen og selskapet. Det hadde regnet noen dager i forvegen så løypa var hard og isete. Les: Vær forsiktig, det er veldig vondt å ramle med ansiktet først gjennom skarelaget. Som jeg nevnte tidligere så kjøres det spor opp til Vardnesfjellet og rundt i området rundt Brygghaugen. Ivrige lokale ildsjeler som legger mye tid ned i løypetråkking slik at andre skal få fine forhold- bare å ta av seg hatten for den innsatsen de gjør.

Turen til Vardnesfjellet er en NærTur jeg vil anbefale til store og små - God Tur :)

 

 

Nyttårsfeiring 2015 -på Altevasshytta Bardu/Indre Troms

For 2 år siden feiret jeg min første nyttårsaften på høyfjellet, i ei hytte uten innlagt vann og strøm. Den feiringen ble så bra at jeg nå ønsket å gjøre det samme igjen. Jeg har virkelig sansen for denne måten å feire nyttårsaften på - enkelt og meningsfylt, uten glam og glitter, fjas og mas. Denne nyttårshelga var det værmeldingen som bestemte hvor ferden skulle gå. Det var meldt 16 m/sek på favoritthytta, Gappo - så valget falt på Troms turlags hytte - Altevasshytta, ved Altevannet i Bardu kommune. Altevasshytta ligger idyllisk til bare noen hundre meter fra den innerste parkeringsplassen. (For mer informasjon om Altevasshytta - se Troms turlags hjemmeside).

Min gode turvenninne Kirsten, skulle være med.  Når man drar på nyttårsfeiring til ei turlagshytte må man nesten forvente å tilbringe dagene sammens med andre turgåere. Det kan virke som interessen for å tilbringe høytider i fjellheimen er økende og det er flere som tiltrekkes av denne måten å feire på. Sånn var det også denne helgen, vi fikk selskap av 2 fjellvante og trivelige karer fra Salangen.  De hadde kommet opp litt tidligere på dagen, så vi var kjempeheldige som kom til ei varm, fin og romslig hytte. Etter en bedre nyttårsmiddag (biff, fløtepoteter, kantareller, løk og god rødvin) bestemte vi oss for å gå en hodelykts- skitur innover langs Altevannet før midnatt. Etter skituren ble resten av nyttårskvelden tilbragt med beina på bordet i kjent "stil-longs-stil".

 


To gode venner på tur - Alltid trivelig å være på tur med Kirsten. Latteren og de gode replikkene sitter løst og vi har det kjempefint sammen.

 


Altevasshytta - Bardu kommune, Indre Troms.

 


Altevasshytta er et fint utgangspunkt for turer til andre turlagshytter og åpne koier/buer i området. Hytta ligger fint til for nærturer til andre fine turmål (eks Koievassdalen, Røyevann, Salvasskaret). Noen "snille" fjell bak hytta egner seg også til toppturer.




1. nyttårsdag og nydelig vintervær. Kirsten og jeg bestemte oss for å gå en liten tur innover Koievassdalen. Her har vi Kirsten med Salvasskaret i bakgrunnen. Da vi kom nesten til Koievassbua var batteriene på gps`n flate og vi snudde for å klare å komme oss tilbake før det ble mørkt.



Innover Koievassdalen - kaldt, klart og utrolig vakkert. 


Favorittfjellskiene mine - Åsnes Gamme :)

 

Det ble kjempefine nyttårsdager på Altevasshytta, 2 netter og 2 skiturer. Altevannområdet er "nytt land" for meg, og jeg vet jeg skal tilbake ........snart :) Godt nyttår alle sammen. 

Trykk gjerne liker :)

Nå finner du meg også på INSTAGRAM og FACEBOOK

Flere bilder er-  og blir lagt ut fortløpende på Instagram og Facebook.

Instgram: nystadpatur

Facebook: Aud E. Nystad

Er det noe du lurer på - send meg en pm på Facebook :)


En sommerkveld ved Målselva -  rett utfor Hula mi  :)

 

07.11.15 NærTur til Kvitfjellet på Senja

Lav novembersol, så lav at den snart forsvinner bak horisonten..........lørdag og finvær, noen få minusgrader og ei god turvenninne - det er alt man trenger for å ha en fin turopplevelse på Senja.  NærTur til Kvitfjellet (649 moh) mens vi venter på snø og skiføre.

Vi er på Senja, i området rundt Grasmyrskogen, - ta av fra Fv 229 og kjør mot Tverråsen. Stor parkeringsplass ved vegenden. Herfra går det kjøreveg opp mot Nattmålstinden (på folkemunne kalt Natofjellet). Dette er den samme vegen som jeg syklet opp sist sommer. (se innlegg lengre ned på siden). Turen er veldig lett å gå, og man kan velge om man vil gå til Kvitfjellet eller Nattmålstinden.


Hvem vil vel sitte inne når soloppgangen er så vakker som dette. Utsikt denne lørdags morgen fra Gibostad mot Bjorelvnes.



På tur opp mot Kvitfjellet. Kulda de siste dagene har latt vannet forme seg til de fineste skulpturer. Da vi passerte skogbandet, ble det betydelig mere snø, og vi angret på at vi ikke hadde tatt med truger. Men ingen veg tilbake, vi grynnet oss mot toppen.




Kvitfjellet rager bare 649 moh, men utsikten fra toppen er upåklagelig.



På tur ned tok vi oss litt kaffe og nøt medbragt niste. Ekstra kos når Gunnlaug dro opp eplemuffins fra sekken.

Jeg vet ikke hvor lang tid vi brukte på turen, kanskje en time, eller noe sånt. Vi gikk med lette sko og brukte gamarsjer.  Jeg glemte å sette på sporingen på mobilen, så jeg vet heller ikke hvor langt det er, men vil anta sånn ca. 15 km t/r. Turen er lett å gå, og er en fin søndagstur for hele familien. Terrenget er lett kupert og egner seg godt med ski på beina.

Området er egentlig et optimalt turområde. Sommerstid til fots eller på terrengsykkel og vinterstid på ski eller truger.
Fin NærTur - anbefales :)

19.09.15 Lørdagstur på terrengsykkel i Lavkaritt-løypa fra Kitdalen over fjellet og ned til Skibotndalen i Storfjord

Mange har sagt til meg at jeg burde sykle Lavkarittet. Det kommer aldri å skje- så er det sagt. Jeg har nemmelig startnummervegring og stiller aldri opp i noen form for aktivitet hvor jeg må ikle meg et startnummer, sloss om plassen med en hel gjeng ukjente, svette og stressede mennesker.  På mine turer er kos og turopplevelsen det viktigste.

Lavka er et terrengsykkelritt som arrangeres hver år i august. Løypa er ca 67 km og starter på Hatteng, videre opp Kitdalen, innover Norddalen over fjellet og ned til Skibotndalen og med målgang i Skibotn (Storfjord kommune).  Lenge har jeg tenkt å prøve meg på denne løypa, så når jeg lanserte ideen for min gode turvenninne Tove ble det fart i planene. Vi avtalte denne lørdagen i september og jeg kan si med engang at vi valgte ikke det været vi fikk. Det var yr i lufta, tåka hang langt nedi fjellsidene og det var meldt regnbyger på ettermiddagen.  På forhånd hadde vi kjørt en bil til Skibotn, slik at vi skulle slippe å sykle 25 km ekstra tilbake til Hatteng.

 


Men vi la glade og lystige iveg fra Kitdalen. Første del av løypa gjennom Norddalen går på en fin grusveg. Litt kupert, men helt greit å sykle.

 


Her er vi kommet til den lengste og bratteste bakken opp mot Govdajàvri. Her er stien smal og steinete så vi måtte av syklene og gå opp bakken. Her la vi også inn den første korte matpausen. Som vi ser, jo høyere opp på fjellet vi kom, jo tykkere ble tåka. Litt synd, for jeg tror det er noen mektige fjell og mye fin natur å se på denne strekningen.

 


Våre to gode terreng-slitere .....i tåka :)

 

 
Her er vi nesten oppe på toppen av bakken.  Tove smiler, er alltid på godt humør og knallgod på å motivere og muntre opp alle rundt seg.

 


Ned mot Govdajàvri er det fine nedkjøringer. Vi tok skiltingen seriøst og senket farten i de bratteste unnabakkene.

 


På det flate partiet i Lavkadalen. Her er det fin grusveg og vi brukte ikke langt tid gjennom dalen.

 


Tåka lettet litt og vi la inn den andre matpausen og en ny kartkontroll.

 


Klar for siste del av løypa, ned mot Skibotndalen og videre etter E 10 et lite stykke.  På Lullesletta går løypa inn i terrenget igjen (heldigvis). Herfra sykler du resten av løypa på en bred sti og stedvis på en god grusveg. De to siste bakkene som vi fikk gå av sykkelen var ved Brennfjell og opp mot Fossemælen. Med tunge bein, var det bare å trille opp disse to relativt korte bakkene.

 


Lavkaløypa går gjennom et område hvor vannene er regulert. Jeg synes denne skiltinga var ganske så beskrivende og vi tolket den på vår måte.....Hvis du skal bade her, må du se opp for at det kan komme store menger vann, og du må løpe på glatte steiner.

Jeg har valgt og ikke beskrive antall kilometer og helt spesifikt hvordan løypa var. Hvis du ønsker å lese mer om dette, må du søke opp Lavkarittets hjemmeside hvor du finner løypeinfo m.m.

Til tross for et litt lurvete høstvær, ble det en riktig så fin sykkelopplevelse. Jeg hadde på forhånd hørt at dette er en tung sykkeltur, noe jeg kan avkrefte. Selvfølgelig er det tungt å sykle nesten 70 km over stokk og stein, men hvis man velger å gå de verste bakkene er dette en fullt overkommelig søndagstur for alle med litt over gjennomsnittlig kondis og terrengteknikk. Vi hadde to matpauser,  mange små pauser, gikk opp alle de bratteste bakkene og brukte omlag 6,5 t. (trimklassen for damer  i selve rittet bruker mellom 4-6 t).  Dette er en sykkeltur jeg kommer til å gjøre flere ganger, men da skal været være på min side, slik at jeg får naturopplevelsen med meg.

Takk Tove for en fin tur. Regner med du blir med når vi engang skal sykle Lavka en go`værsdag.

5 septemberdager i Lofoten, helt alene med telt, kajakk, sykkel og fjellsko......

To ganger tidligere har jeg vært i Lofoten og jeg har latt meg begeistre av dette fantastiske området.  Så når både Yr og Storm melder sol og knallvær ei hel uke - ble avgjørelsen tatt:  E fær te Lofoten, på ubestæmt tid, helt aleina !!!

Hittil har jeg  vært her på vår- og sommerstid, men denne impulsturen i september skulle bli en fin opplevelse av denne vakre delen av Nord-Norge i høstfarger.  Eneste avtalen jeg hadde gjort før turen var at jeg skulle møte en tidligere kollega, Stefanie, som bor i Svolvær og vi skulle på tur, en eller annen tur.

Så fredag etter jobb var bilen pakket med telt og alt nødvendig utstyr for å telte meg gjennom noen dager. Kajakken på biltaket, sykkelen bakpå stativet og gode fjellsko i ryggsekken - jeg følte meg kjempeklar for noen aktive dager. Jeg valgte å kjøre til Ørsvågvær, mellom Kabelvåg og Henningsvær og fant en høvelig campingplass som hadde teltplass helt nede på stranda. Jeg kom fram ganske sent på fredagskvelden så timene gikk med til å slå opp teltet, lage litt mat og sykle rundt og gjøre seg litt kjent i "nabolaget".


Vågakallen bader i kveldssol.

 

Lørdag startet med en sykkeltur inn til Kabelvåg for å handle litt mat og kjøpe et høvelig kart. Etter handlerunden ble kajakken satt på vannet og jeg padlet meg en tur mot Kabelvåg for å kikke meg litt rundt. På padleturen traff jeg to svenske gutter som hadde funnet ut at kajakk og klatring er en fin kombinasjon, for da kommer man til på steder ingen andre når.


Nesten helt stille på sjøen, varmt og behagelig. Vågakallen midt i bildet.

Etter padleturen hadde jeg avtalt med Stefanie at hun skulle vise meg litt rundt i Vågan. Vi ble enige om å sykle til Henningsvær, først etter E 10, så ta av og sykle gamle E 10 over Rørvikskaret.

 


Etter gamle E 10 over Rørvikskaret. Fin utsikt mot  Hopsåsen og Ørvågområdet. For å få enda bedre utsikt, satt vi igjen syklene på toppen av skaret og gikk et stykke opp mot Glomtinden.

 


Sjekk den utsikten.

Sykkelturen gikk videre til Henningsvær hvor vi selvfølgelig måtte på Klatrekafeèn for en kaffe og litt påfyll.


Noen velvalgte ord på ei blåmalt dør på Klatrekafeèn. På hjemturen tok vi raskeste veg, det vil si - gjennom Rørviktunellen.

På hjemturen ble jeg og Stefanie enige om ny tur neste dag. Så da søndagen rant med strålende sol, satt vi kursen mot Svolvær og topptur til Blåtinden (621 moh), Toppen er kanskje ikke så høy, men når du starter fra 0 og går rett opp, blir turen likevel ganske tung. Vi startet turen fra Røde Kors huset i Svolvær og her er det også godt med parkeringsplass. Jeg husker ikke hvor lang tid vi brukte, men tror det var i underkant av 2 timer.  Det er ingen luftige partier på vegen opp.

 


Når du står på toppen av Blåtinden har du en utsikt som bare tar helt pusten av deg. Ut i havet ser du Skrova, Stor Molla og Lille Molla og litt av Raftsundet.

 


Under deg ser du rett ned på Svolvær og Svolværgeita, som bare ligner en liten knaus.  Skrova ligger uti havet.

 


Innover Lofoten ser du en vegg av massive fjelltopper.

Det ble en helt fantastisk tur opp på Blåtinden. Stien opp er merket og lett å finne litt "bak i byen", Så er du i Svolvær og har noen timer til rådighet, kan jeg anbefale denne turen.

Mandags morgen dro jeg videre mot Stamsund. Kjørte Fv 815 for å se meg rundt å være turist. Flott område, og det ble mange små stopp for å nyte utsikten, sjekke kartet og holde utkikk etter fine campingplasser. Jeg fant et fint sted i Steine og her valgte jeg å bli ei natt.

 


Høststemning i Stamsund.

Jeg hadde avtalt med Leknes padleklubb at jeg skulle bli med på mandagspadlingen til klubben. Så på avtalt sted ved Storfjord grendehus møtte jeg Leknespadlerne. Vi dro ut til Steine og gikk ut derfra. Padlet litt rundt de mange øyene. Mennene jeg padlet med var veldig hyggelige og svarte velvillig på alle mine spørsmål om....hva heter det fjellet, hvor ligger det i forhold til....??

 


Fin kveldstur utfor Steine, nesten flatt hav, fin solnedgang og trivelig selskap - Hva mer kan man ønske seg?  Vi rakk akkurat å komme oss iland før mørket kom sigende.

 

Tirsdag morgen, og fortsatt like fint høstvær. Jeg fant ut at jeg skulle dra til den kjente surfestranda på Unstad. Hadde lest litt om hva man kunne gjøre på Unstad og funnet ut at det var en høvelig topp, Nonstinden (483 moh), som kunne være greit sted å gå.  Det var lett å finne fram til stien opp til denne toppen, og turen var overhode ikke luftig. Lettgått terreng, og fin utsikt fra toppen.


Unstadstranda er et kjent surfeparadis. Selv om bølgene ikke  var det helt store var det ganske mange surfere på stranda denne tirsdagen.

Dette var min tredje tur til Lofoten, og jeg fikk bare mer lyst å dra tilbake. Det er så mange steder jeg ennå ikke har vært, og så mange muligheter som bare ligger der og venter på meg. .

Har et lite ønske om en vintertur til Svolvær for å stå på ski - vi får se hva det blir til :) Denne langhelgen ble en fin høsttur som jeg kommer til å tenke tilbake på når mørketida snart kommer til nord. Sender varme tanker og takk til Stefanie og Leknesgutta som gjorde dagene i Lofoten til et minne for livet.

20.08.15 Topptur til Istind i Bardu i Indre Troms

Istind er med sine 1489 moh et kjent og kjært landemerke i Bardu og Målselv.

Når du kjører langs E6 er Istind et fjell øynene fort faller på, uansett om du er på tur nord- eller sørover.  Starten på vegen opp finner du ved å ta av E6 i Elverumskrysset (mellom Setermoen og Bardufoss, det står Øverbygd/Øvergård/Rundhaug på skiltet), deretter tar du av mot høyre ved Fjellstad. Etter noen kilometer (vet ikke nøyaktig hvor langt) finner du en stor asfaltert parkeringsplass på venstre side. Her ser du også Tindelva kommer ned.

Stien opp den skogkledde fjellsiden går på høyre side av denne elva, er godt nedtråkket og noen steder litt bløt og gjørmete. Tindelva gir deg også mulighet å fylle opp vannflaska.


Utsikt mot Heggelia og Bardufoss. Her er vi akkurat kommet oss opp den skogkledde fjellsiden og er iferd med å passere skogbandet. Normalt tempo-  og vi brukte omlag en time. 

Herfra ser du rett mot Istind og ryggen opp mot toppen. Stien er godt synlig og i tillegg merket. Når du begynner på selve fjellet følger du merkingen mot ryggen. Noen steder kan du se gammel og ny merking. Det lønner seg å følge den "nye" merkingen som går mer mot venstre på ryggen. Dette gjelder særlig i det bratteste partiet med løse steiner.


Etter 4 timer kunne vi endelig nyte utsikten. Her ser du innover Bardu og villmarka i Indre Troms.



Soldat-tagging ;) Istind er en populær topptur for soldater som avtjener førstegangstjenesten i Bardu og Målselv, noe alle navneskiltene på toppen viste.

 


Den obligatoriske toppfie`n.

 


Man føler seg ganske så liten når man står i slike omgivelser. Her ser vi rett ned på Vesletindvannet. Går man utpå ryggen, er det ganske så luftig. Vær obs på snøfonnene som ligger mot toppen, de kan rase ut, så jeg anbefaler alle å holde seg på fast fjell.

 


Blir aldri lei av å se dette vakre landskapet.

 


Turvenninne Anne i steinura. Bildet er tatt for å illustrere hvor bratt og steinete det i virkeligheten er.

 


På tur ned fikk vi med oss en nydelig solnedgang.

Vi brukte omlag 4 timer opp til toppen, da med en lang matpause og noen korte sjokolade-pauser. Ned brukte vi 3 timer, og da gikk vi litt på for å rekke ned før mørket kom. I andre beskrivelser av turen til Istinden er det skissert en tidsbruk på 8-9 timer.  Vi gikk opp i terrengsko (ble våt på beina), men hadde høye fjellsko til nedturen i sekken.  Vi hadde med flere liter drikke og stoppet ofte for påfyll av væske og energi (nøtter, sjokolade og brødskive) både på tur opp og likeså ned. På nedturen passet vi ekstra godt på å etterfylle med småmat og drikke. Det er når man er sliten og ukonsentrert at uhellene ofte skjer.

Vi fikk en kjempefin ettermiddag på Istinden, flott utsikt, en nydelig solnedgang og en fin turopplevelse. I tillegg er Anne med alle sine små vittige kommentarer og sitt flotte vesen et "krydder" å gå på tur med.  Takk Anne, for at du ble med meg på denne turen, gleder meg til neste topp vi skal prøve oss på.

Flott tur - anbefales til alle som liker utsikt og som liker å slite litt for å nå målet.

 

15.08.15 Topptur til Oteraksla i Storfjord

Oteraksla er med sine 1235 moh en fin topptur å ta når du har 3-4 timer til "fritt bruk" en lørdag ettermiddag. Fjelltoppen finner du  i Storfjord, innerst i Lyngenfjorden, og ligger inntil den mer kjente og bratte Otertinden. Oteraksla er til gjengjeld mer tilgjengelig og fullt overkommelig for de fleste. Parkering finner du ved å ta av til boligfeltet Oterbakken og kjøre grusvegen mot Stornes. Nærmere beskrivelse finner du på telltur.no. Parkeringen er godt merket og  er felles med fysaktur til Fallstokkbakken.

Første del av turen går på en skogsveg som etterhver blir en godt synlig sti. Stien er lett å følge til under det første bratte partiet ved steinura. Her er det ikke godt merket og du må egentlig bare prøve å finne ut hvor de andre har gått før deg. Hold bare godt mot Oteren slik at du unngår og måtte klatre over den første steinura. Ovenfor det første bratte partiet må du rett og slett bare prøve og finne deg et egnet sted å gå opp. Her finner du noe tilfeldig merking, men det er mellom 50-250 m mellom hvert merke så det er vanskelig å følge en trasè.

I fjellsiden du skal opp er det endel stein og ur. Mot toppen flater det ut og underlaget blir bedre å gå på.  Når jeg gikk denne turen var det sol og tørt vær, men vær OBS på at disse steinene vil være veldig glatte når de er våte. Anbefaler derfor gode fjellsko.


Utsikt fra toppen innover Signaldalen. Her ser du alle de "viktige" fjellene. Fremst kneiser Otertinden, til venstre Mannfjellet og Markusfjellet, til høyre Polvartinden og Vassdalsfjellet. Spissen bak Otertinden er Parastinden og den med flat topp helt bakerst er Pältsa. Litt av en utsikt med andre ord.

 

 
Fra toppen av Oteraksla ser du rett på majesteten selv, Otertinden. Legger du deg på kanten og kikker ned den stupbratte fjellsida kjenner du godt at det kiler i magen. Det er bratt, kjempebratt. Bak Otertinden ses Mannfjellet. Så ikke huset  mitt da det ble liggende bak Otertinden.



På toppen lå det ennå en fokkskavel. Denne henger på kanten og du bør ikke gå oppå den. (Jeg står på fast fjell, selv om det ser ut som jeg står utpå snøen).



Mot elveutløpet til Signaldalselva, Hatteng og utover Lyngenfjorden.


Mot Tverrdalen, Rieppi, Gurgelavannet, Storvasstinden og Piggtinden i Balsfjord kommune.

 


Oteraksla er merket som svart løype og det er 4,3 km til toppen. Jeg brukte omlag 3 timer opp, men da rotet jeg fælt med å finne både stien, merkingen og den letteste vegen opp.

På nedturen mistet jeg merkingen og gikk meg fast i et flåg, måtte snu og gå opp igjen før å finne en annen veg ned. Med tanke på den elendige merkingen var jeg sjeleglad at det ikke kom tåke mens jeg var på toppen.  Jeg møtte 5 andre på denne turen og alle savnet en bedre og mer logisk merking. I ettertid har jeg fått tilbakemelding på at flere har mistet stien og slitt med å finne vegen ned.

Toppturen til Oteraksla er en veldig fin tur, som ikke er spesielt krevende, og utsikten fra toppen er storslagen. Turen er med i  "Ti På Topp" i Storfjord kommune og burde derfor vært merket på en forsvarlig måte. Med tanke på at dette er et organisert tilbud i et folkehelseperspektiv burde turen stanses/tas ut av programmet  inntil merkingen er på plass.

GOD TOPPTUR :)

Spørsmål kan rettes i kommentarfeltet eller pm på Facebook. Du finner meg ved å søke på Aud E. Nystad.

Lik og del  gjerne innlegget mitt :)

11.08.15 På terrengsykkel opp til Nattmålstinden på Senja

Nattmålstinden (552 moh)  ligger ved Grasmyrskogen på Senja. Ta av fra Fv 86, mot Fv 229 og kjør helt til du kommer til skilting mot Tverråsen. Her tar du av og etter noen hundre meter kommer du til parkeringsplassen. Det er et gammel militærtanlegg på toppen av fjellet og grusvegen opp er kjempefin å sykle på. Fra parkingsplassen er det 7,45 km jevn stigning opp til toppen. Omlag halvvegs er det et lite flatt parti. Standarden på grusvegen er fin og det var ikke nødvendig å gå av i noen av bakkene.


Fin utsikt fra toppen av Nattmålstinden, her mot Gisundbrua.

Turen opp til toppen tok ca 1 time i et rolig tempo. Fin tur, grei grusveg, ingen bratte bakker, fin utsikt fra toppen - Anbefales :)

På terrengsykkel over fjellet fra Peerajarvi-Keinovuopio-Kummavuopio-Pältsa-Gappo og hjem til Nystad i Signaldalen

En drøm jeg har hatt er å kunne sykle terrengsykkel over fjellet fra Finland, via Sverige , inn i Norge og hjem til Signaldalen. Ideen kom litt mer fram sist vinter da jeg gikk på ski fra Pältsa til Gappo og så de fine moreneryggene. Jeg nevnte dette for Tove, som var i samme turfølge, og hun meldte straks sin interesse. Tove er ingen "hvem-som-helst"  på sykkel, i 2010, syklet hun Nordkapp-Lindesnes i sommerferien. Så bedre sykkelkompis kunne jeg ikke fått. Litt reseach, og utspørring av noen jeg kjenner som har gjort turen før, kartstudier og alternative logistikkløsninger ble gjort noen uker før turen.  Vi valgte å ta bussen som går fra Tromsø til Rovaniemi. Tove gikk på i Tromsø, og jeg på Oteren.  Dette var egentlig genialt for vi skulle jo sykle hjem til huset mitt  i Signaldalen. Det gikk helt greit å ta syklene på bussen, og sjåføren var hyggelig og hjelpsom. Vi hadde  satt av 4 dager til turen, vi skulle kose oss over fjellet, og gå en topptur på lørdag. Dette skulle ikke være en "førstemann-over-fjellet-tur".

 

TORSDAG 16.07.15:  FRA PEERAJARVI I NORD-FINLAND TIL KEINOVUOPIO-KUMMAVUOPIO OG PÄLTSA I NORD-SVERIGE

 


Startselfie....veldig viktig :) Dagens første etappe gikk via Peerajarvi til Kummavuopio, en strekning på omlag 12 km på fin grusveg. Strålende sol og fint sykkelvær, men mørke skyer foran oss så ikke lovende ut. Vi merket at det var endel mygg, men ikke mer enn hjemme (på en måte).



Vegskilt i Keinovupio


På grusvegen mellom Keinovuopio og Kummavuopio.  Myggene begynner å bli temmelig hissige.

 


Den nord-samiske bygda Kummavuopio er fraflyttet. Husene brukes som feriehus og som hytter til reindriftsutøverne i området. Vår mistanke om regn i lufta viste seg å være rett. Kort tid etter at vi kom fram høljeregnet det. Vi var heldige og fant et hus med ei fin overbygd trapp hvor vi søkte ly. Og her satt vi i da altså værfast i to timer, spiste, studerte kartet og slåss med mygga. På med regntøy og ut i turens mest våte og myrete område.

 


På veg mot neste planlagte stopp, den åpne reingjeterhytta i Làireguoika. Mygga ble bare mer hissig og når vi stoppet var det "svart" rundt oss.Vindvottene, som vi ikke trodde vi kom til å få bruk for -  kom godt med.

Mellom Keinovuopig og Kummavuopio er det lagt treklopper over de endel myrer. Men siden det hadde regnet mye og snøsmeltinga var sen i år, lå store deler av kloppene under vann. Dette innebar at de var farlig glatte og at det ikke gikk an å sykle over - det ble mye trasking ved siden av sykkelen. Og enda mere mygg.....

 


Etter uvist hvor lang tid vi brukte, kom vi endelig fram til gjeterhytta, gjennomvåte, sultne, tørste men ved godt mot. Gjeterhytta var ren og det var fredelig å sitte inne å spise ......uten mygg.

 


Etter at vi hadde spist mente Tove det var på tide men en oppmuntring og dro en prosecco opp av sykkelveska. Resultat - stemningen steg :) 

Nytt regnskyll og vi ble sittende en time i hytta før vi la iveg den siste biten mot Pältsa. Mindre myrer her, så nå ble det mere tid på sykkelsetet.

 


God utsikt mot fossen ved Pältsa og endelig kunne vi skimte bygningene på Pältsa i det fjerne.

 


Framme ved Pältsa og vi kunne snu oss og nyte synet av Kummadalen, hvor vi hadde slitt oss fram gjennom myrer og mot mygg, millioner av mygg. Ei strekning på 34 km, 9 timer og en hel boks myggspray.

Det viste seg at stugverten (nesten alle svenske turistforeningshytter er bemannet) hadde varmet opp badstua og badevann i tilfelle noen fjellfarende kom forbi. Søkkvåte, småkalde og fulle av myggspray var vi OVERLYKKELIGE over å kunne ta en "dusj".  I tillegg var vi alene på hytta, så vi fikk riktig boltret oss. Stugverten satte på varmen på tørkerommet og fikset og ordnet alt så fint for oss.

 


I og med at dette skulle være en sykkeltur med høy kosefaktor bestå dagens hovedrett av Real turmat med en smørklatt og dertil passende drikke. Vi livsnytere og slitere teller ikke  gram når vi er på tur, og det skal da nevnes av både ryggsekken og sykkelveskene var mer enn tunge.

 


Glødende magisk kveldshimmel mot Pältsafjellet.

 

FREDAG 17.07.15: FRA PÄLTSA OVER GRENSEN TIL NORGE OG GAPPOHYTTENE

 


Glade, opplagte og klare for en ny dag på sykkelsetet.

 


Tror stugverten var litt lei seg når vi dro, for han gikk foran oss og  tilbydde seg å være fotograf ;) Været var bra når vi startet, men mørke skyer foran oss lovte ikke godt.

 


Syklingen mellom Pältsa og Gappo foregår i hovedsak på den mektige moreneryggen.

 


Grus på toppen, gress på sidene.

Etter omlag to timers sykling og trilling begynte mygga å bli overhissig igjen - selvfølgelig fordi  regnet kom, ikke litt - men det "bøtta" ned.  Heldigvis hadde jeg tatt med meg en tarp, så vi fant en stor stein  la tarpen inntil, og krøp under. Tid for påfyll av energi og litt mat. Da det regnet som mest dro den geniale turmotivatoren Tove opp nok en prosecco som vi kosa oss med. Vi var nok litt av et syn der vi satt sammenkrøket og småfnisende under tarpen, i høljeregnet, og skålte i prosecco.

 


Etter litt over en time opphold under tarpen, var det på hjulene igjen. Her fra en av de mange motbakkene på moreneryggen. Med tung oppakning både på ryggen og sykkelen er våt og tung grus ikke alltid lett å sykle i.  Da vi kom til det steinete partiet ved Gàhppojàvri (det lange vannet rett før du passerer grensen inn i Norge) måtte vi trille syklene et stykke.

 


11 km, 5, 5 timer og en halv boks myggspray senere skimtet vi Gappohyttene i tåka. Når man plutselig ser målet kommer kreftene tilbake. Vi tok inn på Gamle Gappo og fikk hele hytta for oss selv denne natten.

 

LØRDAG 18.07.15: FRA GAPPO  TIL ROGNLI - NYSTAD I SIGNALDALEN

 


Lørdag, blikkstille, duskregn og tett tåke rundt Gappotunet. Planen var å gå en topptur opp på Parastinden, men tåka ville ikke lette. Avgjørelsen ble tatt i fellesskap og vi bestemte oss for å sykle ned Parasdalen til Rognli og videre hjem til Nystad i Signaldalen.

 


Vi fulgte den merkede løypen, eller rettere sagt trillet oss nedover mot Rognli og passerte kjennemerket  "Nåla".

Vi skulle valgt 4-hjulingsvegen istedenfor, da den er bedre å sykle på (har jeg hørt i ettertid). Det gjorde ingenting av det ble mye trilling, vi hadde god tid, hele dagen foran oss.

 


Våre helter fortjener en avkjøling på snø, som det forøvring er mye av i fjellet denne sommeren.

 


I-MÅL-SELFIE...hjemme på Nystad :) Glade, fornøyde og stolte. Fra Gappo til Rognli er det 12 km og fra Rognli til Nystad nye 12 km og vi brukte 3,5 timer på distansen.

 

Avstander:

1. dag: Peerajavri-Kummavuopio ca. 12 km  - Kummavuopio-Pältsa ca. 22 km. Lengde ca. 34 km.

2. dag: Pältsa-Gappo ca. 11 km. 

3. dag: Gappo-Rognli ca. 12 km - Rognli-Nystad ca 13 km.Lengde ca. 25 km.

Total lengde på hele turen,  ca. 70 km

Kart: BD1 Treriksröset-Rostojàvri dekker hele turen.

Kort oppsummering av turen:

-   Vi valgte det vanskeligste og minst egnede tidsrommet (midten av juli) for denne turen. Snøsmeltinga gikk sent i vår og det er mye vann i fjellet og på myrene. I tillegg hadde det regnet endel i forkant av turen  og under turen. Mye regn i juli gir fart på mygglarveklekkinga og det betyr at når du stopper opp er det "svart" rundt deg. Veldig plagsomt, og helt klart ikke noe for personer som ikke tåler mygg/myggstikk. Mye vann over myrene og på trekloppingen gjorde sitt til at de ble veldig glatte, slik at vi ikke torde sykle over. Vi hadde ikke med sykkelsko, men valgte å sykle i ankelhøye vanntette fjellsko. Fjellskoene fungerte fint, og vi holdt oss rimelig tørre på beina.

+  Dette var ingen "frøkentur" men vi klarte å gjennomføre turen uten skader på oss selv og syklene, med humøret på topp og høy kosefaktor hele tiden. Til tross for mye trilling og millioner av blodtørstige mygg.

Denne turen er helt klart en tur jeg vil gjøre om igjen, men da i slutten av august/ begynnelsen av september, og helst i en periode uten mye nedbør og med ei værmelding som kun viser ei stor gul sol. Da blir jeg nok også å ta med minimalt med klær og mat, altså minst mulig kilo på sykkelen. Vi syklet på terrengsykler, og disse prøvde vi å skylle av gjørme og sand i de bekker og elver hvor det lot seg gjøre.

Ta gjerne kontakt om du har spørsmål om turen !        

Sender varme tanker og et stort takk til Tove. Tove`s oppfinnsomhet på alt som kan motivere og gi god stemning undervegs, gjorde denne turen til en opplevelse jeg kommer til å huske.

En drøm må man ha - en drøm skal være noe å strekke seg etter - og en drøm som går i oppfyllelse gir glede og inspirasjon............ til nye drømmer.

Toppturhelg på Senja - Keipen, Grytetippen og Husfjellet

Hørte her om dagen at når en ting er gjort to ganger er det å anse som en tradisjon, og dermed er toppturhelg på Senja med godeste og snilleste Gunnlaug nå å anse som en tradisjon. I fjor startet vi feriene våre med å gå 3 topper på 3 dager. I år er vi litt snillere med oss selv og går 3 topper på 2 dager.......

LØRDAG: KEIPEN OG GRYTETIPPEN

Lørdagen rant med kjempefint toppturvær - sol, klart og litt vind. Vind er kjekt for å holde klegg, fluer og mygg borte. Keipen og Grytetippen ligger innerst i Ørnfjorden. Vi startet ved Mefjordbotnvatnet på Mefjordeidet og fulgte den delvis oppgåtte stien opp på høyre side av elva. Dette området er vått, glatt og stedvis gjørmete. Vanntette fjellsko er derfor et must. Siden Gunnlaug har vært her mange ganger før, så jukset vi litt og hadde terrengsko i sekken. DIsse tok vi på når vi ble lei av å gå  i fjellskoene, og når det var tørt nok.


På tur opp mot Keipen måtte vi passere endel store snøfonner. Heldigvis lå disse fonnene akkurat der det normalt er ur og store steiner. Litt lettere å gå på snø....og så mye morsommere :) Likevel måtte vi gjennom en god del ur og steinete partier.

 


Keipen og Grytetippene ligger i akkurat passe avstand fra hverandre, og det passer derfor veldig bra å gå begge toppene når du alt er der. Når du har slitt deg opp den første blaute delen, passert ura så kommer du opp på kanten og kan nyte den flotte utsikten. Her ser vi rett ned på Husøya (som mange husker fra tv- serien "Da damene dro").

 


Endelig på toppen av Keipen, Senjas 5. høyeste fjell med sine 938 moh. Fra toppen er det en flott utsikt og vi ser både Hekkingen (midt i bildet) og Håja på Yttersida av Kvaløya (til høyre),  Brensholmen og Gisundet.  Vi nådde toppen etter omtrent 2,5 timer med normalt tempo.

 


DEN utsikten. Ørnfjorden med Husøya til høyre og Segla og Mefjorden til venstre.

 


Litt luftig utpå kanten.......

 


Det er helt lov å legge seg litt nedpå. Man kan bli utslitt av mindre enn dette.  Etter en liten matbit og bytte til terrengsko startet turen ned mot skaret og ny fjellside- denne gangen opp mot Grytetippen.

 


Ingen kan vel klage på utsikten fra Grytetippen, 890 moh.  Husøy til høyre og Fjordgård til venstre. I tillegg ser man litt av bygdene Mefjordvær og Senjahopen (utenfor bildet).


"Rosa støy" i landskapsbildet ;) Høyeste spisse topp rett fram er Segla. Mefjordvær og Senjahopen helt til venstre i bildet.

På turen møtte vi en familie med 4 råspreke ungdommer som jogget opp til begge toppene. I joggesko - som så veldig tørre ut.....  De hadde gått opp fra tunellen ved Mefjordbotneidet og kunne fortelle at der var det tørt og fint. Bare et tips til de som tenker seg opp på Keipen og Grytetippen.

Denne turen er jevnt bratt hele vegen, med et lite platå før man begynner å gå gjennom ura under skaret. Gode og vanntette sko er et must. Belønningen er en fantastisk utsikt i alle retninger. Vi brukte omlag 5 timer på hele turen og gikk da  i normalt tempo, stoppet mye, pratet mye og hadde ei god lang matpause.

 

SØNDAG: HUSFJELLET

Siden været var helt supert, ble søndagens tur lagt til Husfjellet. Jeg var på Husfjellet helgen før, da i tett havtåke, og absolutt ingen utsikt. Noen av Gunnlaug turvenner skulle gå opp og vi hev oss med. Det ble en fin gruppe på mange store og noen små, som tok fatt på turen. Jeg har skrevet om Husfjellet i en tidligere innlegg, så mer utfyllende opplysninger om tid og terreng finner du der.


Endelig fikk jeg se Okshornan fra der de tar seg best ut - fra toppen av Husfjellet. Og som vi ser av bildet - vi var ganske mange, men alle fikk sitteplass på toppen.

 


Utsikt mot Bergsfjorden med de mange øyene.  Teisten midt i bildet og Andøya lengst bak.

 


Ved siden av platået på Husfjellet er det en fjellformasjon som bare innbyr til å gå ut på. Litt luftig, men verdt turen.

 


Under meg ligger Steinfjorden, midt i bildet Ersfjorden og de flott Okshornan (også kalt Djevelens tanngard). Min andre tur opp på Husfjellet ble det som må kalles en skikkelig opptur - bedre utsikt skal man lete lenge etter.

 

Ei helg med Gunnlaug som guide,  turvenn og motivator er noe jeg setter veldig stor pris på. Jeg er glad vi nå kan kalle toppturhelga vår for en tradisjon. Gunnlaug er råsprek,  og jeg halser etter så godt jeg kan, mens hun stadig forteller meg at NÅ er vi snart på toppen. Etter turene feirer vi oss selv, koser oss med sprudlevann og god mat. Takk Gunnlaug - du er aller tiders.

Kjenner at jeg allerede gleder meg til neste år :)

10.-12.07.15 Ei helg på Eventyrøya Senja - med telt, sykkel og topptur til Husfjellet

Endelig sommerferie - og hva er vel bedre enn å starte ferien på favorittplassen min - Senja.

Telt, turutstyr, sykkel og fjellsko ble pakket og jeg var klar for alenehelg i telt. Hadde egentlig ingen planer om hvor jeg skulle telte, men bilen kjørte nesten av seg selv mot Bergsfjorden. Første stopp for å sjekke ut forholdene var Morrvika. Her hadde en familie fra Tromsø slått opp lavvo og var igang med grilling når jeg kom. De hadde ingenting imot å få meg som "teltnabo" så andrevalget Ballesvika ble ikke et alternativ denne gangen. (Selv om midnattsola er mye finere fra Ballesvika enn fra Morrvika).

 

 

Junikveld.... og bare så vakker kan en solnedgang i Bergsfjorden kan være.


Fredagskvelden gikk med til å sette opp teltet og pakke ut/- opp turutstyret. Det ble likevel tid til en liten sykkeltur til Hamn, litt bålkos med naboene før jeg krøp nedi soveposen.

 


Litt speilvendt, men dette er altså Bergsfjorden.

Lørdag kom med tåke på toppene og litt vurdering fra- og til - hva og hvor..... Det hele endte med at jeg ble med ei venninne fra Hamn til FInnsnes på Cafè. Det kan man også gjøre når man er på telttur og venter på opplett i været. Tilbake i Morrvika på ettermiddagen og NÅ hadde tåka lettet.

Klar for tur - opp på Husfjellet. Turen opp til Husfjellet starter på Skaland. Stien begynner ved Skaland kirke og her finner du også parkeringsplass. Den første del av stien går over myrlendt terreng og vanntette sko er å foretrekke. Over skoggrensa går stien over ei myr som er delvis kloppet.

 


Utsikt over alle øyene i Bergsfjorden. Tåka ville ikke helt slippe taket på de øverste toppene.Når du ser alle disse øyene så skjønner du at dette er et padleparadis med hvite strender og turkisblått hav.


Et stykke under toppen møtte jeg to personer på MTB ned fra Husfjellet. Må bare føye til at å sykle opp- og ned Husfjellet er for viderekommende stisyklister.

 


Det skal vistnok være en fin utsikt fra Husfjellet mot de berømte Okshornan. Men dette var alt jeg så av Okshornan - tåka kom sigende og la seg rundt toppene på yttersida. (Bilde av Okshoran finner du lengre ned i artikkelen)



Like under toppen. Tåka er tykk som grøt og jeg så  absolutt ingenting. Møtte flere personer som hadde snudd før toppen, men jeg bestemte meg for å prøve å komme meg opp.


Jeg kom meg helt oppå toppen - Her skimtes toppen et sted i tåka - nyt utsikten ;)

 


Skiltet hadde nok trengt en liten "oppfriskning". Husfjellet rager 635 moh og turen opp tok 1,50 t. Total tidbruk på hele turen var 3 timer. Stien er lett å gå og det er ingen luftige partier (i mine øyne) på denne turen. Litt smalt å komme seg utpå toppen og her er det kanskje ikke plass til så mange av gangen. Møtte folk fra flere nasjonaliteter denne kvelden, og alle var veldig hyggelige og pratsomme. Bare gode ord å høre og alle var like begeistret over den vakre Senja-naturen.

 


Da jeg kom ned fra Husfjellet hadde mine teltnaboer vært ute og padlet kajakk rundt de nærmeste øyene. Det ble bål, grilling og prat uti de sene nattetimer. Hvem kan legge seg når sommerkvelden viser seg fra sin beste side, blikkstille og midnattsol.

Søndag og tid for å pakke og dra hjem. Men først skulle jeg leke turist, kjøre rundt og sykle litt.


Første stop: Utsiktspunktet "Magasuget" for å ta det tradisjonelle go`værsbilde over Bergsbotn.


Andre stopp: Tungeneset - her med Okshornan i bakgrunnen. De jeg skulle sett fra Husfjellet i går kveld.



Tredje stopp: Den hvite Ersfjordstranda.


Fjerde stopp: Senjahopen. Herfra syklet jeg ut til Mefjordvær og tok meg en liten pause ytterst på moloen.

Femte stopp ble kaffe og is hos ei god turvenninne på Gibostad hvor nye turer ble diskutert og planlagt.

Etter ei fantastisk flott helg på Senja kan jeg senke skuldrene og starte ferien.

Stemningsbilder fra Midnight Sun Experience 2015 - Verdens vakreste padleeventyr

Fikk med meg 3 dager under årets MSE. Godt vær, god stemning og herlige folk i tørrdrakt.

På MSE treffer jeg gamle padle-bekjente, blir kjent med nye padlere og lærer egentlig veldig mye. Her snapper man opp gode råd og får kyndig veiledning hvis man ber om det. Har skrevet om konseptet MSE tidligere så nå legger jeg bare ut noen stemningsbilder.


Selvlagde padlevotter i tovet ull.

 


Kajakker mot ei kritthvit strand - vakkert :)

 


Fra fredagens tur fra Sommarøya mot Edøya.

 


Pause med mat og drikke på Edøya.

 


Fra lørdagens hinderløype-konkurranse.

 


Fra søndagens tur til Lille Sommarøya.

 


Trivelige padlejenter fra Tromsø.

Litt luksus skal man unne seg, så i år lot jeg teltet være igjen hjemme og bodde i rorbu sammens med 3 glade padlere fra Tromsø. Det som blir spennende er å se hvor neste års MSE blir arrangert. Vi ses :)

 

 

26.06.15 Topptur til Fugltinden i Balsfjord

Balsfjord Turlag, som er et aktivt lokallag under Troms Turlag, arrangerer årlig flere turer rundt om i kommunen (og noen turer utenfor kommunegrensene). En tur som er "fast" på programmet, er midnattssoltur til Fugltind (1033 moh). Fugltinden ligger rett ovenfor Tennes og er et synlig landemerke i den indre delen av Balsfjorden.

Jeg har vært på Fugltinden før, i slutten av april 2013, da på ski. Dette skulle bli min midnattssoltur :) Så denne fredagskvelden/natta mellom hjem nr 2 i Målselv og hjem nr. 1 i Signaldalen bestemte jeg meg for å hive meg med på turen. Nøyaktig kl 0745 sto jeg parkert på avtalt sted på Sandøyra i Malangen, klar for å tå på topptur midt på natta. Det skulle vise seg at vi var 12 personer som møtte opp for å gå denne turen. Spesielt artig var det å møte "kjentfolk" fra Senja Turlag, som hadde kjørt helt fra Sørreisa.

 


Her har vi Fugltinden, pakket inn i tåke. Som vi ser, vil ikke vinteren helt slippe taket, og det er ennå masse snø i fjellene.


Utsikt mot Balsfjorden.

 


Da vi hadde passert skoggrensa møtte vi ganske store mengder snø. Egentlig var det veldig greit fordi den er fortsatt så hard at den bærer godt. Det var ganske mye smeltevann innover fjellet, men vanntette fjellsko og gamasjer holder føttene tørre og varme.

 


Etter ca 3 timer gange gjennom skog, fjell og snø,  kom vi opp på toppen. Tåka lå tykk og vi forsto at midnattssola ikke ville vise seg denne natta.


En i turfølget hadde med seg ski, og det er jo riktig kjekt når de 4 hundene til en annen i følge skulle bindes på toppen.

 


Varden på toppen.

 


Her har vi hele gjengen på toppen, 12 glade toppturentusiaster fra inn - og utland :)

 


På turen ned fra toppen klarnet det litt opp og midnattssola lyste så fint på noen fjelltopper innover Malangen. Her ser du Eva og meg, og hvis du synes vi står litt på skrå, så er det fordi det er så himla bratt og glatt.

Vi startet fra Sandøyra litt over kl. 20.00 og nådde toppen etter omlag 3 timers gange. Fra parkeringen opp til toppen er det ca. 7.65 km. Totalt tok turen ca 5 timer, og det ble derfor ganske sent før jeg kom meg i seng den fredagsnatta. Men hva gjør vel det - det er jo sommer og lyst døgnet rundt.

Hvis jeg skal være ærlig å bedømme dette fjellet, så synes jeg vinterturen på ski var hakket bedre enn sommerturen. Uansett så er Fugltinden et lett tilgjengelig fjell, overkommelig for de fleste og et toppers turmål - både sommer og vinter. Har en liten mistanke om at det blir flere turer til dette fjellet i framtida.

Ønsker å sende en takk til turleder Leif Petter og alle de trivelige folkene som var med på denne turen.

20.06.15 På sykkel opp Lavkarittløypa i Kitdalen/Norddalen

Har blitt veldig glad i å sykle på skogveger, stier og utenfor allfarveg. Så nå, som snøen snart er iferd med å takke for seg, er det bare "å hive seg på hjulene". Denne lørdagen hadde jeg egentlig ingen planer, men da jeg så Inger L`s bilder på facebook fra Norddalen, ble det plutselig fart på pedalene.
Hvert år i august arrangeres Lavkarittet, et terrengsykkelritt i Storfjord, med start på Hatteng, opp Kitdalen, videre innover Norddalen over fjellet ned til Skibotndalen og målgang i Skibotn. Jeg har alltid hatt lyst å sykle denne løypa, så nå var det bare å hive seg på en liten reko-tur for å se hvor langt jeg kom innover fjellet.

Parkerte bilen øverst i Kitdalen og startet på skogvegen oppover Norddalen. Bred fin skogveg, noe stenete partier og noen bratte bakker, men tørt og fint....enn så lenge. Hadde kun med meg hybridsykkelen og den er ikke egnet til slik stisykling, så jeg var litt spent på hvor langt dette kom til å gå.....


Det gikk veldig fint de 5 første kilometerne, men så møtte jeg snø.......masse snø. Ca en meter snø lå over løypa. Fin utsikt nedover mot Kitdalen. Grønn skog i lavlandet og svart skog her jeg måtte snu. Nesten som en slåsskamp mellom sommer og vinter, men utrolig vakkert.


Så det var bare å nyte utsikten, kikke på alle de mektige fjellene og starte på nedturen.

 


Utsikt til mektig fjell gjennom sykkelhjulet.

 



Nedturen gikk riktig fint. Måtte av sykkelen de bakkene som var mest stenete og bratte, men kom helskinnet ned til parkeringen - Svett, glad og fornøyd.
Nå er det bare å vente noen uker, så blir det ny sykkeltur over fjellet :)

29.-31.05.15 Arctic Womens Playground - Padlesymposium for jenter som padler havkajakk

Arctic Womens Playground - (AWP) ble denne helga arrangert for andre året på rad. Bak AWP står to driftige, superflinke og kreative Tromsø-damer, Monica og Hege. Arrangementet foregår på Sommarøya Hotell utenfor Tromsø. En idyllisk øyverden med mange holmer, skjær, turkisblått hav og kritthvite strender.  Ren sydhavsidyll, sett bort fra temperaturen i sjøen. Her innkvarteres vi i rorbuer, hotellrom eller telt - alt etter eget ønske.

AWP er en møteplass for kajakkjenter i alle aldersgrupper, former og fasonger. Her møtes vi for å lære mer om vår felles hobby -padling, utvikle flere ferdigheter, flytte grenser, inspirere og utvide vennekretsen. Konseptet er bygd opp rundt flere spennende workshops som vi på forhånd hadde meldt oss på. Workshops om bølgesurf, rockhopping, grønlandsrulle, riskikominimering, ulike padleteknikker og veiledning om hvordan man skal kunne utvikle seg videre innen padling. Alle workshop bygger på egen erfaring og gir den enkelte padler et utgangspunkt å jobbe videre med. Alle er på sitt nivå, nybegynner eller erfaren og alle har noe å lære eller lære bort. Her blir alle sett, alle blir inkludert og alle blir tatt vare på.

Instruktørene som var blitt hentet inn er i særklasse innenfor sine spesialiteter, Justine fra Wales, Jannie og Pernille fra Danmark, Lidun og Mia fra Norge. Alle superflinke, jordnære og med mye å lære bort.

Fredag: Obligatorisk frammøte hvor alle instruktørene og arrangørene ble presentert. I tillegg ble Guro og hennes lille filmteam presentert. Guro holder på å lage en film om jenter som padler kajakk i det høye nord og skulle følge oss "nært og fjernt" hele helgen. Etter en kort innsjekking i rorbuer og telt, var det klart for felles økt med kamerat- og egenredning. Kvelden ble avsluttet med felles grilling, i ett alldeles nydelig vær - blikkstille og midnattssol.


Stranda utfor hotellet på Sommarøya som var utgangspunket vårt. Her er vi klar for første økt.



Filmskaper Guro sto, krøp, lå, satt og padlet rundt oss hele helgen. Det var bare å venne seg til at kameraet plutselig var rettet mot enn. Litt uvant til å begynne med, men bare morro etterhvert.



AWP var så heldig å få til ei treningsøkt med redningshelikopteret. Tre damer ble plukket opp av vannet og fraktet i land. Vi andre fikk en grundig gjennomgang på forhånd, og fikk se det hele fra sidelinja.



Kvelden ble avsluttet med bålet, felles grilling, latter og mye moro. - i midnattssol selvfølgelig. Her treffer man gamle kjente og kjære og stifter nye bekjentskap.

 

Lørdag:  De som ønsket en frisk start på dagen kunne komme på felles yoga kl 0700, og i følge instruktøren, Silje fra Yoga borealis, var det mange deltakere.  Det ble også arrangert uttøyningsyoga på ettermiddagen og ny yogaøkt på søndag morgen. Yoga og kajakk er en fin kombinasjon, da smidighet er en god ballast å ha med seg i kajakken.

Ellers var det "klar i kajakk kl. 0900" til de ulike workshops. Jeg hadde valgt bølgesurf med Justine som første økt og grønlandsrulle med Mia som andre økt.


Bølgesurf med Justine. Med et nesten flatt hav måtte vi lete litt rundt før vi fant noen skjær hvor bølgene brøt slik at vi fikk prøvd oss.



Etter lørdagens fellesmiddag holdt Justine et miniforedrag, viste bilder og film fra hennes mange og spektakulære ekspedisjoner verden rundt.
Hun er rangert som en av de 20 største eventyrere i England og hennes siste ekspedisjoner er det også blitt laget dokumentar om.  Hun elsker kajakksurf og  har representerte England i vm -kajakksurf. Justines herlige og smittende latter hørtes tidlig og sent :)


Søndag: Jeg hadde valgt fortsettelse av grønlandsrulle med Mia som instruktør. Grunnen til det er at jeg klarte knekke rulle-koden i fjor sommer, men har mistet den i løpet av vinteren. Til min og Mia`s store glede er den nesten tilbake, og jeg har bestemt at den skal sitte innen høsten kommer.



Øvelse gjør mester. Litt "juksing" med åreflottør, men pyttsann det er lov.



Sånn ser et førtitalls padleglade damer ut etter tre dager med inspirasjon, læring og sosialt samvær.

Dette var mitt andre symposium, og garantert ikke det siste. Denne helgen ga meg enormt mye på det padletekniske  plan. Og når man i tillegg får en trygg og sosial ramme rundt det hele, så blir opplevelsen så mye, mye større. Jeg kokte over av positiv energi :)


Takk til Hege og Monica som gjør en fantastisk jobb med å arrangere og utvikle dette unike konseptet.

Takk til dyktige og flinke instruktører. Takk til alle glade og inspirerende padlejenter.

Vi ses til neste år, jeg gleder meg allerede.

23.-25.05.15 Padlesamling på Leknes i Lofoten

Pinsehelg - med en ekstra  fridag gir muligheter til en litt lengre tur. Så når mine gode padlevenner fra Lyngen inviterte meg med på padlesamling i Lofoten, kunne jeg jo ikke si noe annet en JA.

Så Off We Go, fredag ettermiddag - etter 6 timers kjøring kunne vi endelig rulle inn på gårdsplassen til Martin. Martin bor på Offersøya noen kilometer utfor Leknes og er mannen bak Padling i Nord. Denne pinsehelgen åpnet han huset sitt for padlere, og vi var 15 store og små som hadde BaseCamp her. Lyngsværingene bodde i campingvogner og bo-biler, andre bodde i bilen, noen i telt og noen innomhus. Jeg var kjempeheldig og fikk "lillerommet" - kjempeglad for det :)

 


Fredag ettermiddag. Rett utfor Henningsvær på tur mot Leknes.

Dette er min andre tur til Lofoten. Den første var ikke noe å skrive om, den regnet og blåste bort. Men denne helgen var værmeldingen på vår side og det skulle vise seg at vi fikk både regn, vind og sol. Mest sol :)

 


Sånn ser det ut når flere biler, en bobil og to campingvogner er plassert på en smal gårdsveg.

 


Lørdag og gjengen har kommet seg i kajakkene og fått padlet noen kilometer. Vi gikk ut fra huset til Martin med kurs mot Nappstraumen. Vi hadde så smått tenkt å prøve oss, men vinden økte og noen av ungdommene følte seg slitne. Så etter en kort rast, bestemte vi oss for å padle tilbake og legge kursen innover Offersstraumen. Jeg, Jo og Lasse dro litt uti straumen for å prøve oss litt - artig :)

 


Mot Nappstraumen.

 


Søndag og tur til Valberg. Sorte, regntunge skyer ligger utover Valbergøyene. Det eneste negative med mye regn er at det blir litt vanskelig å få til et skikkelig bål.

Nå hadde fire nye padlere med masse erfaring kommet til gruppen, og her ble det gitt gode råd. Vi delte gruppen i to, en gruppe som ønsket turpadling rundt øyene og en gruppe som dro ut mot brottene. Jeg og tre andre valgte brottsjø-gruppa, og med Marian og Tom Einar som kjempegode veiledere ble det en artig og lærerrik tur. Her fikk man prøvd litt på kreftene - Kort oppsummert: Artig :)

 


Etter nærmere to timer mellom brott, skumle steiner og svaberg padlet vi inn til de andre som hadde gått iland på ei av de mange øyene utfor Valberg. Etter å ha spist medbrakt matpakke gikk turen inn mot parkeringen. Men før vi gikk i land var det rull og tull, og øving på eskimorulla som har rusta bort iløpet av vinteren. Selv med Tom Einars tålmodige forklaringer og veiledninger, så fikk jeg den ikke til. MEN, målet er at den skal sitte iløpet av denne sesongen.

 

 


Sånn ser ei klessnor ut når padlere skal tørke utstyret sitt.

 


Mellom Leknes og Svolvær (husker ikke hvor).


Det har  vært ei fantastisk koselig og lærerrik padlehelg. Og som seg hør og bør, når padlere møtes så ble det fortalt gode sanne og usanne historier, lyging, skryting og mye latter. De som har erfaring har villig delt sin kunnskap med oss som er å regne som nybegynnere i brott- og strømpadling. Jeg har blitt kjent med nye trivelig mennesker som jeg garantert kommer til å treffe igjen ved "neste plask".

Så må jeg huske å nevne maten. Martin hadde lagt x antall kilo førsteklasses hvalkjøtt i marinade før vi kom. Dette ble grilla og er noe av det beste jeg har spist på lenge. Grilla hvalkjøtt = anbefales.

Stort TAKK til Martin som åpnet huset sitt til en gjeng halvgale padlere. Makan til gjestfrihet skal man lete lenge etter. Takk til Lyngsværingene, Harstadværingen, Narvikværingen, padlejenta fra Øksnes - dere gjorde pinsehelga til en opplevelse :)

Da reiser jeg fra Lofoten for denne gang, men kommer nok tilbake så fort anledningen byr seg.

17.05.15 Nasjonaldag og feiring med topptur til Istind på Senja

De siste årene har jeg feiret nasjonaldagen på fjellet, og da selvfølgelig på ski. Det blir liksom helt naturlig når man bor i Indre Troms. Våren har så smått banket på døra i lavlandet, men oppå fjellet ligger fortsatt snøen og det er veldig godt skiføre.

En liten melding fra Marte med spørsmål om jeg hadde lyst å være med på topptur opp på Istind i Kaperdalen på Senja var nok. Meldingen som ble sendt i retur inneholdt tre ord, Ja - Når tid?

Istind ligger i Kaperdalen på Senja og rager ikke mer enn 851 moh. Det fine er at man starter på turen idet man går utav bilen, ingen lang anmarsj - Brett opp armene, på med fellene og rett på sak.


Vi var ikke alene i Kaperdalen denne nasjonaldagen. Flere hadde tenkt det samme som oss, og tatt turen til Senja. Her ser vi en vennegjeng fra Østlandet på tur opp mot Istind.

 


Lett å velge topptur på ski, framfor 17.mai tog, når værgudene viser seg fra sin beste side.

 


Marte`s hunder Pippi og Tundra var selvfølgelig med på turen.

 


Ingenting å si på utsikten - dype fjorder og ville fjell.

 


På toppen av Istind. Utsikt mot Kvænan.

 


Sjekk den utsikten. Dette er kun en liten bit av den mangfoldige eventyrøya.

 


På toppen nytes Marte`s medbragte rundstykker og gulrotkake.Med andre ord, god stemning og kos.

De første hundre meterne på nedfarten var litt isete, men resten var bare en drøm. Alle 4 og 2 beinte storkosa seg. Dette er bare så utroligt gøy.

 


Ned på parkeringen traff vi igjen den trivelige vennegjengen. Og som du ser var det noen som hadde stæsja seg skikkelig opp. Her er beviset på at det går helt fint å kombinere Arc?teryx skibukse, med dressjakke, hvitskjorte, tverrsover, ulllue og goggles.

Takk Marte for en kjempefin nasjonaldagsfeiring. Helt i tråd med de ønsker som vi skigale har for en slik dag. 

01.05-02.05.15 På skitur over fjellet fra Kilpisjàrvi i Finland til Signaldalen - HELT ALENE

Noen ganger MÅ jeg bare gjøre alvor av de mange ideer og ønsker jeg har. Så når tanken først er sådd og på en måte har begynt å spire, - ja, da er det bare å sette den ut i livet.

Det er noen år siden jeg første gangen tenkte at strekningen fra Kilpisjàrvi (Kilpis) og hjem (Signaldalen) må jeg gå alene på vinterstid.

Jeg har gått den sammens med andre flere ganger før, noen ganger som en dagstur og noen ganger som en overnattingstur. Går du denne som en dagstur, bruker du et sted mellom 10-12 timer litt avhengig av skiføret. Denne gangen skulle jeg overnatte på en av DNT hyttene, enten Golda eller Gappohytta, avhengig av hvor langt jeg kom på første dag. Så med hjelp fra pap`sn min og en god venn, ble bilen min kjørt til Rognli, og jeg med pulk og utstyr fikk skyss til Kilpis.

Foran meg lå 13 km til første hytte, som er Golda. Første strekk er over Kilpisvannet, ca 10 km helt flatt i tråkket spor. Tråkket spor og brede fjellski med smale kortfeller fungerer ikke, så jeg tuslet avgårde utenfor løypa. Nydelig vårvær, overskyet og et par plussgrader.

 


Forbikjørt av førstemann.....ei kiter på Kilpisvannet. Fjellet i bakgrunnen er Saana.

Rett før jeg kom til enden av vannet ble jeg forbikjørt av andremann, en mann på en fatbike. I dag var nok fine forhold for fjellsykling, hardt underlag og 5 cm nysnø.

 


Vegskilt igjen.....ja, da vet jeg iallefall hvor jeg er.

 


Treriksrøysa, der Finland, Sverige og Norge møtes. Her er man sjelden alene, denne gangen traff jeg på en finsk storfamilie på skotertur.

Jeg har gått på ski i Finland mange ganger før, men aldri som nå, helt alene. Det ble en underlig og spesiell opplevelse. Finlendere kom bort til meg, de hilste på meg og de snakket til meg på engelsk eller svensk. Har ingen annen forklaring enn at det måtte være det at jeg var dame, trekkende på en stor pulk og helt alene på tur. Men du verden så trivelig det var.

Etter å ha passert treriksrøysa ble det plutselig litt mer rufsete vær, med lett vind og snøbyger, og jeg bestemte meg for å gå mot Goldahyttene. Jeg var litt usikker på hvor jeg skulle ta av for å komme rett på hytta, så kart og kompass måtte fram. Jeg har ikke finske kart på min gps så den var ikke til hjelp før jeg kom inn i Norge. Jeg kom fram til Goldahytta etter omlag 3 timer og låste meg inn på den nyeste hytta.

I og med at dette var 1.mai-helga så regnet jeg med at det ville komme flere turgåere, hvilket det også gjorde. Jeg fikk selskap av ei svensk dame bosatt i Oslo og to norske damer bosatt i Tromsø. Det ble en riktig så hyggelig kveld med god fyr i ovnen, vin i glasset, real turmat og trivelig prat.

 


Den nyeste Goldahytta.

Etter å ha spist frokost, vasket oss ut av hytta, tok vi farvel med hverandre, og la vi iveg i hver vår retning. Damene fra Tromsø skulle tilbake mot Gàlggo øverst i Skibotndalen,  den svenske dama gikk mot Kilpis og jeg startet på turen hjemover. Været var strålende, overskyet og nesten vindstille, men kompasskursen var klar, i tilfelle været skulle skifte brått.

 


Ved Goldavannet, med utsikt mot Breidalen til høyre og Stordalen rett fram.

 


Etter å ha krysset Goldavannet, funnet broen over elva, begynte motbakkene. Fra broen stiger det jevnt oppover til man kommer et stykke mot Skjærdalene.

Fra Goldahyttene til parkeringsplassen i Rognli er det ca 22 km. Første del av turen stiger jevnt, før det flater ut i Skjærdalene. Når du passerer tregrensen ved Skolehytta i Parasdalen er resten av turen bare nedoverbakke. Jeg gikk mot Indre Skjærdalen hvor jeg kom inn på skoterløypa og fulgte det videre mot Rognli. I dag var det fine forhold etter skoterløypa i Parasdalen, men her har det ofte hendt at jeg har tatt av skiene i de verste bakkene. Jeg brukte rundt 4 timer på hele turen, da med drikkepauser og en lengre matpause.

Det å gå en vintertur på ski, i fjellet, helt alene, var en ny og fin opplevelse. En god mestringsfølelse, praktisk trening på gps/kart og kompass, og en bekreftelse på egne valg og vurderinger. Tankene flyter lett mens man går gjennom den hvite fjellverden. Man bare gå målrettet framover, ser, sanser omgivelsene, lytter og føler at man lever på en fri og naturlig måte. Dette kommer jeg til å gjøre flere ganger. Det fine er at jeg trenger ikke reise langt avgårde, bare en liten times kjøring så er jeg midt i hjertet av Indre Troms, og alle muligheter som finnes her.

 

21.-26.04.15 Langtur på ski - 6 dager i Indre Troms og Nord-Sverige

Årets langtur på ski gikk i år i Indre Troms og Nord-Sverige. Med gode turvenner fra Senja Turlag gikk turen opp Rostadalen til Rostatunet, derfra langs Moskojàvri til Pältsastugan i Nord-Sverige, videre til hjemlige trakter på Gappo. Fra Gappo gikk vi gjennom den vakre Isdalen tilbake til Rostatunet og Rostadalen. 6 dager med flotte turvenner, på ski i en eventyrverden av en fjellheim, trekkende på en ganske så tung pulk,-  det er slikt som gjør meg lykkelig.

 

Dag 1: Fra parkeringen i Rostadalen til Rostatunet:


Her har vi akkurat kommet oss opp de ca 12,5 km fra Rostadalen til Rostatunet (465 moh). Rostatunet består av 3 hytter og et uthus og her tilbragte vi den første natten. Vi brukte omlag 4 timer på turen, og hadde da en god lang matpause omtrent halvvegs.Turen går i relativt lett terreng uten for mye stigning. Første kvelden og "bli-kjent-middag", nydelig fiskesuppe, som Senja Turlag spanderte på oss. For mitt vedkommende var det bare 2 som jeg ikke kjente fra tidligere, alle de andre er turfolk som jeg har gått flere turer sammens med, eller vært på padletur med.

 

Dag 2: Fra Rostatunet via Moskojàvri til Pältsastugen i Nord-Sverige:

Da vi våknet på Rostatunet neste dag, og så været an over Bossir mot Dærtahytta, ble planen endret og ruta lagt om. Det blåste sterk vind og hele Bossir lå et eneste stort hvitt inferno. Vi så det ikke likt å krysse over Bossir mot Dærta og Stor-Rosta. Som sagt ruta ble endret og vi gikk direkte til Pältsa. Rosta-Pältsa er en strekning på ca 19 km i et lett kupert terreng. Vi nøt det fine været, tok oss god tid og brukte omlag 6 timer på turen.

 


Turen gikk forbi Moskojàvri og Moskohytta. Som bildet viser så er det bare taket som stikker opp. Vi fikk måket oss ned til til døra og tok en kaffepause inni hytta. Hytta eies forøvrig av Statskog og er ei åpen hytte.

 


Vi har nå krysset grensen og gått inn i Sverige. Fjellet på bildet er Pältsa, 1444 moh.

 


Pältsastugan i Nord-Sverige. På lik linje med mange svenske fjellstuer er Pältsa betjent, og akkurat denne uka var det ei trivelig dame med navnet Anita som var stugvert. Det fine med de svenske fjellstuene er at de fleste av de er utstyrt med en spesial-luksus, badstu. Å ta badstu etter en lang skitur er noe av det mest behagelige som finnes. For å si det på en annen måte - det kan ikke beskrives, det må oppleves.

 


Utsikt fra Pältsastugan nedover Kummadalen i Sverige. Vakkert.

 

Dag 3: Fra Pältsa tilbake til Norge og Gappo:


Tredje dag og strålende vær. Pulken er pakket og vi er klar for å krysse grensen og gå de 11 km til Gappohyttene, som ligger helt på grensen mellom Norge og Sverige. Til venstre ligger Pältsa og omtrent midt i bildet stikker Parastinden seg fram.

 


På denne tiden av året er man ikke alene på fjellet. Midt mellom Pältsa og Gappo møtte vi flere hundespann med guider og turister fra Arctic Adventure Tours.

 


Området  er ganske vindutsatt og som vi ser er det ganske lite snø igjen. Løypa går i flatt fint fjellterreng.

 


Etter en kosetur på omlag 4 timer kunne vi krysse grensen og ta inn på en av Gappohyttene. Gappo ligger i min hjemkommune og er min favorittplass når det gjelder turlagshytter i Indre Troms.

 

Dag 4: Fra Gappo, gjennom Isdalen tilbake til Rostatunet:

En strekning på ca 20 km i et adskillig mer kuppert terreng. For å komme oss inn i Isdalen må vi krysse inn i Sverige ved grenserøys 292A. Etter ca 4 km kom vi inn i Norge igjen ved grenserøys 291. Vi surret litt og turlederne måtte fram med kart, kompass og gps for å stikke ut riktig kurs.

 


Oh, what a beautiful morning..........Sola skinner og Pältsa kaster dyna.

 


Foto: Tove Forfang. Pakket og klar for motbakker og unnabakker. Høyeste fjell på bildet er Parastinden.

 


Uten mat og drikke, duger heltene ikke.

Matpause og påfyll av energi før vi tråkker oss opp over Isdalens høyeste punkt på ca 1000 moh. På omlag 900 moh møtte vi litt mer lurvete vær og et lys som var så flatt at vi ikke så konturer av skaresnø og fokksnø. Heldigvis har Statskog stukket den mest utsatte og vanskeligste delen av løypa med vegstikker. Uten disse stikkene hadde det vært mye mer riskikablet å komme seg over Isdalen på en trygg og forsvarlig måte. Det er bratte fjellsider i Isdalen, noe som gjør den litt rasutsatt når det er spesielle snø og vindforhold. Denne strekningen var turens mest krevende og vi brukte 6 timer.

Turens medbragte fellesmiddag, jegergryte med reinskav med potetmos, sto på menyen denne kvelden. Trenger vel ikke si noe mer enn at etter ett par dager med drytech setter man utrolig stor pris "vanlig mat".

 

Dag 5: Restitusjonstur fra Rostatunet inn til Leirvatnet (Riehttejàvri):

I og med at ruta ble lagt om ankom vi Rostatunet en dag før planlagt. Lørdagen ble derfor brukt på ulik måte. Noen ville bare hvile og pleie gnagsår, noen gikk en kortere skitur, mens jeg og 5 andre gikk de omlag 9 km fra Rostatunet inn til steingammen ved Leirvatnet.

 


Ved hjelp av Jon Eriks orienteringsevne gikk vi rett på steingammen. Her sitter vi faktisk på taket, resten av gammen er under snøen. Medbragt kaffe og matpakke ble spist, latteren satt løst og vi hadde det bare kjempekoselig.

 


Likkafjellet i Rostadalen.

 


Foto: Tove Forfang. I bakgrunnen ligger Isdalen, hvor vi kom ned dagen før. På en godværsdag som denne er Isdalen noe av det vakreste som finnes.

 


Et bilde forteller mer enn tusen ord...........en REAL turmiddag. Denne kvelden var jeg så heldig å bli bedt på middag med Knut & Storfjordgjengen. Anne G`s. gryte med ris og salat smakte fortreffelig.

 

Dag 6: Fra Rostatunet til Rostadalen:

Klare solfylte dager, gir iskalde netter. Nedkjøringen fra Rostatunet til parkeringsplassen i Rostadalen ble en slitsom tur. Knallhard is/skare, skrått terreng og tung pulk er en heller dårlig kombinasjon. Så foruten ett par pulkvelt, en liten tur i bekken og noen knall og fall kom jeg meg helskinnet ned til bilen.

 


Foto: Tove Forfang. Glad og fornøyd etter 6 dager på ski med Senja turlag.

Litt om utstyret jeg brukte på turen:

Alfa skarvet skisko, Åsnes Gamme fjellski med smaleste kortfeller og automatisk bc-binding. Både ski og feller hadde fått en omgang med glider før turen. Brede fjellski med stålkanter er et must på slike turer hvor vær og føre skifter fra dag til dag.

Min trofaste Paris pulk med fast drag. Det var bare meg som gikk med pulk på denne turen. På slike turer, som går over flere dager, bør det så absoultt være enn eller flere som drar pulk. Hvis noen i følget får problemer er det lettere å få pakket om fra ryggsekk til pulk.

Bekledning: Vindtett, goretex ytterst, ull og fleece innerst.

 

Årets langtur går inn i hjertet og minnet som en finfin opplevelse. Gode venner på tur, god mat, god drikke, godt vær og godt samhold mellom yngste på 46 og eldste på 78. Nye bekjentskap etableres, gode historier deles, trygge og  sosiale rammer gjør sitt til at alle trives.

Artig å bli kjent med Hilmar på 20 år, alene på skitur fra Alta til Abisko, dele hytte med "Storfjordgjengen" på helgetur til Rosta, Anita på Pältsa, guidene fra Arctic Adventures tours, de hjelpsomme og snille guttene i Fjelltjenesten (som hentet Rita`s sitteunderlag på Gappo) og trivelige tollerne. Jeg er kjempeheldig som får være med på dette og denne turen føyer seg inn i rekken som "en tur jeg ikke ville vært foruten".

Takk for turen alle sammen, og takk til Senja turlag som arrangør.

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
Aud E. Nystad

Aud E. Nystad

54, Storfjord

Rett og slett turglad, både på land og vann - høyt og lavt. Elsker min flotte sønn, trugene, skiene, syklene og havkajakkene mine. Født i Havøysund/Slotten, oppvokst i Signaldalen og har utover det bodd på steder som: Tromsø-Sessvoll/Jessheim-Kløfta og Bardufoss. Håper å inspirere og motivere andre til og komme seg Ut På Tur. Bare en ting til: Husk Copyright Det er ikke lov å kopiere bilder eller teksten i mine innlegg. Du finner meg også på Instagram: nystadpatur

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits