18.-19.08.17 På sykkeltur rundt Andøya

Som jeg har sagt tidligere så blir ideer om nye turer ofte til mens man er på tur. Slik var det også med denne turen. I mai, da jeg syklet Vesterålen rundt med mine sykkelvenninner Reidun og Elisabeth, så vi over til Andøya og "tenkte høyt" -dit må vi dra, der kan vi sykle. Allerede på hjemturen fra Vesterålen satte vi av denne helga i august til sykkeltur, selvfølgelig med værforbehold.

Andøya er Norges 10. største øy med et areal på 489,67 km². Øya har store områder med myr, som utover multebær, utnyttes til produksjon av veksttorv. Foruten de flate og stort sett sammenhengende myrarealene, består Andøya også av bratte fjellpartier som når opp til 700 meters høyde. Høyeste punkt på øya er Kvasstinden på 705moh og Sverigetinden 512moh.

Så da helgen nærmet seg og værmeldingen så nogenlunde grei ut, ble det avtalt sykkeltur. Nå begynner vi å få en viss erfaring med å sykle rundt med alt du trenger på sykkelen, så vi følte oss som proffer da vi rett og slett droppet planleggingsmøte - pytt, pytt - det kan vi ta på ferga over til Andøya. Vi møtes på gården til Reidun litt utfor Olsborg, lastet sykler og bagasje inn i varebilen, og satte kursen mot Senja og Gryllefjord.

I sommerhalvåret går det daglig ferge fra Gryllefjord til Andenes på Andøya. Vi satte bilen igjen på fergekaia og kom oss med 15-ferga (med et nødskrik i siste liten....) Ferga bruker litt i underkant av 2 timer over Andfjorden.

 

Dag 1: Fra Andenes, via Bleik, Stave, Nordmela til Bø = 50km:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi legger Eventyrøya Senja bak oss.

Vel framme på Andenes, var det tid til det vi ikke rakk i Gryllefjord - bytte til sykkelklær !! Litt "stripping" på fergekaia på Andenes, uten at vi ble tilsnakket eller så noen som snudde seg vekk....

På fergekaia på Andenes. Tid for å få på seg sykkelbuksa, hjelmen og refleksvesten.

På ferga så vi litt på kartet, værmeldingen og planla og sykle de 10 første kilometerne til Bleik og finne en campingplass der.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På tur mot Bleik.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Akkurat på dette stedet følte vi at vi var på "hemmelig grunn" - se neste bilde.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi fikk ikke haik med raketten.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter ca 10 km så vi den berømte kritthvite stranda på Bleik og Bleiksøya som en liten pyramide uti havet. Utrolig vakkert.

Litt medvind, godt sommervær og relativt lite trafikk gjorde sitt til at vi sykle ganske fort. Vi ble enige om å sykle videre mot Stave, men først skulle vi finne et spisested på Bleik. Først prøvde vi pub`n Elisabeth I, men den åpnet ikke før kl. 21, eller noe sånt. Etter tips fra noen vi møtte på veien, så ble det nærbutikken og kafeèn der som ble vår redning. Innbakt pizza, kaffe, rullekake og trivelig prat med et par på motorsykkel, som forøvrig inviterte oss til telting i hagen deres i Risøyhamn. Allerede nå skjønte vi at folket på Andøya er veldig åpne og trivelige.

Vi hadde småpratet om å stoppe mellom Bleik og Stave for å gå en topptur opp på Måtinden, men dette droppet vi. Vi hadde begynt å sjekke været og det lå nå an til at det skulle blir skikkelig vind og regn på søndag, ergo -vi måtte sykle lengst mulig i kveld og gjøre et nytt vei-valg neste morgen.

Vi passerte Stave og campingen med hot pools oppå jordhaugene, Nordmela og Nøss. Når man sykler så har man god tid å se seg rundt og man legger merke til mye mer enn når man kjører fort forbi med bil. Vi la tidlig merke til at det var utrolig velstelt og ryddig rundt alle hus. Alle plener var klippet, og det var til og med klippet helt til asfaltkanten. I tillegg vokser det røsslyng omtrent over hele Andøya. Denne vakre rosa-lilla lyngen sto nå i full blomst langs veien vi syklet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Røsslyng er en av mine favorittblomster, og når jeg finner slike mengder av den -da blir jeg helt på tuppa.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fredagskveld og ganske så lite trafikk på veien. I og med at Andøya er ganske så flat og lettsyklet ble det til at vi syklet i bredden noen steder.

Da vi kom i snakk med det trivelige paret på motorsykkel på Bleik, spurte vi selvsagt om spisesteder, campingplasser og "hva må vi se". De nevnt fort Malmelkroken, så da vi kom til Bø hadde vi dette stedet i tankene. Og for å si det sånn...Marmelkroken skuffet ikke. Det ligger idyllisk til,, har rom til utleie, teltplass, servicerom, bar og restaurant. Akkurat alt vi trengte etter 50 km på sykkelsetet. Vi satte opp teltene, pakket ut tingene og gikk opp til den trivelige vertinnen (som jeg ikke husker navnet på), og spurte etter -noe godt å spise og en øl (fordi vi fortjener det). Er man på Andøya, med det store matfatet rett utenfor, så spiser man selvfølgelig noe som inneholder fisk. Vi ble anbefalt en fiskesuppe, kokt på kveite med biter av steinbit og sei - kortreist og nydelig mat.

I utgangspunktet skulle vi sykle til Bleik første dag (10 km), men i og med at vi hadde god driv, futt i beina og været med oss, så ble det omlag 50 km på sykkelsetet. Og etter den nydelige fiskesuppa, så ble det tidlig kveld.

 

Dag 2: Fra Bø, via Risøyhamn, Dverberg og Fv 82 tilbake til Andenes = 65 km:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Reidun i full pakking, klar for dag 2 på sykkelsetet.

Etter frokost, pakking og lasting på syklene, bestemte vi oss for å kutte ned turen med en dag. Grunnen til endring i planen vår var den dystre værmeldingen på søndag. Vi har alle tre hørt om hvordan ferga ruller over Andfjorden og hadde lite lyst på det, eller i verste fall bli liggende værfast på Andenes dersom ferga ble innstillt (noe de fleste av lokalbefolkning vi spurte trodde at den kom til å bli).

 

Litt "mekking" må til på Reiduns sykkel. Konklusjon: Det er bedre med 2 repratører enn ingen repratører.... (Kjent jungel-ord fra barne-tv i "gamle dager").

 

Så planen for denne dagen ble:

-Sykle til Risøyhamn - gå på kafè. Deretter fortsette mot Andenes etter Fv 82. Vi hadde kun planlagt et stopp og det var på Alveland på Dverberg, ellers var det opp til oss å stoppe når vi ble slitne. Dette betydde av vi valgt bort  runden rundt Åknes, Gavlen og Skjoldehamn, som må besøkes en annen gang.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsikt fra teltplassen vår på Marmelkroken på Bø mot Anda fyr.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et sted mellom Bø og krysset på Bømyra. Utsikt over Gavelfjorden mot Vesterålen. Stø helt ytterst til høyre og Klotinden som en spiss helt til venstre. Litt artig å tenke på at der syklet vi rundt i mai....

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lørdags formiddag og litt mer trafikk.

Vi hadde forestillt oss at Risøyhamn var et større tettsted, men der viste seg at vi tok litt feil. Allikevel er stedet stort nok til at de har både kunstgalleri og kafè - vi var berget med tanke på kaffe og kaker. Etter et kort besøk i Galleri Dick Monshouwer gikk veien til kafe Skomakerstua.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter en trivelig kosestund på kafèn bar det videre mot Andenes.

Første stopp etter Risøyhamn ble Åse og en nærmere kikk på en jernalderboplass. På Åse stoppet vi også og snakket med ei dame som drev å klipte plenen sin. Vi måtte rett og slett bare fortelle henne hvor imponert vi var over alle de velstelte hagene og gårdsplassene, og jeg tror hun ble både overrasket og glad over våre observasjoner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Interessant lokalhistorie fra jernalderen.

Neste stopp på vår vei planla vi på Dverberg. Vi hadde hørt om Alveland og det var et "must" å besøke denne unike bedriften. Å komme inn på Alveland var godt, det luktet godt, det var mye å se på, og her hadde de også kafè....Det ble en ny kaffe, rundstykke og en hjemmebakt kanelsnurr - lykke. I tillegg ble det handlet litt såpe og noe annet småstæsj.

Dverberg ligger omtrent midt mellom Risøyhamn og Andenes, og vi så nå at vi måtte sykle fortere for å rekke siste ferga (kl.17) fra Andenes. I tillegg hadde vinden økt på og vi fikk skikkelig motvind på de siste 30 km inn mot fergekaia. Vinden var så sterk at vi var litt i tvil om vi kom til å rekke siste ferga eller ei... Ved Skarstein øynet vi et lite håp om det, og vi tråkket litt ekstra på og syklet rett inn på ferga ca. 10 minutter fra den la fra kaia - puh, vi klarte det !

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På ferga fra Andenes tilbake til Gryllefjord. Smilende og så fornøyde med oss selv, turen og opplevelsen vår på Andøya.

 

Å sykle rundt Andøya ble akkurat den fine sykkelturen som vi ønsket. Været spilte på lag med oss helt til det gjensto 30 km, da vinden økte på. Yttersida mellom Bleik og Bø var utrolig vakker, med fjellene i bakkant, blomstrende røsslyng langs veien og fine hvite strender. Innersida langs Fv 82 mot Andfjorden ble mer en transportetappe, og denne siden har også et mye flatere terreng enn yttersiden. Fjellene på Andøya ligger liksom litt innpå yttersiden av øya, og der veiene går er øya rimelig flat. Vi følte aldri at vi syklet i tunge lange motbakker, med andre ord - lettsyklet.

Vi syklet alle med hybridsykler, bagasjen i backrollere og styrevesken.  Vi bruker alltid refleksvest og helst fargerike trøyer for å være mest mulig synlig i trafikken. Når det gjelder trafikken, så synes jeg at dette gikk greit. Men det er sikkert mere trafikk fra midten av juni til midten av august.

På våre sykkelturer tilstreber vi alltid å bruke campingplasser, lokal butikker og spisesteder. Dette er vår måte å gi noe tilbake til de som er etablert langs vår vei, og på denne måten føler vi at gir de en muliget til å bli bedre og utvikle seg videre.

Selv om turen ble noe kortere enn planlagt, så ble det 115 opplevelsesrike kilometer på sykkelsetet fordelt over 2 dager. Vi kosa oss på pedalene med god mat og drikke, fint landskap, vill natur og trivelige folk. I og med at vi ikke fikk med oss alle områder og en topptur, så blir vi nok å dra tilbake til Andøya.

Takk for turen og vel tråkka "Jenter på Hjul" Vi er en god match på sykkel  - We just did it again !

Dersom du liker å sykle, så er Andøya lettsyklet og noe jeg kan anbefale enten som en rundtur slik vi syklet, eller som en transportetappe mellom nord og sør.

Ta kontakt dersom det er noe du lurer på- Del gjerne innlegget på Facebook, slik at flere kanskje får lyst å sykle denne flotte Nord-Norske perlen av ei øy.

03.08.17 Isbreklatring på Steindalsbreen i Storfjord

Fra første gang jeg var inntil brekanten på Steindalsbreen har det vært en av mine favorittsteder. Et sted jeg årlig besøker, som oftest bare til brekanten, fordi det er ikke så mange jeg kjenner som har utstyr og kunnskap om brevandring. For noen år siden var jeg med et taulag utpå breen og det gav mersmak. Det er noe eget med isbreer, storslåtte, mektige og ganske så fasinerende å tenke på at hvor gammel isen er, og hva skjuler den ?

I og med at jeg har alt utstyr som kreves for å gå på bre, og har gjort det tidligere, kan jeg brukes som "hale" på et taulag. Og denne sommeren skulle jeg endelig få være hale igjen, på taulaget til Tore fra Aktive Tromsø. Gjett om jeg gledet meg.....  Jeg avtalte å treffe Tore og de han skulle ha med på turen på parkeringsplassen i Steindalen. Ekstra gledelig var det å se at der sto Gørill, som jeg kjenner litt fra padlemiljøet i Tromsø. De andre var Emilie fra Frankrike og Kevin fra USA, veldig trivelig folk, så dette skulle bli en toppers bretur.

Veien opp til Steindalsbreen starter ved parkeringsplassen i Steindalen (IMA-turistsenter), herfra går det sti de ca. 6,2 km inntil brekanten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mektige Steindalsbreen velter seg ut mellom to fjell.

Ved brekanten tok vi på oss breutstyret, som består av klatretau, stegjern, hjelm, klatresele (med skrukarabin for de som ikker er hale) og isøks.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utstyrt med isøks og stegjern. Husk ankelhøye sko med stive såler, "hælhakk" til stegjernet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som hale knytter jeg meg bare inn med en vanlig 8-talls klatreknute.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Isbreen ligger foran oss........Let the fun begin.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi sparket oss inn i isen, hogget inn feste for isøksa, og sakte men sikkert klatret vi oppover.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi balanserer på smale isrygger og hopper over bresprekker....og oppover bærer det.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det blir endel venting, men det gjør ingenting for da kan man kikke seg litt rundt i de mektige isformasjonene.

 

Etterstramming av stegjern. Foto: Kevin Wartelle.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Først på taulaget - Tore, guiden vår.

Sistemann på taulaget, heldige meg som fikk være hale.

 

Her har vi gjengen samlet, jeg, Gørill fra Tromsø, Emilie fra Frankrike og Kevin fra USA: Fotograf: Tore.

Vi snudde på ca. 1100 moh, for der ble det mere snø og ikke så egnet for å gå videre. Men alle mann alle var kjempefornøyd med dagen og det var bare store smil hele veien ned til brekanten.

Oppsummert: Jeg bare digger isbreer !!!

Tusen takk til Tore på Aktive Tromsø, som lot meg få være hale på dette taulaget. Takk til med medvandrere - jeg lever lenge på denne turen.

29.07.17 På sykkeltur fra Løkvoll til Baalsrudhula innerst i Manndalen, Kåfjord kommune

Vi har kanskje alle hørt historien eller sett filmene om Jan Baalsrud`s flukt fra Rebbenesøya til sikkerhet i Sverige under 2.verdenskrig. Som kjent foregikk deler av denne flukten i og rundt Lyngenfjorden. Blant annet ble han holdt skjult i ei ørlita hule innerst i Manndalen, før han ble fraktet over grensen til Sverige. Jeg vet ikke om det er den nye film-innspillingen av Den 12. mann, historien om Baalsrud, eller ren skjær eventyrlyst som fikk min gode sykkelvenninne Tove på tanken om å sykle til Baalsrudhula. Uansett, som tenkt, som gjort........... og jeg lar jo aldri en sjanse til en ny turopplevelse gå fra meg. Jeg liker veldig godt å oppleve nye steder, se nye områder hvor jeg ikke har vært før. Og dette stedet har jo i tillegg et historisk sus over seg.

Så vi møttes på Løkvoll (eller Manndalen som vi ser) hvor vi setter fra oss bilene før vi starter å sykle Fv 331 opp Manndalen. Vi følger fylkesveien helt opp til Brustraum/Banul hvor vi tok mot høyre, passert brua over Manndalselva og fortsatt på grusveien mot Ruovddassæter innerst i Manndalen. Herfra syklet vi sti på høyre side av elva.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sætra ved veis ende.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klar for stisykling.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skilting ved sætra.

Etter ca. 1 km på stien gav vi opp. Det var rett og slett for smalt og for mye store kuppelsteiner til våre stisyklingsferdigheter (som ikke er noe å skryte av). Men ingen grunn til å deppe, det var bare å ta av sykkelskoen og få på seg terrengskoene og starte til fots de vel 5 km inn til Baalsrudhula.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her synes litt av stien til høyre i bildet, og det var omtrent her vi la igjen syklene.

Et lite stykke oppi dalen kommer du opp til et gammelt sætertun som består av et sæterbu og 3 gammer. Noen bygninger er låst, mens gammene står åpne og kan brukes.  Etter at du har passert Skáidejohka er det bare vel 500 meter igjen til hula, som ligger lite grann ned i skråningen mot elva, en avstikker til stien videre innover dalen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da Tove gikk over broa, hørte jeg trollet i elva rope.........hvem er det som tramper på min bro....

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I denne knøttlia hula, hvor man så vidt kan snu seg rundt, lå Baalsrud gjemt fra 10. - 27. mai 1943. Historisk grunn, og jeg er stolt over å ha vært her og sett hula som er endel av vår lokale krigshistorie.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tove utfor Baalsrudhula.

 

Fra Sætra til Baalsrudhula er det ca. 11 km tur/retur og fra Løkvoll til Sætra ca. 30 km tur/retur. Dette betyr at vi denne dagen fikk 30 km på sykkelsetet og 10 km til fots. Fint vær og lite innsekter gjorde turen til en flott opplevelse, selv om vi ikke fikk syklet helt fram. I ettertid har vi blitt tipset om at vi skulle valgt veien på den andre siden av Manndalselva. Hvorvidt dette hadde ført til bedre sykkelmuligheter gjenstår å sjekke ut en annen gang.

Du finner mer info om turen fra Sætra til Baalsrudhula på hjemmesiden til Nord-Troms Friluftsråd/Ut i Nord. Hvis du ønsker å gå turen, så anbefaler jeg vanntette terrengsko, evnt. fjellsko. Når det er høy vannføring er det en bekk/liten elv som skal forseres, og her må du kanskje lete litt for å finne et godt vadested. Vi fant det grunneste og enkleste ved bekkens utløp, ned mot Manndalselva. Da strekningen du må gå tur/retur er ca. 11 km i lettgått terreng er denne turen å anse som en fin "søndagstur", men også en tur du fint rekker etter jobb.

Det er utmarksbeite for husdyr, så HUSK Å LUKKE ALLE PORTER OG HOLD HUNDER I BÅND !!!

Takk for turen Tove. Jeg gleder meg bare til neste sykkeltur sammens med deg.

Juli 2017 - På sykkeltur rundt Lyngenfjorden

Gode ideer om neste tur blir gjerne unnfanget mens man er på tur. Slik var det med denne litt impulsive turen sammens med sykkelvenninne Tove. Lyngenfjorden rundt ble unnfanget da vi syklet fra Lyngstuva til Lyngseidet i fjor sommer. Så når værmeldingen viste sommer, sol og nesten vindstille, var det bare å hive seg rundt på syklene.

Utfra vær og vind, bestemte vi oss for å starte fra Hatteng, så sykle Fv 868 via Furuflaten til Lyngseidet - ferga over Lyngenfjorden til Olderdalen og derfra E 6 tilbake til Hatteng. En total lengde på ca 130 km, en overkommelig strekning og en fin dagsetappe for to relativt godt trente damer i sin beste alder.

Jeg møtte Tove på Hatteng, hvor vi satte igjen bilene våre. Vi tråkket ut mot E 6 og passerte rasteplassen på Taterneset da Tove kommenterte av jeg hadde "kast" på bakhjulet. Jeg merket selv at sykkelen var noe utstødig og så med selvsyn at hjulet kastet på seg. Jeg stoppet og fant fort ut at en av eikene på bakhjulet var godt av/brukket. Vel...vel...hva gjør vi nå da? Sykler jeg videre vil jeg punktere før Oteren, skal vi bryte av sykkelturen, eller skal vi snu sykle tilbake og kjøre hjem til meg og hente terrengsykkelen? Valget var enkelt  - vi snudde og kjørte hjem til meg for å pakke om bagasjen og bytte sykkel. I tid tapte vi ca. 2 timer på dette, men det betydde av vi skulle sykle turen som planlagt.

Da er hybriden byttet ut med terrengsykkelen og vi passerer Kileng på Fv 868 mot Lyngseidet. God stemning.

Matpause like utenfor Steindalen. Fin utsikt innover Storfjorden.

Til ære for mine gode padlevenner på Furuflaten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Under Pollfjellet. Det er ikke tillatt å sykle Pollfjelltunnellen, men heldigvis har den gamle rasutsatte veien blitt ivaretatt slik at syklende kan ferdes her. Nå er vi kommet til Lyngen kommune, og her er det sauer på utmarksbeite. HUSK Å LUKKE PORTENE !!!!!

Det var under Pollfjellet vi fant ut at vi ikke skulle sykle hele turen denne dagen. Vi hadde tapt tid når jeg måtte bytte sykkel og det ville bli sen kveld/natt for oss. Det var nå plan B bare oppsto, sånn helt av seg selv..... Tove er fra Lyngseidet og hennes foreldre bor der, ergo vi sykler dit for å spise litt, gå på toalett og ta en fin lengre pause. Som sagt som gjort, og det ble et koselig gjensyn med Toves familie. Etter nesten å ha forspist meg på alle kakene til Toves mor, syklet vi mot Lyngseidet og 15.00-ferga over til Olderdalen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Overfarten tar ca 45 min og vi sto oppå dekket omtrent hele turen over.

Strekningen Hatteng-Lyngseidet er ca. 46 km. Jeg husker ikke hvor lang tid vi brukte på det.

Fra Olderdalen syklet vi E 6 mot Trollvik (Birtavarre) hvor vi skulle overnatte hos Tove og hennes venn. Her merket vi med en gang at trafikken var tyngre og tettere i forhold til fylkesveien mellom Oteren og Lyngseidet.

Dag 2: Trollvik - Hatteng

En god middag, litt rosevin og en god natts søvn gjør underverket. Klare for siste del, la vi glade og opplagte i vei fra Trollvik.

På tur fra Trollvik mot Birtavarre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Birtavarre, Løkvoll/Manndalen, Skardalen ble passert.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her ser vi over fjorden mot Oksvik hvor Toves barndomshjem ligger.

Det er to lengre tunneller mellom Birtavarre og Nordnes. Her er de gamle vegene åpne slik at syklister skal bruke disse. Det var på en av disse veistrekningen vi fant denne rosa tre-hjulssykkelen. Selvfølgelig måtte jeg teste doningen.

I området rundt Nordnes med flott utsikt utover den ville vakre Lyngenfjorden med Lyngsalpene som en massiv bakvegg. På Nordnes tok vi oss en kaffe/matpause før vi fortsatte mot Skibotn.

Eneste tunnell man må sykle gjennom er den ca. 500-600 m lange Larsbergtunnellen. VI stoppet før tunnellen og satte på hodelykter og blinkende baklys.

Neste og siste stopp på turen var Kafe Ruija på Skibotn. Ser serveres nydelige kaker og god mat. Vi gikk for kaker....... Fra Kafe Ruija syklet vi Gammelveien gjennom Skibotn og den gamle Horsnesveien. Dette for å unngå den sterkt trafikkert E 6.

Strekningen fra Olderdalen til Hatteng er på ca. 91 km. Jeg vet nok engang ikke hvor lang tid vi brukte fra Trollvik til Hatteng. Tiden var egentlig ikke så viktig, vi hadde ferie, vi var på sykkeltur og vi skulle kose oss.

Som dere ser av bildene så syklet Tove dag 1 med en vanlig hybrid med front og sidevesker. På dag 2 byttet hun til terrengsykkel med front og sidevesker. Jeg syklet hele turen på terrengsykkel med front og seteveske. For å være synlig på veien brukte vi refleksvester. Turen rundt Lyngenfjorden går på relativt lettsyklet vei, og det er ingen tunge og lange motbakker.

Det går helt fint å sykle hele strekningen på en dag, om man bare starter tidlig på dagen og treffer rett på fergetidene. Eller du kan gjøre som oss, være turister i egen region og ta det som en ferie/overnattingstur.

Tusen takk Tove, for nok en fin sykkelopplevelse. Vi blir bare flinkere o flinkere med tanke på å oppleve nærområdene våre fra sykkelsetet. Vi er heldige som ikke trenger dra så langt for å oppleve noe vilt og vakkert.

08.07.17 Topptur til Barden på Senja

En sommervarm lørdag i begynnelsen av juli, ingen avtaler i boka, en hel dag til akkurat det jeg har lyst til.

Da ble det topptur til et fjell jeg kun har sett fra andre fjelltopper - Barden på Senja. Barden rager 659 moh, ligger mellom Ørnfjorden og Mefjorden og i samme område som Daven, Segla, Grytetippen og Keipen.

Turen er merket og starter ved innslaget til Øyfjordtunnellen, på Fv 275. Her finner du også en høvelig stor parkeringsplass. Stien går rett opp mot skaret og når du kommer opp tar du til venstre mot Barden. Vil du gå mot Daven, Grytetippen og Keipen tar du mot høyre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsikt fra toppen av skaret mot Ørnfjordbotn. Fjordgård skimtes til venstre, sammens med Segla.

Herfra går stien opp mot toppen, ta høyde for noen luftige parter. Mot toppen flater det ut og du går på en fin lyngkledd bred rygg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Litt lengre opp mot Barden blir det en fantastisk fin utsikt. Her ser vi Husøya i det fjerne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsikt fra toppen av Barden. Til høyre kneiser Segla, Fjordgård rett fram og Husøya til høyre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så vakkert, så vakkert - Mefjorden ligger nesten helt blank.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Forkjærlighet for snø......

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hjemturen gikk via Steinfjorden. Og når man er litt lat, så sitter man i bilen og tar bilde i bilspeilet. Her ble Okshornene speilvendt.

Det var litt myrete og tildels gjørmete den første delen av turen, men etter å ha passert skaret og tatt mot venstre ble det tørre fine forhold. Jeg gikk med mine HOKA Tur Ultra ankelhøye terrengsko.

Jeg brukte litt i underkant av 4 timer på de 7,5 km tur/retur. Da hadde jeg kun en liten matpause på toppen. Det er ikke mulighet for å etterfylle vannflaska underveis. Mer info om turen finner du på Telltur - http://www.telltur.no/barden/ og i Turboka for Senja og Midt-Troms.

Jeg likte turen til Barden, det er en fin og relativ kort tur som man rekker en ettermiddag etter jobb.

God Tur :)

25.05.-27.05.17 3 dagers sykkeltur - rundt nesten hele Vesterålen

For andre år på rad legger jeg og mine to sykkelvenninner, Reidun og Elisabeth, ut på sykkeleventyr. Siden vi syklet Lofoten i fjor sommer, så falt valget i år på "Lille-broren" til Lofoten - Vesterålen.

Grunnen til at vi velger Vesterålen er at vi aldri har vært der før, Vi har hørt (og lest) at det skal være minst like fint som Lofoten, og at det skal være myyyyye mindre trafikk. For å unngå spesielt fellesferie-trafikken, valgte vi mai og himmelfartshelga, og vi kunne da bruke 4 dager på sykkelturen rundt om i Vesterålen.

I forkant av turen møttes vi over en kaffekopp, så på kartet og prøvde finne ut mest mulig om Vesterålen. På nett så vi at det var anbefalt for syklende, men vi fant ingenting om andre som hadde syklet en "rund-tur" slik som vi planla. Men med hjelp av padlevenninne Marian på Sortland fikk vi noen gode tips, noen navn på blokka, så det var bare å pakke sykler og utstyr og kjøre til Vesterålen.

På slutten av innlegget finner du en nærmere rutebeskrivelse, kilometerangivelse, utstyr og noen gode råd.

Onsdag kveld:

Vi ankommer Sortland camping i regn........og bestemmer oss raskt for å ta inn på ei hytte. Det ble en tur til byen for å spise pizza og litt ompakking før vi tok kvelden. Neste morgen, når vi sjekket ut spurte vi om vi kunne la bilen stå igjen på campingen, -det fikk vi.

Dag 1 - Torsdag: Sortland, via Alsvåg til Nyksund:

Plan A: Sykle fra Sortland, via Alsvåg og Myre til Stø. Overnatte der og sende sykkelene med rib til Nyksund, mens vi selv skulle gå Dronningsruta langs sjøen fra Stø til Nyksund, evnt bli med rib`n over neste morgen.

Plan B: Så langt hadde vi ikke tenkt !!

Rundt kl. 11 trillet vi ut fra Sortland sentrum, etter Fv 820 med kurs mot Frøskelandskrysset. Det er gang- og sykkelveg fra Sortland nesten helt til Frøskelandskrysset, så turen gikk lekende lett med bilene på trygg avstand. Å være på sykkelferie og kunne sykle på gang- og sykkelveger er en drøm. Siden det var Kr. himmelfartsdag var det relativt lite trafikk, noe vi var veldig glade for. Fv 820 kan være en prøvelse å sykle, da dette er hovedvegen gjennom Vesterålen, og dermed all tungtransport fra fiskeindustrien.

Første stopp ble i Frøskelandskrysset hvor vi møtte 6 livlige franske jenter fra Chamonix, som var på en 11 dagers sykkeltur fra Bodø til Vesterålen. Det skulle vise seg at vi skulle møte disse jentene flere ganger på turen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Neste stopp ble i krysset på Palmåsen og matpause i busskuret. De franske jentene kom også til Palmåsen mens vi satt i busskuret. God stemning og ennå ganske tørre i tøyet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det ble fargerikt når 3 norske og 6 franske jenter på sykkel innvaderte busslomma.
 

Vi hadde fått tips at Fv 820 er ganske trafikkert, så vi valgte å sykle veg 1520/Fv939 mot Myre. Det er den siden som vender mot Gavlfjorden, og som vistnok også skal var den fineste.

Planen var å stoppe på Toftenes, og spise på campingen der, men den klarte vi da altså å sykle forbi. Vi trodde Alsvåg var et større sted og at vi kunne få kjøpt mat der. Det viste seg at der tok vi feil...., så vi måtte pent sykle til Myre å satse alle kort på at vi kom til å finne et åpent spisested.

Mellom Alsvåg og Myre hadde jeg også mitt første, og eneste møte med asfalten - jeg tippa stygt da forhjulet plutselig smatt ned i ei brei langsgående sprekk noen cm utfor hvitstripa. Heldigvis tok backrolleren av det verste støtet, og jeg slapp unna med skrekken, noen skrubbsår og et styre som var slått skjevt.

Noen kilometer før vi kom til Myre, var vi kommet så langt på dag at "Han som styrer med været" fant ut at nå MÅ det regne og blåse litt. Det resulterte i at vi var våte og kalde da vi ankom Myre. På nytt møtte vi de franske jentene som hadde tatt korteste veg til Myre, - Fv 820. Heldigvis fant vi et åpent spisested og fikk satt til livs en hamburger, mens vi planla neste trekk. Neste trekk skulle da være å sykle til Stø, overnatte i telt og sende syklene med rib til Nyksund.

Det var her vi skulle hatt en plan B.... Nå hadde vinden tatt seg så kraftig opp at Vidar, som skulle kjøre rib`n fra Stø til Nyksund, kansellerte alle sine rib-turer over den værutsatte strekningen. Hva gjør vi nå?

Etter å ha fått noen forslag om rib-skyss fra Vidar, tips om campingplassen på Myre, og med tanke på hva vi skulle neste dag, bestemte vi oss for å sykle de 25 km t/r Myre-Nyksund, -for til Nyksund skulle vi, uansett.

Det regner fortsatt, vi er våte og kalde, men vi finner fram til Oppmyre camping. Her blir vi tilbudt et superfint 3-manns rom som vi takker ja til. Vi bytter til tørt tøy, henger opp det våte til tørk, mens vi sykler den 12 km lange grusvegen ut til Nyksund i duskregn, sol og vind om en annen. Vi ankommer Nyksund og det første vi møter er de franske jentene. Det blir en kort sykkeltur rundt i fiskeværet, før vi finner et åpent spisested.


Vi er nemlig veldig klare for en Lofotpils!! Tørrfisken på bildet er endel av vindusdekorasjonen. Vi, som da kommer fra "møbelerte hjem",  spiser ikke vindusdekorasjoner (selv om jeg hadde god lyst til det....)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Idylliske Nyksund. Riktignok veldig stille og nesten folketomt når vi var der. Her kan jeg tenke meg det er mye liv og røre på sommeren.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur tilbake mot Myre - vi snur oss og ser Nyksund i det fjerne.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sola skinner på Reidun og Elisabeth, mens svarte regntunge skyer truer uti havet.

 


Fiskehjeller kan brukes mer til mer å tørke fisk i - feks uttøying av stive sykkelmuskler og ømme sykkelrumper.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Reidun og Elisabeth måtte også prøve å løfte MyreDyret utav sokkelen.

Tilbake på det fine rommet på Oppmyre camping blir det middag -en helaften med 3 ulike retter fra Real turmat. Desserten blir "kakao med minntu."

 

Dag 2 - Fredag: Myre- sightseeing rundt til øyene utfor Øksnes og videre inn til Skjellfjorden - Bø - Ringstad etter Fv 820:

Plan A: Ta hurtigbåten fra Myre, rundt til øyene og inn til Skjellfjorden. Deretter skulle vi ta den vanlige rutebussen fra Skjellfjorden til Kråkberget for å slippe og sykle gjennom Vesterålens eneste tunell. Så skulle vi sykle til Huset på yttersiden Ringstad, hvor en ny rib skulle ta oss over Eidsfjorden til Stokmarknes.

Plan B: Ingen !!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flatt hav, sol og riktig så idyllisk på Myre.

 


Med syklene stroppet fast på hurtigbåten er vi klare for å se øyriket utfor Myre.

Vi ringte hurtigbåtselskapet på forhånd og spurte om frakt av 3 sykler, og tilbakemeldingen vi fikk var at 3 sykler hadde de plass til. Grunnen til at vi valgte hurtigbåten var to-delt. Vi slapp da å sykle den trafikkerte Fv 820, og vi fikk sett øyene utfor Myre. Jeg anbefaler å ta runde med hurtigbåten, på den måten får  du sett det vakre øyriket utfor Myre. Vi valgte å ta den første hurtigbåten (rundt kl. 08) for da ville vi ha hele dagen til sykling.

Hurtigbåten anløper til Avløysa og vei 1563 i Skjellfjorden. Herfra skulle vi ta rutebussen, hvis den hadde plass til 3 sykler, hvis den gikk og hvis, hvis, hvis... Jeg ringte og fikk til svar at rutebussen korresponderte ikke med hurtigbåtens tidlige anløp, og at bussen kun hadde sykkelstativ til 2 sykler, og kanskje ikke kunne ta med 3 sykler, hvis, såfremt, ifall..... Tilbakemelding fra Busselskapets kundeservice var grei informasjon og de var hyggelige å snakke. Men de kan jo stakkars ikke noe for at busselskapet har gjort feil valg når det gjelder innkjøp av sykkelstativ. Det er ikke første gangen jeg møter norske busselskap med denne holdningen, det samme skjedde i Lofoten i fjor sommer. Hvordan kan de bare ha sykkelstativ til bare 2 sykler, når det finnes sykkelstativ til 3 og 4 sykler på annenhver bo-bil ?? Her er det tydelig at turistdestinasjonene og aktørene ikke snakker sammen på en felles løsningsplattform,da den ene "selger" det den "andre" ikke har har.

Nok om det - her var det bare å hive seg sykkelen og stålsette seg den ventende tunellen. Da vi kom til tunellen, var det på med alt vi hadde med av lys, både foran og bak. Den med best hodelykt (dvs jeg) ble syklende foran og den med best baklykt (Elisabeth) bakerst. Tunellen er litt over en kilometer lang, og det gikk veldig greit å sykle gjennom. Før vi syklet gjennom tunellen avtale vi neste kaffepause, ved neste bekk/elv, og heldigvis for oss, fant vi en rasteplass med alt vi trengte av fasiliteter rett etter tunellen. Fram med primus, pulverkaffe og brødskive.

Etter ytterligere noen kilometer på sykkelen, kom vi til tettstedet Straume. Her fant vi en åpen butikk og en koselig cafè. Det ble lunsjtallerken på cafèn før vi syklet videre mot Bø.

 


Vist er det vakkert i Vesterålen. Bildet er tatt et sted mellom Straume og Steine, men jeg vet ikke helt hvor.

Her skulle det vise seg at vi bomma litt igjen.....Vi trodde Bø var et tettsted med butikker osv, men fant fort ut at slik var det altså ikke. Bø er bare et samlenavn for et litt større område og tettstedene er Straume og Vinje/Steine. Egentlig gjorde det ingenting at vi bomma for da vi passert skiltet Snarset, fant vi ut at det ikke var så langt igjen til Ramberg og Ringstad.

På Ringstad hadde vi kommet i kontakt med Huset på yttersiden Ringstad, og vi hadde gjort en forhåndsavtale om rib-skyss over Eidsfjorden. Ringstad er en idyllisk plass, gode fiskemuligheter og fine forhold for kajakkpadling, hyggelig og hjelpsomme drivere av Huset - anbefales.

Så etter en utsøkt middag, ble syklene båret ombord i rib`n, vi fikk på overlevelsesdrakter og flytevester og instrukser om hvordan vi skulle "stå i bølgene".


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Syklene er bundet fast foran på rib`n.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Reidun og Elisabeth påkledd og sikret - klar for tur over Eidsfjorden.
 

Eidsfjorden lå speilblank, det var omtrent ikke krusninger på sjøen, og turen over til Stokmarknes tok omlag 20 minutter. Tenk all den tid vi sparte på det, kontra å snu og sykle Fv 820 tilbake mot Frøskelandskrysset??


Vi gikk rett til Vesterålen Kysthotell for der er det flytebrygger og fint å gå iland med båt/rib. Her er det også campingplass, hotell, rorbuer og spisested.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Teltene er satt opp og vi er klare for en liten tur til Stokmarknes.


Etter å ha funnet en teltplass, og fått alt pikk-pakket inni teltene, syklet vi til Stokmarknes sentrum for å se oss litt rundt, og ta en velfortjent øl. Siden vi spiste middag på Ringstad litt tidligere på dagen, ble vi på nytt ganske så sultne. En ny rett fra Real turmat ble tatt fram, og denne gangen ble desserten "kaffe med minntu".


Dag 3 - Lørdag: Stokmarknes - Oshaugen, langs Eidsfjorden - Eventuelt helt fram til Sortland:

Plan A: Først en tur til Stokmarknes sentrum for å gå på cafè, mat- og sportsbutikk. Så sykle langs Eidsfjorden mot Oshaugen hvor vi skal finne en fin teltplass den siste natta.

Plan B: Sykle helt til Stokmarknes og kjøre hjem (en dag for tidlig).


Klar for å sykle fra Stokmarknes.

Etter en trivelig cafè og sportsbutikk-runde på Stokmarknes syklet vi over brua og mot Bitterstadkrysset. Her kunne vi velge 2 veier til Sortland, den mer trafikkert Fv 82, eller den minst trafikkerte vegen Fv 885, som går langs Eidsfjorden. Vi var blitt anbefalt å sykle Eidsfjorden, mest på grunn av lite trafikk, men også at den var den fineste med tanke på landskapet. Vi valgte å sykle langs Eidsfjorden, men viste da at det ikke ville være butikker og cafèr langs vegen. Ulempen med å sykle Eidsfjorden er at asfalten her er ikke av beste sort, men det gikk veldig greit nettopp på grunn av at vegen er lite trafikkert. Det ble noen korte pauser før vi bestemte oss for å koke kaffe og ta en matbit, på en fin plass i nærheten av Straumfjord.

Vi syklet videre og plutselig sto vi i krysset på Oshaugen....hva skjedde ? Hvor kan vi slå opp telt her ? Vi hadde syklet forbi der vi hadde tenkt å telte, og på skiltet i krysset sto det - Sortland 12 km. Hva gjør vi nå?


I krysset på Oshaugen - kort rådslagning oss imellom og vi bestemmer oss for å sykle de 12 km mot Sortland.
 

Vi syklet Fv 952 til vi kom inn på Fv 951, og deretter mot Sortland. Vi hadde ennå ikke bestemt oss for om vi skal overnatte siste natta på Sortland camping, eller om vi bare rett og slett skal kjøre hjem. Tenkepause....mens vi sykler mot Sortland. Valget blir tatt, vi henter bilen, drar og finner et spisested og kjører hjemover på natta. Vi sykler inn på Sortland camping - hvem tror du vi møter ? Jo, de 6 franske jentene som vi møtte første dag. Trivelig gjensyn og prat på "hakkete" engelsk.

Det som skulle være en 4 dagers sykkeltur i Vesterålen ble til 3 trivelige dager på sykkel rundt nesten hele Vesterålen. Takket være hurtigbåten og rib-skyss synes jeg vi klarte å få med oss veldig mye på 3 dager. Det var kun Myre-Stø, Nykvåg-Hovden og Hadseløya vi ikke fikk sett, så vi må si oss fornøyde med turen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sykkelkartet mitt.

Avstander:

Dag 1-Sortland-Nyksund ca. 76 km

Dag 2-Myre/Skjellfjord-Ringstad ca. 60 km

Dag 3-Stokmarknes-Sortland ca. 63 km

Litt om utstyr og erfaringer:

Vanlige hybridsykler med backrollere og styrevesker. En pakksekk (telt, sovepose, liggeunderlag) ble lagt oppå bagasjebrettet.

Refeksvester, hjelmer og lys både foran og bak. Vi gjør alt for å være mest mulig synling på veien.

Telt og utstyr for å sove ute, jervenduk, varme ytterjakker, primus og kokeutstyr. Pakk alt inn i pakkposer så holder det seg tørt.

Sykkelverktøy, lappesaker, sykkelpumpe og ekstra slange. Sykkelbukse, sykkelsko eller vanlig joggesko. Vi brukte også skotrekk over skoene fordi det regnet og blåste. Skotrekk holder deg tørr og varm.

Ring alltid og avtal skyss med busselskap, hurtigbåt, rib-skyss osv.
Mye finner du på nett, men jeg opplevde ofte at hjemmesidene til de ulike aktørene ikke alltid er helt oppdaterte - så det kan lønne seg å ringe for og sjekke ut informasjonen. Spør deg fram, vi fikk nyttig informasjon og gode råd når vi tok oss tid og stoppet opp og spørre lokalbefolkningen.

De dagsetappene vi syklet ble kanskje litt for lange. Vi kunne med fordel ha syklet kortere etapper, men dette er noen ganger vanskelig pga avstandene mellom tettstedene, campingplasser eller fine fri-camp teltplasser. Jeg vil også nevne at Vesterålen er ikke flat mark, landskapet bølger og det går litt opp og ned. Men ingen motbakker var så bratte at de tok lurven av oss.

Vi foretrekker å overnatte på campingplasser, mest fordi vi er bekvemme og ønsker tilgang på dusj- og toaletter, men også for vår egen sikkerhet. Dessuten kan mange av de fine fri-campområdene se ut som rene "ute-doer", hvor toalettpapiret flyter. (Skulle ønske de var mer tilrettelagt med do-fasiliteter og søppeldunker).

Når det gjelder mat og drikke, er det kun frokost og en Real turmat eller to, vi har med oss. Av hensyn til plass i sykkelveskene og tyngden på sykkelen handler vi maten daglig og lokalt der vi sykler. Vi legger alltid inn cafèstopp, kanelsnurrespising, en øl på pub`n og middag på lokale spisesteder som en del av turene våre. Det at vi aller helst bor på campingplasser, handler mat og drikke lokalt, spiser middag på restauranter, kjøper tjenester lokalt (rib, båt og buss), går på cafè og pub er vår måte å gi noe tilbake til området vi har besøkt.

Selv om våren var veldig sein i år ble Vesterålen akkurat den tur-opplevelsen vi ønsket. Det vi kommer til å huske er, alle de trivelige folkene vi møtte, lukta av nyspredd møkk på jordene, tørrfisk og fjæralukt, blandet med måseskrik, løvetann og blomstrende hvitveis langs veiene. Vesterålen er naturmessig mangfoldig og varierende. Fra grønne frodige landbruksområder, til vilt kystlandskap med høye fjell, skjærgård med lune viker og hvite strender, lyngheier og beitelandskap, forblåste og værbitte klipper mot storhavet på yttersiden. Vi storkosa oss, og vi kan så absolutt anbefale Vesterålen til andre syklister.

Om jeg skulle ønske meg noe for Vesterålen, så må det være flere skilt med stedsnavn langs veiene, og kanskje busselskapet kunne kjøpe større sykkelstativ.

Tusen takk til Reidun og Elisabeth for 3 fine dager i Vesterålen. Dere er toppers turvenner. Nå må vi sette oss ned å finne ut hvor vi skal sykle neste gang....Jeg gleder meg allerede.

27.-30.04.17 - 4 aprildager på ski i Skjomenfjellene ved Narvik

En tradisjon, en fin tradisjon og vinterens vakreste eventyr...Senja Turlags årlige langtur på ski.

I år er det 4. gangen jeg er med, så det kan vel derfor kalles en tradisjon.  Årets langtur ble lagt til Skjomenfjellene. Denne turen skulle egentlig gå i fjor vinter, men ble da avlyst av ulike grunner. Ekstra gledelig ble det da denne turen ble satt opp på nytt i år, med de samme turlederne, Svein fra Senja og Harry fra Harstad. Begge to gamle kjente og fjellvante turledere. Med andre bare å glede seg til en 5 dagers skitur i de ville Skjomenfjellene med 8 herlige turfolk.

Dag 1: Fjellbu - Sitashyttene:

Vær: Knallblå himmel, vindstille og sol, noen få plussgrader.

Da årets turgåere kom fra både Tromsø, Senja, Målselv (meg) og Harstad ble det naturlig å treffes i Bjerkvik torsdag formiddag. Etter en kort hilserunde og "litt fram og tilbake" kjørte vi i samlet tropp mot Skjombotn og Fjellbu, hvor turen skulle starte. Planen var egentlig å kjøre helt opp på fjellet til Iptojavri, men det viste seg umulig. Vegen var nemmelig ikke brøytet, så vi pakket ut og stålsatte oss for en tung start opp mot Iptojavri. 500 høydemeter fordelt over 5 km i et føre som kan beskrives som "slush" - vi gledet oss ikke. Men som kastet utav intet kom et skuterfølge med kjekke karer fra Statnett ned fra fjellet. De hadde vært og sett over kraftlinjene. Det var vist Ranveig som spurte pent om de kunne kjøre opp sekkene og pulkene, - gjett hva de svarte - JA . De kunne til og med kjøre oss opp hele gjengen. Snakk om service og hjelpsomhet, og takket være 5 staute karer fra Statnett brukte vi bare en liten time opp alle hårnålssvingene opp til platået. I tid sparte vil ca 2-3 timer på denne "flying starten" på turen. Applaus og et stort takk til karene fra Statnett.

Nå startet turen på ordentlig, og vi satte kursen innover mot Iptojavri. Jeg gikk med parispulken min og utfra føret og at det skulle bli noen bakker, valgte jeg å gå med korte smalfeller. De som gikk med sekk gikk på blå festesmurning. Som vanlig var det en pause etter en time, med litt mat og drikke før vi gikk dalen innover og videre mot Tjårdavannet.. Nå er vi helt i grensetraktene mellom Norge og Sverige, så her veksles det mellom hvilket land man går i.

Terrenget her er litt opp og ned, og opp til skaret mellom Coadgecorru og Muohkirisoalgi ventet en brattere bakke. Deretter bar det nedover mot Tjårdavannet og skaret mellom Stuor-Riida og Muohkirisoalgi før det flater ut mot Sitasjaure. Når du kommer ned til Sitasjavri er det ca 4,5 km etter vannet før du kommer til Sitashyttene . Sitas ligger langs Nordkalottruta, E1 og Grensesømmen i Narvikfjellene.

Fra Fjellbu til Sitashyttene er det ca 26 km. Men siden vi var heldige å fikk skuterskyss opp gikk vi bare 16 km, så etter 7 timer på ski kom vi fram til hyttene.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Husker ikke helt hvor dette er, men jeg tror det er i nærheten av Tjårdavannet.

Det fine med å komme fram til ei hytte er å få fyrt opp i ovnen, få skifte til tørre klær, innta en kopp kaffe og kanskje en "kommer" før kvelden høydepunkt - fellesmiddagen. Turleder Harry vartet opp med finnebiff, rosenkål og potetstappe. Til drikke - medbragt italiensk rødvin - gjett om det smakte ?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Lillehuset" på Sitas.

 

Dag 2: Sitas-Skoaddejavri:

Vær: -18 på morgenen før sola begynte å varme, blå himmel og vindstille.

Vanlig morgenrutine, først Lillehuset, så noen kopper kaffe, frokost, pakking, koke vann til termosen, smøre matpakke, legge "fuel og nøtter" i lommene, smøre ski, eller som jeg gjorde - beholdt smalfellene på. 

 


Ved Sitashyttene, Kirsti og Ranveig smører skiene.

Denne dagen skulle vi egentlig gå mot Pauro, men etter å ha hørt at det var 2 andre store grupper som skulle dit denne dagen ble vi enige om å heller og gå mot Skoaddejavri. Det fristet ingen av oss å ligge på gulvet i en overfolket og trang hytte. Som sagt som gjort - vi satte kursen i retning mot Solneset som vi skimtet såvidt ca 10 km lengre fram.

Foran oss lå Sitasjavri, et endeløst langt vann (iallefall føltes det slik) - et langt strekk, med plass til lange tanker. Men det er også godt med sånne lange vann hvor tankene kan flyte fritt i noen timer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sitasjavri - her kan tankene flyte.....
 

Det ble en lengre lunsjpause etter ca 7 km og en ny lang pause før vi begynte klatringen opp mot Skoaddejavri. Denne gangen var det 400 høydemeter som skulle forseres over omlag 5 km. Selv om de smale kortfellene ikke satt helt i bakken, gikk oppstigningen relativt lett.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Klatreetappen er unnagjort. Jeg og Harry tar en velfortjent pust ved pulken.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Anne ligger i front og er klar til å fyre opp hyttene til oss som kommer bak. Hyttene skimtes i det fjerne.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På Skoaddejavri.... Godt det finnes skibukser med mulighet til god lufting i sidene. Allerede ganske så solbrent i ansiktet etter 2 dager på ski. Oversolbrente lepper - ja det kan beskrives som vondt.  Heretter blir det kun block 50 på truten i sola.

Ca 8 timer og 22 km etter at vi gikk fra Sitas kom vi fram til hyttene ved Skoaddejavri. Det var folk i hyttene og de hadde fyrt opp i ovnen, så med de 3 som var der bli vi 11 personer tilsammen fordelt på 2 hytter - noe som er "levelig".

 


Kveldssol over Skoaddejavri.

Kveldens middag ble medbragt dryteck i ulike varianter, med tilhørende drikke også i ulike varianter.

 

Dag 3: Hviledag for noen, rundt omkring Skoaddejavri for andre:

Vær: Strålende, sol fra blå himmel, noen få kuldegrader, men litt mer vind de de to foregående dagene.

Det fine med sånne hviledager er at man kan ha all verdens tid til å våkne, drikke kaffe, spise og prate. Noen gikk på en topptur til Alip Juovvaeorru, hvor utsikten hadde vært helt fantastisk, andre gikk en kort tur i nærområdet. Gunnlaug og jeg gikk mot det fjellet som ligger akkurat på grensen mellom Norge og Sverige. Det blåste ganske så surt så vi valgte å snu etter en stund og gå mot Skoaddejavri og følge vannet rundt tilbake til hyttene.

 


NærTur rundt Skoaddejavri. Her har jeg en liten demostrasjon på hvordan "polfarerposituren" skal være.

 


Noen vegskilt klarer man alltid å ta bilde av....iallefall de med skrivefeil. Riktig navn skal være Gautelis.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kjekt å vite hvor høyt man befinner seg.

Denne ettermiddagen fikk vi oppdatert værmelding fra "sivilasjonen". Lite lovende sådan, økende vind og nedbør de neste dagene. Vi besluttet i fellesskap å bryte av turen og gå ned til Fjellbu neste dag.

Men først skulle vi ha siste fellesmiddag. Denne gangen var det turleder Svein som vartet opp med Kremet torsk (drytech), utvannet tørrfisk, bergensk fiskesuppe med rekeost, kokkens egne tørkede grønnsaker, diverse krydder og en god klatt smør. Har også en mistanke om at det kanskje ble tilsatt fløte eller rømme, for maten smakte  så utrolig godt. TIl dessert serverte Svein egen tørket frukt, som hadde stått i vann fra morgenen, med vaniljesaus og honning. DET SMAKTE :)  Nå skal det sies at Svein går med pulk, og den er TUNG. For oppav pulken dra Svein omtrent alt du kan tenke deg av mat, drikke, utstyr, dibbedutter og dibbedingser.

Dag 4: Skoaddejavri - Fjellbu:

Søndagen rant og borte var go`været. Nå var det overskyet, noe vind og et ekkelt flatt lys. Vi skulle gå fra Skoaddejavre og kjøre ned Kjørisdalen, så det flate lyset var ikke akkurat det vi ønsket oss. Men heldigvis hadde vi Anne, tidligere toppalpinist og et råskinn på ski. Anne ble sendt ut først, og hun stoppet opp og ga tegn til oss andre. Jeg har ikke sett noen kjøre slalåm med fjellski slik Anne så lekende lett gjorde det.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her begynner de bratte bakken ned mot Kjørisdalen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Zikk-Zakk kjøring med tunge pulker.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En liten stopp, sjekke kompasskursen og planlegge neste heng.

Da vi kom oss velberget ned alle bakkene klarnet været enda mer opp og det ble en fin tur med vinden i ryggen. Etterhvert kom vi inn på anleggsvegen mellom Ipto og Gautelis og denne fulgte vi nedover mot platået ovenfor Skjomdalen. En kort matpause, før vi gav oss i kast med nedkjøringen mot Fjellbu. Snøen hadde nå endret konsistens og selv med krampe i lår og legger,  det gikk veldig greit å komme seg ned alle hårnålssvingene.

Strekningen Skoaddejavri-Fjellbu er ca. 21 km og vi brukte rundt 6 timer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg lar majestetiske Lappviktinden bli siste bilde fra Skjomenfjellene.
 

Årets langtur var over, og det var en lystig, solbrun og glad gjeng som samlet seg på Grillen i Bjerkvik etter turen. Nok en gang har Senja turlag levert en fantastisk tur, en unik turopplevelse.  På årets tur var vi 8 stykker, av disse var det 2 jeg ikke kjente fra før, og ei som jeg kjente litt til fra padlemiljøet i Troms. Turledere og medturgåere, dere er flotte mennesker som jeg setter veldig stor pris på - Jeg er heldig og priviligert som har slike turvenner.

Hyttene vi lå i er endel av Narvik og Omegn Turlags (NOT) hyttenett, mer info om dette finner du på turlagets hjemmeside. Likeså rutebeskrivelser og annen info finner du der.

Narvik og Skjomenfjellene er høyarktisk fjellområde som er særlig værutsatt. Været skifter fort og du bør være rustet til å takle dette. Du bør være fjellvant og i god form, ha riktig utstyr, og kunne kart, kompass og gps.

Utstyr:

Jeg gikk med Alfa Skarvet fjellskisko og Åsnes Gamme fjellski med stålkanter. På en slik tur er dette et must. Jeg brukte korte smalfeller (3,5mm) og parispulk med fast drag.

Stort TAKK til Senja Turlag, turledere og medturgåere - Dere gjorde denne turen til en fantastisk turopplevelse. Glemt er lange og tunge motbakker, en tung pulk som hele tiden trekker meg bakover, solbrente lepper og en rødsvidd nesetipp. Bare å glede seg til langtur.

22.04.17 En lørdag i april - På FatBike fra Kilpisjarvi i Finland til Treriksrøysa

Treriksrøysa der 3 land møtes, Norge, Sverige og Finland ligger i min hjemkommune Storfjord. En stor gul klomp av ei grenserøys, ikke spesielt prangende, men likevel et landemerke.

Det var vel like over nyttår, jeg begynte å fundere på om det skulle gå an og sykle fra Kilpisjarvi til Treriksrøysa. Jeg vet jo at det tråkkes et bredt skispor fra Kilpisjarven Retkeilykeskus (det røde vandrerhjemmet) til Treriksrøysa, og tenkte at dette måtte jo så absolutt være mulig. Som tenkt -som gjort, det var bare få finne den rette dag. Den rette dagen vil si...lite eller helst vindstille, hardtråkket spor og aller helst sol. Dagen kom, og med han FatBuddy bak i bilen gikk vegen mot den finske grensen. Med tanke på at aprilsola kan ta godt på snøen, bestemte jeg meg for å sykle på formiddagen mens det ennå var hardt i skisporet.

Det skulle vise seg å være rett valg av dag, og tidspunkt. Perfekte forhold ut fra Kilpisjarvi. Noen skigåere, uten at det skapte problemer,. Skisporet har en bred skøytetrase på midten og klassisk sport på hver side. Fatbiken har så brede dekk at den sank ikke gjennom slik at sporet ble "ødelagt".

I lett motvind og sol tok den 11 km lange turen ca. 1,10 timer. Det ble endel stopp langs løypa, da det var mange som hilste og spurte om sykkelen og hvor jeg skulle hen. Kjempetrivelig å få så mye postitiv oppmerksomhet, og det var ingen som var misfornøyd med at jeg syklet i skisporet. Skisporet var helt fint å sykle nesten hele vegen, endel fokksnø rett før Treriksrøysa, men ikke verre enn at det gikk forholdsvis greit.

 


Etter å ha vært innom den åpne hytta på finsk side av grensen, kom jeg fram til Treriksrøysa.

Der møtte jeg mange på skuter (alle norske), noen på ski (alle de var finske) og 3 svenske politifolk på grensekontroll. Hyggelig prat og mye latter og mange spørsmål om sykkelen. Etter en liten matbit og litt drikke, var det bare å hive seg på pedalene og sette kursen mot startpunket.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ett eller annet sted på Kilpisvannet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her ser du litt av skisporet, og som du ser - det er god plass til både skigåere og syklister.

På tur tilbake til Kilpisjarvi kom det et skuterfølge forbi. Jeg så den ene føreren strakk ut hånd og jeg trodde han hilste, men det gjorde han altså ikke. Han tok dette bildet av meg, som jeg fikk postet på Facebookveggen min dagen etter, når han skjønte hvem det var som syklet.


Fotograf: Jens N. Ottosen. Artig å få lov til å bruke bildet han tok av meg i forbifarta.
 

Å sykle Fatbike er ikke som en vanlig sykkel, du må jobbe-jobbe-jobbe og stopper du å tråkke, så stopper sykkelen. Det er ganske tungt å sykle, du får ingenting gratis, men jeg digger denne måten å sykle på.

Avstand og tidsbruk:

Fra Kilpisjarvi Retkeilykekus til Treriksrøysa t/r ca. 22 km. Jeg syklet med vanlig vintersko og brukte 2,30 t med mange pratestopp og en lengre stopp ved Treriksrøysa.

Nye sykkelturer på han FatBuddy er under planlegging.....

16.04.17 NærTur på ski i Storfjord - Opp Mortendalen, bak Otertinden og Polvartinden og ned Vassdalen

Første påskedag og strålende vær, og jeg er klar for en skitur jeg ikke har gått i "ett strekk" tidligere. Jeg var så heldig å få min bror å kjøre meg til Mortendalen (ved E6 på grensen mellom Balsfjord og Storfjord). Herfra går det skuterløype opp Mortendalen, bak Otertinden og Lopposkaret, videre bak Polvartinden og ned Vassdalen i Signaldalen. Hele strekninger er sånn ca. 18 km. Ved starten i Mortendalen følges anleggsvegen til småkraftverket. Her er det bratt og feller er så absolutt å anbefale. Oppå platået flater det ut, og snur du deg ser ut inn mot Tverrdalen og fjellene i Balsfjorden.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsikt fra toppen av Mortendalen mot fjellene i Tverrdalen og Balsfjorden.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Otertindens bakside og mine gule hjemmstrikkede påskevotter.

Her føler du deg litt liten med Otertinden (1354 moh) på den ene siden og Sørfjelltinden (1468 moh) på den andre siden.

Skiterrenget er fint, og nedkjøringen mot reingjerdet i Lopposkaret (Luhppuraigi) er veldig slakk og fin. Det blir en kort, men bratt stigning bak Saunakken. Hvis du går i skutersporet, så vær OBS på at her kan det komme skutere over kanten.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mot Postdalen og Tamokdalen.

Jeg valgte å ta kaffe og mat slik at jeg satt å så nedover mot Postdalen.
Det blir en liten nedkjøring mot dalsøkket som går ned mot Postdalen, før du går opp mot Signalnesvannet og videre opp mot Rabban i Vassdalen. Ved reingjerdet oppå Rabban valgte jeg å gå mot venstre og følge en trase som jeg bruker å gå opp på randoneeski og truger. Når jeg går denne vegen ned kommer jeg rett mot Vassdalsberget. Dessuten er det letter å komme ned på ski når man forlater det forholdsvis smale skotersporet. Føret i dag var hardfrosset skare, så jeg valgte å ta av skiene og gå ned mot Vassdalsberget. Her fikk jeg heldigvis haik, og kom meg da hjem på en enkel og grei måte.

Litt info om utstyr og tidsbruk:

Åsnes Gamme fjellski med brede kortfeller - fjellskisko.

Strekningen er ca. 18 km og jeg brukte omlag 4 timer med alle små og en lang pause.

Fin NærSkiTur om du har tid og lyst. Turen avhenger at du blir skysset til Mortendalen og kanskje setter en bil ved vegen i Signaldalen/Vassdalen.

Pingla med pulk på Alene-påskeskitur i Indre Troms

Alene på skitur i påsken skulle testes ut for første gang denne påsken. Jeg har gått aleneturer på vinteren før, men ikke "Alene-påskeskitur-med pulk".

Med utgangspunkt i hjemplassen (Signaldalen) og de begrensede muligheter det er med kollektiv transport ble planen å gå fra Rognli, ved vegs ende i Signaldalen, opp Parasdalen til Gappohyttene på første dag. Deretter skulle jeg gjennom Isdalen til Rostahyttene i Rostadalen på dag to. Dag tre skulle gå fra Rostahyttene, via Moska til Pältsahytta i Svergie. Og dag fire fra Pältsahytta, via Gappo og rett hjem. En relativt god plan, forutsatt godt vær og føre.

Dag 1 Rognli - Gappo:

Mandag ettermiddag startet jeg opp Parasdalen og kom fram til Gappohyttene akkurat tidsnok til å være så heldig å få ei seng (dvs. slippe å ligge i stua). Grunnen til at jeg rakk å få ei seng, var at det kom to kjenninger forbi på skuter og jeg fikk henge etter noen kilometer. Første natt forløp greit i ei nesten full hytte. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dårlig sikt - På tur fra Gappo mot Golda.
 

Dag 2 Gappo - Golda:

Tirsdag var som sagt planen å gå Isdalen til Rostahyttene, MEN - det blåste og snødde tett, og fra Gappohytta så jeg at det ville være 0 sikt oppå toppen av Isdalen. På tur opp Parasdalen dagen før traff jeg noen som kom derfra og de kunne fortelle at det hang endel fokkskavler og det var litt langt mellom vegstikkene på toppen. Så, det var den dagen jeg ble Pingla med Pulk, og valgte bort Isdalen til fordel for Goldahyttene. Da kunne jeg gå i le av Rundfjellet, delvis følge skuterløypa og få en fin tur mot Veltvannet (vann 469) og Golda. Jeg har gått Isdalen på vinterstid en gang tidligere og da fikk vi også dårlig sikt over toppen. Nedfarten mot Rostahyttene er lang, og stedvis bratt. Det er også en del skrenter og bekkedaler man kan være uheldig å skli nede, og da spesielt med en tung pulk som trykker på. For meg var det ikke så viktig å gå akkurat den planlagte ruta, og jeg viste at jeg fra Golda kunne sende melding hjem om endring i planen.

Det går skuterløype fra Rognli til Veltvannet som ligger noen kilometer fra Goldahyttene, og jeg tenkte at det ville være lettere å følge skuterløypa framfor å tråkke veg med en tung pulk under Rundfjellet. Problemet var bare at akkurat denne dagen var det så dårlig vær at det var ingen ute på skuter. Det var bare å tråkke seg spor gjennom Skjærdalan i 10-15 cm nysnø på tur mot Veltvannet.

Midt i Skjærdalan møtte jeg et finsk par som begge gikk med pulk, og "lucky me", de kom fra Golda og skulle til Gappo. Vi vekslet noen ord og fulgte hverandres spor. Etter en tid var sporet delvis føket igjen, men skuterløypa er stukket med vegstikker. Der det manglet stikker var det bare å kikke på kompasset og prøve finne stikkene igjen. Turen gikk greit og da jeg sto på høyden ovenfor Veltvannet klarnet det opp og vinden avtok. Jeg fant igjen sporene etter det finske paret og fulgte det til Goldahytta. Ved å gå via Veltvannet blir nok turen noen kilometer lenger enn den egentlig, men jeg valgte heller å følge tråkket spor framfor å grynne i løssnøen gjennom skogbandet. Det var en dagturgjest på Gamle Goldahytta, og han hadde fyrt i ovnen så hytta var varm. Trivelig med selskap når man har gått hele dagen og prata med seg selv. Da han dro fikk jeg hytta helt for meg selv - luksus. Det kom flere turgåere, men de tok inn på den nyeste hytta.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Goldahyttene. Den gamleste hytta ligger nærmest.

 

Dag 3 fra Golda til Signaldalen:
Onsdags morgen ble jeg vekket av den fineste lyden i vinterfjellet.....rypekakling. En morsk rypestegg borti krattskogen ga høylydt beskjed om at HER var det han som var sjefen. Været var endelig på min side, sol, blå himmel og vindstille. Kan man ønske seg noe mer ?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gamle Goldahytta.

Etter å ha vasket ut av hytta, båret inn ved til neste gjest og pakket pulken satte jeg kursen hjemover. Det turfølget som kom til den andre hytta hadde gått i mitt spor, så jeg valgte samme veg tilbake. Via Veltvannet, men i tråkket spor. Og heldigvis, ved Veltvannet hadde flere skutere kjørt i skuterløypa, så den var nå som et flatt fint stuegulv. Det var bare å gå, se seg rundt, stoppe og lytte og kose seg i en fjellverden jeg liker og trives i.

Tanken var at dersom jeg ble sliten, så skulle jeg bare gå til Gappo og ta siste natta der, men hvis superformen var inne skulle jeg gå hele vegen hjem. Det har jeg gjort før og vet at det er helt greit.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et eller annet sted i Skjærdalan. Vi er på tur, reven og jeg....

Formen viste seg å være på topp, så etter en pause med kaffe og litt mat bestemte jeg meg for å gå helt hjem. Været var jo knallfint, og jeg regnet med at Gappohyttene ville være fulle av folk, det var jo "onsdag før skjærtorsdag".

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Innpå Parasbotn, Rundfjellet midt i bildet og Gappohyttene til høyre (de synes ikke på bildet).

 

Oppå Parasbotn møtte jeg ei sprek dame fra Signaldalen på skitur mot Veltvannet (Les: Tone L). Fint å møte henne, for da kunne Pingla med Pulk foreviges på et bilde.

Utstyr og tidsbruk:

Åsnes Gamme fjellski og Alfa Quest Advance Fjellskisko. Parispulk med Fjellpulken ekspedisjonssele med polstring og Fjellpulken drag sammenleggbart m/2-veis fjærdemping.

Fra Rognli til Gappo må du beregne 4-5 timer. Gappo til Golda ca. 3 timer og Golda til Rognli ca 4 timer. Tidsbruken avhenger selvfølgelig av vær og føre og kan variere endel.

Gappo og Goldahyttene tilhører DNT/Troms Turlag er ikke åpne eller betjente. Det betyr at du må bringe med deg alt du skal spise, drikke og sove i. Informasjon om hyttene priser, avstander, turtips m.m.  finner du på Troms Turlags hjemmeside: https://troms.dnt.no/

OBS!! Det er ikke merket løyper eller oppkjørte spor i Indre Troms, så det forutsetter at du er fjellvant, har godt utstyr og kan beherske kart,kompass og gps.

Siden denne turen gikk så bra, og øvelse gjør mester, tror jeg at Pingla med Pulk kommer til å gå nye aleneturer i årene framover.

 

12.03.17 Søndagstur til toppen av Kvittinden i Lenvik kommune

Søndag i mars, med godt vær og akkurat passe mye puddersnø etter de siste dager snøfall, resulterte i topptur med Elin og Karl O. Valget falt på en NærTur, Kvittinden (933 moh). Kvittinden ligger i Lenvik kommune og startpunktet er fra Trafikkopplæringssenteret i Finnfjordeidet (krysset til Rossfjordstraumen). Vi var litt sent ute og da vi parkerte så vi ett ti-talls personer på tur opp. Flax - da er sporet tråkket.

 

Elin og Karl O på tur opp mot toppen. Bak skimtes Finnfjordvannet.

Turen opp gikk lett i det opptråkkede sporet. Glemte som vanlig å se på klokka, men vi gikk i normalt tempo og jeg tror vi brukte under 2 timer. Vindstille og fint på i skogen, men på toppen blåste en sur kald vind. Så det ble som vanlig - en kort fotoshooooot og så rett ned i le under skogbandet for å ta en kaffe og litt mat.

 


Nedturen gikk i fineste pudder og som en drøm.

 


Tuppene på Toppen - veldig fornøyd. (Bildet har jeg lånt av Elin N).

Kvittinden er en fin NærTur og som oftest er det tråkket spor opp. Kan være noe avblåst på toppen, men fordelen er at man kan velge hvilke side av av den lille knausen man vil kjøre ned på. Enkel tur som skulle passe de fleste.

Konklusjon: Nær og Kjær :)

 

13.-15.01.16 Måneskinnstur på ski til Snytindhytta i Vesterålen

Har du sett bilder av Snytindhytta i Møysalen nasjonalpark i Vesterålen?  Hvis ikke, bruk google...... før du leser videre.

Vintertur på ski til Snytindhytta har lenge stått på ønskelisten min over "steder jeg bare må oppsøke". Så når Vesterålen turlag arrangerer måneskinnstur og turkompisen min melder seg som sjåfør og turselskap - da må jeg jo bare slå til.  Lekene ble pakket og kursen ble satt mot Blokken i Djupfjorden hvor vi skulle møte de andre på denne turen. Parkering ca 1 km etter Djupfjordbrua, dels i parkeringslomme rett før og 150 meter etter avkjøringa, og dels i starten på skogsvegen. På www.norgeskart.no vil du se hvor skogsvegen starter

Det var planlagt at vi skulle starte å gå kl. 16.00. Som alle vet er ettermiddagene i januar så mørke at det må brukes hodelykt. På vinterstid går man opp fra Blokken, da dette blir den letteste vegen (10 km). Og hvis isen over vannene er trygg sparer man mye tid på å kunne krysse rett over. Første del av tur (ca. 4,5 km) går i lett terreng etter en skogsveg. Vi var heldige og vannene var frosset, så vi sparte mye tid på å kunne krysse de. Etter det første vannet begynner motbakkene, så her ble fellene satt på. Bakkene er bratte og jeg angret fort på at jeg kun hadde tatt med smal (3,5cm) kortfeller. Her funker langfeller mye bedre.

Du finner gode beskrivelser av turen, muligheter for flere veger opp og faseliteter på ut.no eller på hjemmesiden til Vesterålen turlag.

Et lite utdrag kopiert fra ut.no:

I 2013 ble Snytindhytta kåret av magasinet freeskier.com til en av verdens 16 beste skihytter.
Den ubetjente hytta er et yndet turmål for fjellvandrere, men de senere år har flere og flere brattskikjørere funnet veien hit til hjertet av Vesterålsalpene. Her finner du alt du trenger, fra dagstursekker til vedfyrt badstue, hyttebibliotek, 12V vind- og solstrømanlegg og 22 gode senger. Omgitt av Snytindan som gir flere flotte nedkjøringer på 600høydemeter og med utsyn mot Møysalen og Møyene, er dette en hyttejuvel i Hinnøyas villeste fjellverden. Om sommeren stuper du selvsagt rett fra berget og i vatnet noen få meter unna hytteveggen. Og etterpå fyrer du bål på den tilrettelagte bålplassen ved hytta og koser deg i midnattsola!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Møysalen med de to møyene på venstre side.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Snytindhytta ligger vakkert til omkranset av mektige fjell.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
4 av de 18 som var med på turen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg + vegviserskilt = sant

 


Veldig artig å treffe på gamle kjente når man er på tur i ukjente områder.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur ned. Fellene ble beholdt på de bratteste bakkene, men nede på vannet ble skiene smurt.

Lørdagen rant med fint klart vintervær og det ble en fellestur opp til en topp i området. Jeg hadde som sagt kun smale kortfeller og det ble for puslete i fjellsidene, så jeg snudde på platået under toppen. Etter skituren ble det badstu og felles middag bestående av pinnekjøtt. En fin avslutning på en herlig dag med flotte turfolk og turledere. Kvelden ble toppet på en magisk måte med at månen fant vegen til Møysalen denne lørdagskvelden.

LItt om tidsbruk, utstyr og et godt råd:

Vi brukte 3,15 timer opp fra Blokken. Det skal vistnok være rasende fort, for normalt tar turen opp 4 timer. Ned vet jeg ikke hvor tid vi brukte, kanskje rundt 2 timer. Tidsbruken avhenger selvfølgelig av vær og føreforholdene, samt om isen over vannene er sikker nok.

Her er nok fjellski med stålkanter det beste, og fellene bør være lange, evnt brede (6cm) kortfeller.

Felles turer med turleder i regi av lokale turlag. Dette kan jeg anfale, spesielt hvis det er et område du ikke har vært i før. Slike turer er trygge, sosiale og alle blir godt ivaretatt. Man blir kjent med andre mennesker med samme interesse og vennskap knyttes ofte på slike turer.

Snytindhytta svarte til mine forventninger og jeg er kjempeglad jeg endelig fikk besøkt den.

22.-23.10.16 Alene på fjelltur i Indre Troms - overnattingstur til Troms Turlags hytter i Rostadalen

Jeg er veldig impulsiv når det gjelder å komme meg ut på Tur. Alt utstyr ligger stort sett på sin faste plass på boden, så en rask rund gjennom hyllene gjør det enkelt å pakke sekken rimelig fort og enkelt. MEN, det er ikke alltid mine turvenner kan hive seg rundt like fort som meg. Jeg har mange turvenner å dra på tur med, men noen ganger passer det ikke slik at de kan bli med meg på tur. Løsningen på dette er jo enkel - jeg kan jo bare gå alene på tur. Sosial som jeg er, så kan det bli litt kjedelig, men sett fra den andre siden - jeg kommer meg ut på tur. Når det gjelder prat, så går det helt fint å prate med seg selv..... ;)

Så denne flotte oktoberlørdagen måtte jeg bare til fjells, til fots, med ryggsekk, med sovepose, mat og drikke, bok.......... Rostadalen ble valget. Mest fordi det er så nært (rundt en times kjøring fra Hula Mi), dels fordi jeg kan da bruke hyttene til Troms Turlag (Rostatunet med sine 3 flotte hytter) og viktigst at alt....jeg skulle sjekke ut om jeg kan terrengsykle dit.

For å finne ut mer om Rostadalen og Rostatunet, se Troms Turlags hjemmeside eller Ut.no. Her finner du kart, hyttebeskrivelse, vegbeskrivelse m.m. OBS!! Det er bomveg inn til den innerste parkeringsplassen. Avgiften betales med at du sender en sms til et mob.nr som er oppgitt på infotavla.

Rostadalen er kjent for de fleste i Troms, mye brukt både sommer og vinter. Men Rostadalen er også "bjørnens rike". Har gått endel på rypejakt i Rostadalen og da fått se spor etter bamsens frotsing i bærskogen. Selv om jeg har veldig lyst å se bjørn, er det ikke dermed sagt at jeg ønsker å gå rett på det ville dyret, og iallefall ikke ei småsur binne med unge. Jeg skal innrømme at jeg kikket med rundt flere ganger på turen opp, både over skuldra og oppover fjellsidene. Og for å varsle min ankomst, ble det sunget endel strofer på min vandring oppover dalen. Nevner bare sånn i farta at Onkel Tuka ...jeg har to hender...ble sunget endel ganger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fra den innerste parkeringsplassen er det merket sti opp til Rostahyttene. Stien går først langs Rostaelva og man krysser elva ved å gå over hengebrua. Det er verdt å merke seg at på vinterstid er ikke merking alltid synlig.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke så langt igjen....  Utsikt nedover Rostadalen.

Etter omlag 1,5 t kom jeg fram til Rostatunet. Jeg fant ut at storhytta var vinterstengt, det var 2 personer i den gamle hytta og ingen i den mellomste hytta. Det hadde vært folk der natten før, så hytta var varm og det var glør i ovnen. Heldigvis for meg............... bare å få fyr i ovnen igjen og gå seg en tur innover mot Isdalen mens jeg ventet på at hytta skulle bli enda varmere og kvelden skulle sige på.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det ble litt skjømt før jeg kom meg ned fra Isdalen, så jeg fikk bruk for hodelykta jeg (heldigvis) hadde puttet i jakkelomma. Fargene på høsthimmelen i brytning mellom dag og kveld er så sterke og flotte.

Inne på hytta var det nå blitt skikkelig varmt, stearinlysene ble tent og vannet ble kokt opp. Tid for en velsmakende DryTech middag og en medbragt liten lokal kortreist 0,33-Isbjørn  ;)

 


Fant ei kokebok på hytta med tips om god enkel turmat, og det var spesielt en enkel rett som jeg tror jeg kan like, sjekk denne - saltet, røkt og tørket reinkjøtt, tørket aprikos på flatbrød med ekte smør :)

 

Det befriende med å være på tur utenfor allfarveg, er at man ikke er tilgjengelig. Ingen mobildekning, inten WIFI, rett o slett ingenting - bare meg selv og min egen underholdningsverdi. Jeg tror at for å kunne nyte en slik tilværelse, må man trives i eget selskap og være trygg og klar til å "stå i seg selv". Resten av kvelden ble tilbragt med beina høyt og med ei bok i handa. Ble jeg lei av å lese, var det bare å gå ut eller i et vindu og få med seg nordlyset, som villig vekk danset seg grønn og gul over himmelen. Gardinene på soverommet ble heller ikke dratt for, så den kvelden sovnet jeg til synet av nordlyset rundt Isdalsfjellene. Kan man ha det bedre ?

 


Rostatunet søndags morgen. Kaldt, klart og med en pastellfarger på himmelen. Det blåste en sur kald østavind, men den hverken synes eller kjennes på bildet.

 


Lang frokost, kaffe og akkurat sånn passe tempo, før hytta ble vasket, ryddet og klargjort til neste gjest. Sekken ble pakket og jeg var innom de to guttene i den andre hytta og sa adjø før jeg startet på hjemturen. (.....syngende.....)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nok et vegskiltbilde..... denne gang ved brua nedfor Rostatunet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fint i fjellene i Indre Troms, også i oktober. Selv om det hadde frosset litt til, og enkelte steder var isete og glatt.


Formålet med turen var altså å sjekke ut sykkelmulighetene i Rostadalen. Kom fram til at det er fullt mulig selv med min noe mangelfulle terrengsyklingsteknikk. Men det beste med hele turen var å nyte naturen, ensomheten, stillheten og stikke seg bort fra tilgjengeligheten for noen timer. Det er noe jeg kommer til å gjøre mer av, så bare følg meg videre.................

17.09.16 Topptur til Stormoa, Senja`s nest høyeste fjell

Stormoa, Senja`s nest høyeste fjell med sine 975 moh, har lenge stått på ønskelisten over toppturer på Eventyrøya. Så når turvenninna melder sin interesse, YR viser stor gul sol og mange røde varme grader, da legges kursen mot Senja.

Stormoa ligger i Berg kommune, omringet av flere andre mindre fjelltopper. (Som evnt kan gås på samme dag). Krokelvtinden og Liljemoa feks. ligger ved siden av Stormoa. Mer informasjon om aktuelle nærliggende topper finner du på telltur.no eller i Turbok for Senja og Midt-Troms.

Turen starter fra parkeringsplassen ved Krokelvatnet, som ligger helt ved innslaget  til Skalandstunnelen. Du ser toppen fra parkeringsplassen, men det du ikke ser er de litt luftige partiene. Stien opp er merket. Første del går over litt våte områder, midtpartiet er lett og greit å ta seg gjennom. Fra skaret starter du på selv toppen, og da går du først i grovt fjellterreng med løse steiner og mot toppen kommer du til noen luftige partier. Ta høyde for at det er bratt og at du flere steder må ned på alle fire og klatre litt. Det er enkel klatring, som de fleste klarer greit.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg og Elin på toppen av Stormoa. Ingenting å si på utsikten. Til venstre for oss ses såvidt bl.a Husfjellet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bergsfjorden midt i bildet. Her ser vi ser mot Litjemoa og Flobjørn. Men uansett i hvilken retning du snur det fra denne toppen ser du noen av Senjas flotte fjell, Segla, Roalden, Store Hesten, Husfjellet, Kvænan, Breitind m.m.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mot Bergsbotn. Midt i bildet skimtes såvidt de berømte Oksehornan i Ersfjorden. Bare en ting å si om Senja, - vakkert, så vakkert.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bratte partier, her fra et av de slakkere partiene i begynnelsen av turen.

 


"Tullebilde fra toppen"

Denne dagen var det helt vindstille, så vi koste oss lenge på toppen, spiste litt og tok en kopp kaffe før vi startet på nedturen.

Kort oppsummering av turen til Stormoa:

Vi brukte ca 1,40 t opp, da med mange små pauser. Tidsbruken tur/retur vil ligge på ca 4-6 timer, avhengig av ditt tempo. Det er endel våte og veldig glatte partier i starten av turen, så vanntette sko er å anbefale. Vi gikk med vanntette joggesko med grove gode såler og det fungerte helt fint. Hvis du tenker gå denne turen vil jeg anbefale å gå den i godt og tørt vær, dette fordi det er noen bratte ytterkanter og stien opp kan bli veldig glatt når det regner.

Tenker du ta denne turen - gå den i godt vær. Fin tur - anbefales. Min neste tur til Stormoa blir på vinterstid og da med ski på beina. (Gleder meg allerede). Takk til Elin, for en kjempefin tur - nå må vi bare vente på snøen.

18.08.16 Sultindtraversen - Fra Rossfjord opp på Sultinden - derfra til Blåfjell - før vi ender opp på toppen av Vassbruna

Denne turen har jeg og min gode turvenn, Gunnlaug,  snakket endel om de siste årene. Gunnlaug har gått den tidligere, for noen år siden, i tåke og rufsete vær. Så vi var begge klar for å gå traversen, vi ventet bare på den aller mest perfekte sommerdagen - Den dagen var 18. august, da var det solskinn, varmt, blå himmel  og vinden hadde tatt fri.

Sultindtraversen er kort beskrevet en topptur over tre fjell, Sultinden 1026 moh, Blåfjell 1032 moh og Vassbruna 1203 moh. Det er hippsomhapp hvilken veg man går, vi valgte å gå i stigende rekkefølge ift moh, Sultind-Blåfjell-Vassbruna. For oss var det enklest, da kunne vi  sette igjen en bil ved sluttpunktet på turen, Tårnvatn. På den måten ville vi få den korteste (og bratteste) vegen ned fra Vassbruna. Alternativt, kan man gå ned til Kjerresnes, med da blir nedturen fra Vassbruna veldig lang.

Som sagt, med en bil satt igjen ved Tårnvatn, kjørte vi til Rossfjordstraumen, parkerte ved barnehagen og begynte på vegen opp til toppen av Sultinden. Første del av turen går på en god sti, men i skoggrensa var merkingen delvis borte. Vi mistet iallefall merkinga, men vi så hytta under toppen, og etterhvert toppen. Gunnlaug som hadde gått turen tidligere viste hvor vi skulle gå for å finne det enkleste skaret/kløfta opp til toppen av Sultind. Vi brukte litt i overkant av 2 timer opp, og da gikk vi i et normalt tempo. På veg opp passeres noen bekker, den siste rett før skogbandet -pass på og fyll opp vannflaska di hvis du trenger det. Ingen luftige partier. År om annen er Sultind med i Ti På Topp i Lenvik, og da merkes ruta på nytt, slik at det vil være enklere å finne vegen opp.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg og Gunnlaug koser oss på toppen av Sultinden. Det ble en liten matbit og litt kaffe før vi gav oss videre mot neste topp, Blåfjell.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mot Malangen og yttersida av Kvaløya. Hekkingen skimtes til venstre og Håja stikker opp helt bakerst i bildet.

Fra Sultind gikk ferden videre mot Blåfjell. Det er ikke merket, så du må selv finne ruta, og velge hvor du skal gå. Her rotet vi litt og valgte nok en vanskeligere rute enn vi hadde behøvd. Vi gikk mest på høyre siden av toppeggen, noe som medførte mye klatring i ur, store steiner og noen småe flåg. Det er lett å gå seg fast, noe vi også gjorde en gang. Heldigvis kunne vi gå enkelt tilbake og finne en ny rute. Hadde vi holdt oss mest mulig oppå den smale eggen, hadde nok turen vært lettere. Vel, vi lærer så lenge vi lever og vi ble en erfaring rikere på "hvordan velge riktig rute". Her er det noen partier som er ganske luftig.

Det er ikke lange biten mellom Sultind og Blåfjell, men vi brukte litt tid pga valgene vi gjorde.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi står på Blåfjell og ser tilbake mot Sultind.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mot den fine badestranda på Tårnvatn (nærmest) og Rossfjord i bakgrunnen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fra varden på Blåfjell mot neste mål, toppen av Vassbruna.

Fra toppen av Blåfjell ned til bunnen, der ruta opp til Vassbruna starter var nok den strekningen jeg følte var lengst og kjedeligst. Endel stein og ur fra toppen og ned, men straks man begynner på ruta opp mot Vassbruna er det greit og stabilt å gå. Her kommer du inn på merket sti fra Tårnvatn og Kjerresnes. Enkelt og greit, bare å følge merkinga helt opp til toppen. Ingen spesielt luftige partier (bortsett fra helt på toppen da...)
 


To glade vandere på toppen av Vassbruna. På toppen er det luftig, men platået er flatt og greit å bevege seg rundt på. Det ble en ny matpause og kaffekopp, før vi starte nedturen mot Tårnvatn. På toppen av Vassbruna møtte vi 3 stykker som hadde gått turen opp fra Tårnvatn.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Målselvas utløp og oppover mot "Hula Mi" på Øvre Rossvoll. Som du ser...litt luftig utpå kanten.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tilbakeblikket...........på ruta vi gikk, helt ytterst ligger Sultind, i midten Blåfjell og her står vi på Vassbruna og bare nyter utsikten, selskapet, matpakkene våre, og turen. Kan vi ha det bedre ?

Fra Vassbruna gikk vi den merkede stien ned til Tårnvatn. Dette var den aller verste delen av turen, bratt og glatt. Her måtte man ha fokus på armer og bein hele tida, og her hadde jeg mitt eneste fall på turen. Det gikk heldigvis bra, bare et skrubbsår.  Sliten og passe mør i beina, da er sjansen for å trå feil og falle ganske stor. Du verden så glad man blir når man ser bilen, og vet at man har gjennomført noe man lenge har drømt om. Det er en lykkerus som ikke kan beskrives, den må rett og slett bare oppleves.

Kort oppsummering av turen:

Jeg gikk med vanntette joggesko med ekstrem grov såle. Det fungerte fint oppover og sånn passe bortover, men jeg savnet ankelstøtten når jeg gikk nedover. Skal man gå mye i steinete terreng er det en fordel å ha stivere sålen enn det joggeskoene gir. Jeg valgte å gå i shorts, noe som medførte at jeg var oppskrapet og full av sår på beina. Velg langbukse om du ikke vil skrape deg opp. Jeg hadde med stavene mine, og de er gull verdt, spesielt når det går nedover på sti. Staver er noe herk når det er stein og ur, og der man trenger armene fri for å klatre og heise seg opp. I ura ble stavene kastet oppover, mens jeg selv klatret etter. Kunne stappet de nedi sekken, men lat som jeg er tok jeg meg ikke tid til det.

Vi brukte 8,5 timer totalt på hele turen - fra start til mål.

Nok en gang vil jeg sende en stor klem og et stort takk til min turvenn, Gunnlaug. Uten deg hadde jeg ikke gått denne turen (og heller ikke mange andre turer). Gleder meg bare til vårt neste eventyr - hvor det nå enn blir ?


 

17.08.16 På toppen av Kyle på Nord-Senja

Senja, Eventyrøya hvor fjelltoppene står i kø og roper på deg. Denne augustdagen ble Kyle på Nord-Senja valgt ut som toppturmål. Det er to topper på Senja som heter Kyle. Den ene ligger ovenfor Mefjordvær i Berg kommune og rager 503 moh.

Min gode turvenninne, Gunnlaug og jeg hadde valgt "den andre" Kyle. Den som rager 826 moh og ligger i fjellkjeden ovenfor Husøy i Lenvik kommune. Du finner den ved å kjøre mot Botnhamn og ta av mot Husøy. Det er en stor parkeringsplass ved tunnelinnslaget til den første tunnelen (Fjellsendentunnelen) på vegen mot Husøy. Turen starter herfra.

Gunnlaug hadde vært på toppen tidligere på sommeren og vi kunne da velge den beste vegen opp. (Iallefall den tørreste og der det var minst krattskog og ur). Vi gikk forbi Skinnkollvannet og videre oppå det første platået. Herfra tok vi sikte mot toppeggen.

Det er ingen merking eller noen form for sti opp til toppen, men om man "leser" terrenget, så ser man ganske tydelig hvor de bratte og glatte partiene er. Mitt råd er for å finne den beste vegen opp er, stopp ofte opp - se og planlegg hvor du skal gå. Sikt mot skaret som blir liggende litt til høyre på toppeggen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her er eggen du skal sikte mot. 

Når du kommer oppå eggen er det en kort passasje på et smalt og litt luftig part. Det er ikke løse steiner eller ubehagelig luftig, men det er eneste vegen du kan gå. Herfra gir det seg selv hvor du skal gå for å nå toppen av Kyle.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingenting å si på utsikten fra toppen. I nord ser vi rett ned mot Baltsfjord, Hekkingen, Edøya, Hillsesøya og det kjente landemerket Håja.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsikt mot Øyfjorden. Vi ser mot Fjordgård, Segla og Kongan. Under oss ligger Husøy, men øya ses ikke fra toppen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
To fornøyde damer på toppen av Kyle.

Med et alldeles strålende og varmt augustvær ble denne turen sammens med Gunnlaug en perfekt toppturopplevelse. På toppen nøt vi hverandres selskap, sola og matpakkene våre.

Det er noen våte myrområder i starten av turen, så om du ikke vil bli våt på beina så er vanntette sko er et must. Det er også litt ulendt og endel steinur før du når toppen. Vi gikk i et normalt tempo og brukte litt i overkant av to timer fra parkeringen og helt opp til toppen.

Nok en gang, Gunnlaug min fantastiske turvenn og motivator - takk for turen, takk for opplevelsen. Du er gull :)


Utsikt ut Øyfjorden. Ytterst ligger Kjølva. Nedenfor Kyle ligger fjellet med det underlige navnet, Navnlausingen. Utsikten herfra skal vistnok være fin, men vi gikk ikke ned på toppen.

På sykkeltur i Ville Vakre Lyngen- fra ytterst på Lyngstuva til Lyngseidet - med en liten kveldstur til Blåvatnet

Når værmeldinga viser lite vind, mye sol, god temperatur og bare litt regn - da kontakter jeg Tove, min sykkelvenninne fra Lyngen. Vi har tidligere snakket om å sykle ytre del av Lyngenhalvøya og NÅ hadde vi tid og mulighet. Litt research på avstander, bussruter, overnattingsmuligheter ble gjort omtrent kvelden før. Det resulterte i at vi valgte slik:

-Bilen min ble parkert hjemme hos foreldrene til Tove i Oksvika, ca 5 km utfor Lyngseidet. Herfra startet vi turen med å sykle til Lyngseidet.  Vi tok bussen (12.55)  til Russelv som er så langt offentlig veg og rutegående transport går. (OBS!!! Bussen fra Lyngseidet til Russelv går IKKE hver dag - Bruk Tromskortets ruteplanlegger). Fra Russelv skulle vi sykle til Jegervatnet og Troms Turlags hytte (Jægervasshytta) for overnatting. Dagen etter skulle vi se an været, og kanskje ta turen innom Blåvatnet i Sør-Lenangsbotn, eller sykle tilbake til Lyngseidet - alt ettersom om det var sol eller regn. Dette var i korte trekk vårt turopplegg for 2 dager på sykkel helt ytterst i Lyngen.

 

Første dag:

Så etter å ha stablet syklene våre inne på bussen og hompet utover i 1,50 t (direktebuss uten bussbytte) ble vi satt av ved vegs ende på Russelv. Vårt sykkeleventyr langs Ullsfjorden og Lyngsalpene startet :)


Startselfie fra Lyngstuva - Tove og meg (i anledning antrukket i gult sykkeltøy og dertil matchende hjelm). Midt mellom oss skimtes Nord-Fugleøya og litt av Vannøya helt til venstre i bildet.

For å starte så langt ut som man kommer på Lyngenhalvøya, satte vi fra oss syklene og gikk vi de 2-3 km ut til Nordklubben på Lyngstuva. Herfra har man en fin utsikt mot Vannøya, Nord-Fugleøya, Arnøya og Skjervøya. Vi hadde sol og klart vær, så dette synet var helt fantastisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tove og Nord-Fugleøya.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fyrlykta på Nordklubben, Nord-Fugleøya og Arnøya

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur innover Sør-Lenangen i et herlig sommervær. I Nord-Lenangen fikk vi kjøpt oss litt sjokolade og annet "digg" på Joker butikken. Vi stoppet flere ganger, enten for å ta bilder eller fylle på med vann og "små-mat".

Vi hadde, som sagt, valgt å overnatte på Troms turlags hytte (Jægervasshytta) ved Jegervatnet. Fra fylkesveg 312 til hytta er det ca. 3 km.  Omlag halvparten er skogbilsveg og fin å sykle på. Ved Turboleiren (leirskolen) satte vi igjen syklene og pakket med oss det aller mest nødvendig og gikk det de siste 1,5 km etter stien til hytta. (Her kan man ikke sykle).

Vel framme ved hytta, fikk vi oss tre skikkelige nedturer.

1. Sengene er gørrskitne og sandete. Vi hadde med lakenposer og fant to som var litt renere enn de andre i yttergangen på baksiden av hytta.

2. Kopper og kar var ikke rene nok etter vår smak.

3. Den verste nedturen - vi hadde glemt fyrstikker/lighter, ergo - ingen lys, ingen fyr på gassen- hvilket betyr ingen varmt vann til vår drytech-middag, ingen varme i ovnen og ingen badstu. Etter å ha saumfart hytta for fyrstikker eller andre opptenningsobjekter, fant vi ca 0,5 cm fyrstikk med litt rød svovel, 2 halvbrente telys og en fakkel. Flaksen står som vanlig turglade damer bi, og jeg fikk fyr i et at telysene med den pitte-pitte-lille fyrstikken vi fant. Helt utrolig at det går an å bli så glad for å se et telys brenne.....  Med fyr på to telys og en fakkelboks bar det ned i badstua med fakkelboksen. Det ble fyrt opp i badstua, mens det ble varmet vann inne til drytech-middagen.

Så etter nedturen med skitne senger og kopper, ble ei varm badstu i vannkanten det som trakk Jægervasshytta opp. Etter å ha syklet og gått i flere timer, var det bare en herlig opplevelse å sitte i den varme badstua og kunne løpe uti Jegervatnet for en avkjølende og forfriskende duppert (vi svømte ikke, bare duppet).

Vi sovnet tilslutt og fikk mange timer god søvn i den luftige yttergangen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vakker solnedgang over Jegervatnet. Bildet er tatt fra trappa til badstua.

 

Andre dag:

Sen morgen, vi sov lenge og kosa oss med frokosten.  Det fine sommerværet fra dagen før var borte, og det var mer som tydet på at det kom til å begynne og regne. Vi hadde avtalt at vi skulle se an været, før vi bestemte oss for hva vi skulle gjøre. Hvis det lå an til god-vær skulle vi gå en tur opp til Blåvatnet i Sør-Lenangsbotn. Hvis været var mer ustabilt, skulle vi sykle videre mot Lyngseidet. Med små regndråper i lufta, ble valget enkelt- vi syklet mot Lyngseidet.

 


Våre trofaste hybrid-slitere med front- og backroller sykkelvesker.

Selvfølgelig begynte det å regne og da vi trillet inn på fergeleiet på Svensby var vi gjennomvåte. Etter en liten tørke-pause bar det videre innover Ullsfjorden.


Vi traff to trivelige sveitiske turister på fergeleiet som ble hyrt inn som fotografer. Som dere ser er vi kledd i sterke farger og refleksvest.
 


Bildet har jeg valgt å kalle..........Må man på do....så må man på do.......


Pause i røsslyngen under de bratte og ville Lyngsalpene.

 


Lyngsalpene er unike og utrolig vakre.
 

Etter noen timer på sykkelsetet kom vi fram til Lyngseidet, hvor det bar rett inn på den lokale cafèn på Myra. Kaffe+softis=premie :) Omlag 80 km rullende opplevelser på sykkelsetet var lagt bak oss. Vi var kjempefornøyde, både med turen og med oss selv, vi hadde nok en gang klart å gjennomføre en drøm, et ønske.

 

Sen kveld, andre dag:

Siden det ikke ble tur opp til Blåvatn på oss, gikk jeg denne turen alene på kvelden. Fra parkeringsplassen i Sør-Lenangsbotn opp til Blåvatnet er det 4,2 km. Første del går etter sti, mens den siste del av turen går i et mer steinete og ulendt område. Jeg gikk i et normalt tempo og brukte omlag 1 time opp til Det Blå Vatnet. Og hvilket syn som møtte meg da jeg klatret over kanten...........bare se:

 


Blåvatnet får sin blå-blå farge fra smeltevannet som renner fra isbreen i bakgrunnen. Vakkert ????
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur ned fra Blåvatnet. Før havtåka om sigende, gav den lave kveldssola slike fine lange skygger. I bakgrunnen ser vi isbreen som gir blåfarge til Blåvatnet.

 

Anbefalinger -dersom du vil sykle denne delen av Lyngen:

Sjekk nårtid bussen går. Den går ikke daglig, men dette finner du informasjon om på tromskortets hjemmeside.

Dersom været er klart og fint, ta deg umaken å gå helt ut til Nordklubben, før du starter på sykkelturen innover Ullsfjorden. Har du terrengsykkel, kan du sykle nesten helt ut til Nordklubben.

Dropp overnatting på Jægervasshytta. Ta med telt og slå opp camp på parkeringsplassen til Blåvatnet. Her er det tilrettelagt med utedo, bålplass og du finner fine teltplasser. Elva renner like ved og du har da tilgang på rent vann. Evnt. kan du gå opp til Blåvatnet og telte der. Det er dårlig med skog oppe ved Blåvatnet, så hvis du ønsker bål, må du ta med egen ved. Ved å overnatte på denne tilrettelagte innfallsporten kan du på en enkel måte kombinere sykkeltur og fottur til Blåvatnet, noe jeg anbefaler.

Beregn god tid, det blir mange fotostopp på turen. Det er dårlig (få, bare 1) butikker langs vegen, så jeg anbefaler å ha med all mat. Det er tilgang (små bekker) på påfyll av vann langs vegen.

 

Takk til Tove for en fantastisk fin sykkeltur, trivelig selskap og mye latter.

Nok en gang leverte Ville Vakre Lyngen en fantastisk turopplevelse :)

4 Sommerdager i Lofoten med fjellsko, sykkel, kajakk og dykking

Etter å ha vært på Senja og padlet, teltet og kosa meg med gode padlevenninner fra Målselv, gikk turen til Lofoten. Egentlig ikke planlagt, men det er som oftest de turene med minst planlegging som blir de beste. Etter sykkelturen i begynnelsen av juli fra Svolvær til Å, er trangen til å utforske Lofoten bare enda større. Her er det uendelig mange turmål, både til lands og vann, loddrett og vannrett.

Første stopp ble Offersøya, hvor jeg besøkte en padlekompis. En padlekompis som villig vekk deler tips om toppturer og fine plasser for kajakkpadling.

Dag 1: Sykkeltur fra Offersøya til Uttakleiv med topptur til Mannen:

Nydelig vær, sol fra blå himmel og god temperatur. Faktisk "shortsvarmt". Etter å ha syklet ca. 8 km kom jeg til tunellen ved den hvite badestranda ved Haukland. Den gamle grusvegen langs sjøen er åpen for syklister og gående. Som mange andre steder i Lofoten er utmarka beiteland for sauer, så husk bare på å lukke alle porter etter deg og hold hundene i bånd.


Det er ca 4 km fin grusveg rundt Veggfloget.


Stranda i Uttakleiv, et idyllisk sted hvor mange camper.

Fra den gamle skolen, som ligger rett utfor tunellåpningen, går stien opp til Mannen.  Selv om toppen bare er på  400 moh er utsikten helt fantastisk. Det går også en sti opp fra Hauklandstranda. Forskjellen på disse to er at turen fra Uttakleiv er litt lengre, men ikke så bratt som stien fra Haukland.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Brukte ca en time opp til toppen, med en liten sjokolade og vannpause. Her sitter jeg på en stein oppå toppen, dingler med bein og kikker ned på Hauklandstranda.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Havtåka kommer sigende inn mot Uttakleiv.

Ved Uttakleiv kan man velge flere toppturer. Himmeltinden på litt over 900 moh og Veggen ligger i samme området. På sykkelturen tilbake tok jeg turen innom cafe`n som ligger i den gamle kraftstasjonen på Haukland.

 

Dag 2: Padling fra Leknessjøen og utover Buksnesfjorden:

Etter tips fra padlekompisen, ble kajakken satt ut fra småbåthavna ved Leknessjøen. En fin padletur mellom øyene utover Buksnesfjorden.

Utover Buknesfjorden. Gravdal blir til høyre.


På tur tilbake mot Leknessjøen. Foran meg ligger Offersøykammen, Veggen og Mannen.

 

Dag 3: Scuba-diving på Ballstad:

Fant ut at Lofoten diving på Ballstad arrangerer dykking med instruktør. Disse dykkene går ned til 6 m og varer ca 45 min. Man få en grundig teoretisk gjennomgang, hjelp til å få på plass alt utstyr og oksygentuben, før man hiver seg ut på dypet. Skulle egentlig ta med kameraet mitt, men av sikkerhetsmessige grunner fikk jeg ikke lov å hekte det på dykkerdrakten. Har derfor (dessverre)  ingen bilder fra sjøbunnen utenfor Ballstad.

Dette var det fjerde 6m-dykket mitt, men det første i Nord-Norge. Med alt utstyr på plass, påkledd i 2 våtdrakter, tube på ryggen og vesten full av bly, bar nedi dypet. Jeg som padler har jo sett at det finnes koraller og at det er mye liv under vann. Men at jeg skulle komme til å se så mye liv og farger hadde jeg ikke trodd. Koraller i rosa og lilla, store og små krabber, hårete krabber, skjell, snegler, små fisk og flyndrer, sjøanemoner, sjøstjerner, kråkeboller, sjøpinnsvin og noe som jeg ikke kan artsbestemme. En helt fantastisk fargerik verden der under overflaten, en verden som virkelig fasinerer meg. Det kommer nok til å bli mange flere dykk på meg i årene som kommer. Såkalte "turist-dykk".


Klar for opplevelser i dypet. Dette er noe som virkelig gir meg et "kick".

Jeg ble tatt godt vare på, både før -i/-og under dykket, og jeg oppfatter Lofoten diving som dyktige og profesjonelle.

Etter opplevelsen i dypet, gikk turen til den beste restauranten (jeg vet om)  på Ballstad - Himmel og Havn. Fiskesuppe med persille og kokos smakte supergodt.



Kveldssteming fra Ballstad, et vakkert fiskevær, hvor jeg trives veldig godt.

Dag 4: Siste natt i Ørsvågvær og cafè med ei venninne i Svolvær:

Siste natt i teltet på Sandvika camping i Ørsvågvær før ferden gikk videre mot Svolvær og cafèrunde med ei venninne. Riktig så fin avslutning på fine dager i Lofoten før kursen ble satt hjemover.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hurtigruta på tur mot Svolvær. Bildet er tatt fra Ørsvågvær.

Takk for denne gang Lofoten, takk for fine dager og gode opplevelser.

Takk til min padlekompis for gjestfriheten, god mat og drikke, trivelig prat og gode tur/- og padletips. Takk til Stefanie for hyggelige timer i Svolvær.

Dette innlegget beviser at det går helt fint å dra på "helt-alene-ferie" til Lofoten :) Kommer tilbake en vakker dag.
 

08.-11.07.16 Svolvær - Å i Lofoten - En Magisk Sykkeltur gjennom Lofoten

3 damer fra Troms, med ønske om å bruke ei langhelg i Lofoten til noe fornuftig, givende, litt fysisk aktivt og sosialt  - Da ble det sykkeltur fra Svolvær til Å.

Denne strekningen ble valgt utfra at vi ikke ønsket å sykle så mange tuneller og minst mulig etter E10, som er hovedvegen gjennom Lofoten. Nå skal det sies at vi brukte ikke lang tid på planleggingen, men hver og enn av oss fant ut endel praktiske ting, tips og gode råd via nettsøk. Vi hadde jo ferie og la derfor opp til 3 dager på sykkelsetet med relativt korte daglige distanser. Her gjaldt det ikke å sykle fortest fra A til Å, men å oppleve Lofoten fra sykkelsetet. 

Torsdag:

Etter omlag 5 timer i bilen, rullet vi inn til Svolvær. Fant fort fram til Lofoten feriesenter, fikk slått opp teltene, før vi stakk ned til sentrum for en pizza og en øl og en siste kikk på kartet. So far, so good - Alt under kontroll.


Startselfie...veldig viktig :) Fra venstre Reidun, jeg og Elisabeth.

 

Fredag: Dag 1 på sykkelsetet fra Svolvær til Strandslett/Brustranda camping - ca 53 km:

Rolig morgen med litt sen frokost, ned med teltene og pakking av alt utstyr på syklene og i sykkelveskene.

(Tips: Gjør en "prøvepakking" hjemme før du drar, ting tar større plass enn du tror).

Første stopp etter omlag 5 km, Kabelvåg, tid for et bakeribesøk med kaffe og kanelbolle :)  Nevnte jeg at dette skulle være en sykkeltur med høy kose- og trivselsfaktor ?

Fra Svolvær og litt forbi Ørsvåg er det gang- og sykkelveg. Her syklet vi også gjennom den eneste tunellen (tror den er ca 500-600 m) på turen. Vi hadde både refleksvester og blinkende rødt baklys, men likevel tutet bilene på oss. Sannsynligvis fordi vi ikke hadde lys foran på syklene.

Tips: Ta turen ned til Henningsvær - det har du tid til.

Deretter gikk det rake vegen over Gimsøybrua, Gimsøya helt over brua ved Sundklakk. Her tok vi av, og syklet Fv 815 mot Valberg (også kalt Valbergvegen). Dette gjorde vi fordi vi ønsket å kunne sykle på en mindre trafikkert veg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi syklet ikke lenge før kaffetørsten og sulten meldte seg. Og plutselig, som kastet utav intet, sto det Cafe Rebecca på et skilt i vegkanten. Ved første øyekast så bygget ut som det hadde sett sine beste dager, men et skritt inni cafen og samtlige 3 av oss fikk hakeslepp. For en cafe, for en stemning, hvite damaskduker, masse levende lys, kunst på veggene - for en varme. God mat (fiskesuppe), god service og et veldig trivelig vertskap som villig fortalte og forklarte. Mens vi satt på Rebecca kom det 4 syklister til. Fyr i peisen og god stemning.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En flokk reveunger i vegkanten fikk oss til å stoppe opp. Veldig tamme og tydelig vant til å bli matet av forbipasserende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etter ytterligere noen kilometer nådde vi Strandslett og Brustranda camping. Om man ikke vil fricampe er vel dette den eneste campingplassen langs Valbergvegen. Helt grei standard, rent og pent. Her finner du hytter, robuer, telt og bobilcamping. Campingen har også en cafe hvor du får kjøpt lettere mat (pizza, karbis osv).

 

Lørdag: Dag 2 på sykkelsetet fra Brustranda, via Leknes til Ballstad - ca 27 km:

Vi pakker sammen teltene, og setter kursen mot krysset i Skifjorden. Her skulle vi skal ta avgjørelsen om å sykle rett til Leknes eller ta runden rundt Stamsund og Steine. Valget ble enkelt, da vi kom til krysset Fv 815/Fv 817 begynte det å regne. Vi tråkket oss opp bakkene i retning Leknes, gjennomvåte, småkalde og kaffetørste. Her ble det en 3 timers tørkerunde på cafe før vi syklet videre et stykke etter E10 og tok av Fv 818 mot Ballstad.

Tips: Ta turen rundt og få med deg Stamsund og Steine - det har du tid til.

Vi valgte å sykle mot Ballstad for å slippe og sykle gjennom den undersjøiske Nappstraumtunellen. Her hadde Elisabeth lest at det ikke var greit å sykle, noe vi også fikk bekreftet av ei jente vi snakket med utfor Leknes. Tunellen er dyp, lang, full av eksos, vegstøv og det føles som å sykle i "klister". Elisabeth hadde også googlet seg fram til Havets Helter med sin sykkelbåt som går mellom Ballstad og Nusfjord. Båtturen forutsetter et minimumsantall syklister (4). Valget var enkelt, det måtte bare bli sykkelbåten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt av Ballstad.

På Ballstad teltet vi på Sjøstrand Rorbu og camping. Middagen ble lagt til Himmel og Havn som vi fikk anbefalt av vertskapet på Brustranda. Og vi ble ikke skuffet, kortreist og lokalprodusert Lofot mat - lammeskank og hvit bacalao servert i kasserollen, med mikrobrygget lokalt øl. Si`r bare: Det smakte utrolig godt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lammeskank, hvit bacalao med mikrobygget Lofotøl. Du spiser rett fra kasserollen (nesten som hjemme).
 

Søndag: Dag 3 på sykkelsetet fra Ballstad- krysset Nappstraumen med sykkelbåten til Nusfjord, via Flakstad, Ramberg, Reine, Moskenes og helt ut til Å - ca 50 km:

Rolig start på dagen, frokost og kaffe. Sykkelbåten "Ballstadgutt" hadde avgang fra Kræmmervik kl 11 så vi hadde ekstra god tid. Med syklene plassert foran på dekk la vi fra kai i Ballstad. Sykkelbåten drives av pensjonerte fiskere "Havets helter" fra Ballstad som har denne fine gamle skøyta. De frakter turister rundt om i nærområdet. Billetten betaler du kontant ombord på båten, eller inne på Vandrehjemmet skiltet "Havets Helter" i Kræmmervika. Skipperen var kjempehyggelig og svarte villig vekk på alle våre spørsmål. Overfarten varte ca 45 min og vi fikk med oss et alldeles nydelig landskap sett fra sjøsiden ispedd lokal historie.
 


Innseiling mot det sjarmerende fiskeværet Nusfjord. Stemningen i Nusfjord kan ikke beskrives, den må rett og slett oppleves. Et lite fiskeværs stillhet, krydret med kranglende måker med unger på alle kanter. I ettertid er jeg veldig glad vi valgte sykkelbåten framfor Nappstraumtunellen og E10.

I Nusfjord ble det selvfølgelig tid til cafe, sveler og kaffe - det må man unne seg på en søndag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mellom Nusfjord og Flakstadpollen (husker ikke helt hvor...) Typisk Lofotlandskap, irrgrønt og "polerte" bratte fjell.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ved Flakstadpollen sykler vi inn på E10, passerer Flakstad og stopper opp ved den fine stranda på Skagen camping. Her var det surfere på brett og kajakksurfere utpå og prøvde seg i bølgene.

På Ramberg ble det en kort stopp, butikkrunde med påfyll av sjokolade og nøtter.

Tips: Ta turen til Sund, Smeden i Sunn - det har du tid til.

Fra Ramberg syklet vi rett til Reine hvor det ble en ny beinstrekk (og en øl), samt diskusjon om vegen videre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bildet viser litt av hvordan det er å sykle langs E10. Man må passe seg og ha fokus hele tiden. Vi passerte flere tuneller, men alle hadde "gammelvegen" inntakt, så vi kunne sykle utenfor. 


 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Reidun skuer opp på steile bratte fjellvegger som nærmest velter over deg flere steder langs vegen.

 


Vi skuer ned mot vakre Reine, før vi sykler ned og tar fiskeværet i nærmere øyesyn.

Fra Reine syklet vi videre til Moskenes, hvor vi valgte å telte på Moskenes camping den sisten natten. Etter at teltene var satt opp, dusjing gjennomført og en deilig fiskesuppe var inntatt på campingens restaurant/pub, valgte vi å sykle helt ut til Å.

Grunnen til vårt valg var at det kom flere syklister til campingen og vår telefonsamtale med busselskapet gav klar beskjed om at "først til mølla prinsippet" gjaldt. I tillegg tok bussen til Svolvær bare 2, max 3 sykler.

Vi kosesyklet de siste kilometerne ut til Å.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å i Lofoten - vegs ende og en Magisk Sykkeltur er over. 3 glade og fornøyde sykkeljenter har hatt en flott opplevelse av Lofoten.

Tips: Om du har 1 eller 2 dager til på deg, så går det ferge fra Moskenes til Værøy og Røst. Ta med sykkelen på første-ferga, besøk en eller begge øyene og ta siste-ferga tilbake. Evnt. tilbring ei natt på en av øyene.

 

Mandag: Dag 4 på bussetet fra Moskenes til Svolvær:
For å ikke bli stående igjen på Moskenes, bestemte vi oss for å ta 0630 bussen fra Å. Et valg vi i ettertid er veldig glade for. Vi var de eneste på bussen med sykler, vi fikk med alle 3 syklene (snill sjåfør) og vi kom tidlig nok til Svolvær for å rekke bakeriet, kaffe og frokost. Eneste føling med sykkelsetet denne dagen var fra bussholdeplassen i Svolvær opp til Lofoten feriesenter hvor vi hadde fått sette igjen bilen.

Tips: Om man vil unngå stresset med å komme "først til mølla" på bussen, kan man starte med å ta bussen til Å og derfra sykle til Svolvær eller der man har parkert bilen. (Forutsatt at man har med seg bil).


All grunn til å juble med hendene strakt i været - vel blåst jenter, Reidun og Elisabeth.
 

Besøket i Svolvær ble veldig hyggelig og vi møtte mange kjente som hadde fulgt sykkelturen vår på Facebook. Takk til dere alle for vennlig ord, klemmer, omvisning på seilbåt - ingen nevnt, ingen glemt. Vi møtte veldig mange trivelig folk langs vegen, syklister og vandrere fra inn- og utland. Alle helt overveldet over alt det vakre og unike Lofoten har å vise fram.

Den STØRSTE TAKKEN og DE VARMESTE TANKENE sender jeg til Reidun og Elisabeth. Takk for at dere inviterte meg med på sykkelturen. Vi ble en fin gjeng, vi fant fort den frie, glade og lette tonen. Farta på pedalene ble utrolig samstemte og vi holdt ut i både oppover og nedoverbakkene. Ingen tekniske uhell på sykler eller utstyr, ingen velting - bare fryd og gammen.

UTSTYR:

Vi syklet med vanlig hybridsykler,  2 sykkelvesker bak- en på hver side, teltet oppå bagasjebrettet og styreveske foran. Reidun og Elisabeth syklet med joggesko, jeg brukte stort sett sykkelsko hele vegen. Sykkelhjelm og refleksvest er et must, i tillegg lys foran og bak. De vi er litt bekvemmelige med tanke på tilgang til dusj og toalett, så vi valgte å telte alle nettene på campingplasser framfor fricamping.
 

Skrevet av Aud, selvutnevnt presseansvarlig og fotograf (og noen ganger også vegviser).

05.05.16 Topptur til fots og på truger til Saana i Finland

Saana ligger i Kilpisjärvi i Nord-Finland, helt på grensen til Norge og Storfjord (min hjemkommune). Toppen rager 1029 moh og kan vel best beskrives som Finlands svar på Besseggen. Noe du fort oppdager er at nesten alle du møter er finske. Det er tilrettelagt sti, rasteplasser og trappetrinn (omlag 750 trinn) og turen enkel å gå. Saana er en topp som passer like godt sommer som vinter. Du kan på en enkel måte ta deg opp til fots, på ski eller på truger. Nå var jeg litt sent ute i forhold til skiføret, så da ble første del unnagjort til fots og siste biten opp til toppen på truger.

Jeg startet fra parkeringen ved det røde vandrerhjemmet, Kilpisjarven Retkeilykeskus. Herfra er det skiltet de ca 8 km opp til toppen. Torlaug og hunden Bosse slo følge opp og det var veldig trivelig å ha selskap på turen.

Hvor lang tid vi brukte vet jeg ikke - jeg glemte nok en gang å se på klokka (typisk meg).


Jeg og Bosse på toppen av Saana.


Fin utsikt fra toppen mot Kilpisjärvi. Når været er godt ser du helt til Halti (Finlands høyeste fjell) og Parastinden i Signaldalen.

 


På tur hjem ble det full stans rett nedfor tollstasjonen - en hel reinflokk skulle krysse vegen.

Saana er en veldig enkel topptur. Du kan gå turen året rundt, men jeg tror jeg holder en knapp på å bruke truger.
 


 

 


 

28.04.16 Alenetur på ski i Dividalen - Ikke alltid det går som planlagt....

Impulsiv, rastløs og fjellsyk, kombinert med et lite lager drytech, utstyr, klær, ski og pulk klar i bilen - en onsdagskveld med sol og usedvanlig godt og varmt vær.

Resultat: Jeg går meg en alenetur på ski inn til Dividalen, torsdag etter jobb, overnatter på Dividalshytta og går meg en tur til Havga på fredag, før jeg returnerer tilbake til Hula Mi igjen på lørdag. Klapper meg selv på skuldra - kjempeide :) 

Så torsdag ettermiddag står jeg klar med ski og pulk ved Ventebu i Dividalen, og starter på turen opp Dividalen. Etter noen dager med mildvær er det fortsatt litt snø igjen etter vegen innover til den innerste parkeringsplassen. Kram og våt vårsnø - bare å hive på fellene, la være å tenke.....dette skal bli tungt og bløtt.

Turen innover gikk egentlig greit, så lenge jeg holdt meg på løypa der folk hadde gått. Utfor løypa var det ingen hold i snøen, råtten sukkervåt snø. Kunne jo bare snudd, men nå var jeg så innstilt på at jeg skulle på alenetur, uansett vær og føre. Så jeg tråkka på og brukte omlag 2 t og 40 min på de ca 12 km opp til Dividalshyttene. Traff trivelige turgåere etter vegen og slo av en kort prat med noen av dem. Det var folk på begge hyttene, så jeg valgte "ny" hytta, og bra var det for der traff jeg Ina som jeg kjenner til fra før. Det ble en kjempetrivelig kveld.

 


Vakker solnedgang over Dividalen.


Gamle Dividalshytta.


Nye Dividalshytta.
 

Neste dag dro de andre ned til Dividalen, mens jeg prøvde å gå inn mot Havga - gav opp etter ca  100 m. Det hadde regnet endel om natta og med varmen fra aprilsola ble det rett og slett bare "sukkersnø". Jeg gikk rett til bunns som en stein i et vatn. Da var det bare å pakke sammen lekene og sette kursen hjemover.


Det var blitt merkbart mindre snø bare på de siste 12 timene. Mange hauger var nå fri for snø og det var bare å dra Paris`n over stokk og stein. Forresten veldig god gli over tyttebærlyng og mose ;)

Kort oppsummert: Vær og føre er noe man ikke rår over. Uansett, jeg hadde jo hatt en fin skitur, en fin kveld på Dividalshytta, truffet mange triveligfolk og blitt en erfaring rikere.

Mer informasjon om Dividalshytta og Dividalen finner du på bl.a på ut.no

24.04.16 Topptur på ski til Tredje Svanfjell i Kaperdalen på Senja

Når april-sola skinner fra skyfri himmel og vinden bare så vidt er tilstede....hva gjør man da? - Når man har lyst å gå på topptur, men ikke helt er så tøff at man våger å legge ut på et fjell man ikke har vært på før?

Da følger man drømmen - man tar sjansen og sier til seg selv, dette klarer du helt fint, helt alene :)

Matpakke, varm drikke og tørre klær blir lagt i sekken sammens med hjelm, spade og søkestang. Skredsøkerens batterier blir kontrollert og den blir festet innenfor ulltrøya. Tredje Svanfjell - Kaperdalen - Senja, here I come :)

Har vært på topptur i samme område i fjor vår og sist påske (les: innlegget fra turen opp til Første Svanfjell og 17.mai-turen 2015 til Istinden), så jeg vet hvor jeg skal, men jeg vet ikke hva som venter meg. Hvor langt er det, hvor bratt er det?

Tredjefjellet er å regne som et relativt trygt fjell for topptur. Rette spor oppover og fine svinger nedover røper at fjellet er mye besøkt. Den beste plassen å parkere er ved bekkefaret som kommer ned fra fjellet. Der blir det brøytet ut plass på begge sider av vegen.

På parkeringsplassen møtte jeg ei tøff turglad dame jeg kjenner litt fra Finnsnes. Hun hadde vært på toppen mange ganger og jeg fikk slå følge med henne opp. Alltid trivelig å ha noen å prate med, spise matpakke sammens med. Turen opp går liksom mye fortere når man har noen å prate med. Mitt turfølge gikk opp på fjellski med kortfeller og stålkanter. Imponerende bragd, men så skal det sies at dama er supersprek.

Vi gikk jeg opp på venstre side av bekkefaret og krysset over når vi kom opp på det første platået. Derfra var det bare å følge det allerede tråkkede sporet helt opp til toppen. På tur opp mot høyden under toppen ble føret merkbart dårligere, hardpakket skare og is. Her valgte turfølget mitt å ta av skiene og gå siste strekket opp på beina. På toppen av Tredjefjellet er det en tremast og 2 skur. Toppen ligger på 971 moh. Ikke så høyt fjell, men med en fantastisk utsikt. Herfra ser man taggene på Kvænan, Husfjellet ovenfor Skaland og de ytterste toppene på Okshornene. En utrolig utsikt i alle retninger.

 


Utsikt fra toppen av Tredje Svanfjell - vær så god, bare nyt :)

 

Litt vind på toppen, så det var godt å få på tørt tøy før man startet på det morsomte .... nedkjøringa.

 


Dette bildet fikk jeg tilsendt som et "takk for følge hilsen" samme kveld. Trivelig hilsen fra ei flott, sprek og trivelig dame.  Fotogaf Karin-Ann.

Nedturen gikk veldig greit til tross for den harde isete snøen på toppen. Nå som jeg begynner å få skikkelig  dreis på svingteknikken så er toppturer noe jeg setter mer og mer pris på.

Lettere solbrent og kjempefornøyd med dagen - ny tur under planlegging. 

26.03.16 Topptur på ski til Første Svanfjell på Senja

I dag ble det Første Svanfjell i Kaperdalen på Senja. Egentlig skulle Marte og jeg på Tredje Svanfjell, alternativt Istinden ved tunnellen i Kaperdalen, men der blåste det så kraftig på toppene at de lå hvite og inntyllet i snøfokk. Det ble da til at vi returnerte og gikk på Første Svanfjell istedet. Vindstille på parkeringen og helt til vi kom opp mot toppen, der kom vinden snikende.

Første Svanfjell er en enkel topp å komme seg opp på. Ulempen med toppen er at den ligger litt vindutsatt til, og kan derfor vær litt avblåst i perioder med mye vind. Jeg har tidligere vært på tur opp mot toppen på truger, men snudde nettopp pga vinden (og januarmørket).

Føret denne dagen var ikke det beste etter dager med mildvær og vind, og da sier det seg selv at det var hardpakket fokksnø. I de to siste hengene opp mot toppen og rundt varden var omtrent bare blåis - rett og slett en skøytebane. Det var så hard is at vi kjørte de to første hengene ned med fellene på. Kanskje mest fordi det var safest og vi er heller ikke komfortable med randoneeski i bratte bakker med skøyteis.


Omtrent halvvegs tok vi oss en liten matpause mens vi nøt utsikten mot Tranøybotn, Solbergfjorden, Dyrøy og en alldeles vakker fjellverden uti havgapet.

 


På toppen er det en varde med denne minneplakaten om den tragiske hendelsen i 1966.

 


Utsikten fra toppen av Første Svanfjell er upåklagelig.

Da dette var en lørdags-kose-ski-tur, så vet jeg ikke hvor lang tid vi brukte opp (glemte se på klokka....) Vi gikk på toppturski med feller. Det går sikkert an å gå opp på toppen på fjellski, men nedkjøringen blir da mindre trivelig og mer risikabel.


Første Svanfjell er et lett tilgjengelig og en enkel topptur, et fint helårsfjell. På sommer kan du følge merkingen opp til toppen og på vinteren kan du gå opp både truger og toppturutstyr. Parkeringsplassen er også stor med plass til mange biler.

Vi kosa oss iallefall på turen denne påskelørdagen, både jeg, Marte og hundene Pippi og Tundra :)

06.02.16 NærTur på ski til Gammen i Vassbrunskaret i Målselv

Fysak Målselv har i flere år hatt denne Gammen i Vassbrunskaret som ett av sine mange  sommerturmål. Du finner fram til parkeringsplassen ved å kjøre fra Buktamoen mot Finnsnes. Etter  omlag 18 km tar du av til høyre mot Rundmo, kjør til vegs ende. Her finner du parkeringsplassen, men pass på så du ikke sperrer for private garasjer eller traktorveger og de som bor der.

 

Gammen.

På Rundmoen, som mange andre steder i Målselv er det  ivrige lokale ildsjeler som gjør en kjempejobb med å kjøre spor og tilrettelegge for andre som ønsker å bruke områdene til friluftsliv. Uten disse ildsjelene har det nok vært stille og lite folk rundt om i Målselvskogene. All ære til den innsatsen disse menneskene gjør.

Fra parkeringsplassen og opp til Gammen er det ca. 5 km. Terrenget er kupert, men relativt lett å gå. Omtrent halvvegs ligger en gapahuk, med det særegne navnet Alberts Plass. Jeg regner med at en eller annen Albert har hatt en finger med i spillet med bygging av denne gapahuken. Hvis du går i følge med barn, vil det være naturlig å legge inn en liten pause ved denne gapahuken.

Gammen, som ligger i et skogholdt på ca 300 moh, er åpen og her kan du fyre opp i ovnen mens du nyter medbragt niste. Det ligger ei bok der, hvor du kan skrive deg inne i turmanntallet. Går du videre innover Vassbrukskaret mot Tårnvatnet får du Fagerfjellet og Elveskardtinden på  venstre side og Vassbruna til høyre. Det kan gå ras i fjellsidene så du bør holde deg midt i skaret. Terrenget og flatt og fint.

 

 
Innover Vassbrunskaret. Vassbruna til høyre.

 

Nå har jeg vært ved Gammen både på sommers- og vinterstid. Jeg må bare være ærlig å innrømme at denne turen er best på ski om vinteren. Området og terrenget i Vassbrunskaret er virkelig velegnet til skiturer.  På sommerstid er store delere av stien opp til Gammen våt og gjørmete. Det er et myrlendt terreng og det går endel folk på stien, så det blir ganske så gjørmete.

Konklusjon: Som vintertur på ski 5 av 5 ***** - på sommerstid  1av 5 ***** (pga myr, vann og gjørme)

23.01.16 - Skitur til Vardnesfjellet for å hilse sola velkommen tilbake

Flere steder på Senja ser man sola i midten av januar. Dette er noen dager/uker tidligere enn man ser den på innlandet og nord i fylket hvor fjellene er mye høyere.

Denne lørdagen lå det virkelig an til sol, både Yr og Storm meldte Stor Gul Sol. Og når ei god turvenninne i tillegg ymter frampå om skitur på en liten høyde for å etterfylle D-vitaminer - ja, da er jeg ikke tung å be :) Vi bestemte oss for Vardnesfjellet i Tranøy kommune. Fjellet rager ikke mer enn ca 301 moh, men utsikten utover Tranøybotn, Solbergfjorden, Stonglandshalvøya og Ånderdalen nasjonalpark er kjempefin. Vi valgte å starte fra Brygghaugen, og dit kommer du enten via Fv 86 eller Fv 860. Ta først av mot Brygghaugen og deretter mot Myrvang - kjør til vegs ende. Her finner du en parkeringsplass, bare husk at du parkerer slik at flere biler får plass.

Fra parkeringsplassen kjøres det vanligvis opp skispor til en bålplass og derfra videre opp på Vardnesfjellet.


Sol over Tranøybotn og Solbergfjorden.  Fantastisk fin utsikt, selv om fjellet ikke er så høyt.

Løypa opp til Vardnesfjellet går i lett kupert terreng, og passer godt for barnefamilier. Vil ikke småtassene gå helt opp til toppen er det nok av fine steder å sette seg ned, tenne bål og kose seg.

 


Litt tøff må man være, og da er det like greit å peke ut neste turmål. Første Svanfjell, enten på truger eller på ski :)

Jeg vet ikke hvor lang til vi brukte opp og hvor lang denne løypa er, men jeg vil anslå ca. 4 km. Tida er ikke så viktig, det viktigste er å kose seg og nyte turen og selskapet. Det hadde regnet noen dager i forvegen så løypa var hard og isete. Les: Vær forsiktig, det er veldig vondt å ramle med ansiktet først gjennom skarelaget. Som jeg nevnte tidligere så kjøres det spor opp til Vardnesfjellet og rundt i området rundt Brygghaugen. Ivrige lokale ildsjeler som legger mye tid ned i løypetråkking slik at andre skal få fine forhold- bare å ta av seg hatten for den innsatsen de gjør.

Turen til Vardnesfjellet er en NærTur jeg vil anbefale til store og små - God Tur :)

 

 

Nyttårsfeiring 2015 -på Altevasshytta Bardu/Indre Troms

For 2 år siden feiret jeg min første nyttårsaften på høyfjellet, i ei hytte uten innlagt vann og strøm. Den feiringen ble så bra at jeg nå ønsket å gjøre det samme igjen. Jeg har virkelig sansen for denne måten å feire nyttårsaften på - enkelt og meningsfylt, uten glam og glitter, fjas og mas. Denne nyttårshelga var det værmeldingen som bestemte hvor ferden skulle gå. Det var meldt 16 m/sek på favoritthytta, Gappo - så valget falt på Troms turlags hytte - Altevasshytta, ved Altevannet i Bardu kommune. Altevasshytta ligger idyllisk til bare noen hundre meter fra den innerste parkeringsplassen. (For mer informasjon om Altevasshytta - se Troms turlags hjemmeside).

Min gode turvenninne Kirsten, skulle være med.  Når man drar på nyttårsfeiring til ei turlagshytte må man nesten forvente å tilbringe dagene sammens med andre turgåere. Det kan virke som interessen for å tilbringe høytider i fjellheimen er økende og det er flere som tiltrekkes av denne måten å feire på. Sånn var det også denne helgen, vi fikk selskap av 2 fjellvante og trivelige karer fra Salangen.  De hadde kommet opp litt tidligere på dagen, så vi var kjempeheldige som kom til ei varm, fin og romslig hytte. Etter en bedre nyttårsmiddag (biff, fløtepoteter, kantareller, løk og god rødvin) bestemte vi oss for å gå en hodelykts- skitur innover langs Altevannet før midnatt. Etter skituren ble resten av nyttårskvelden tilbragt med beina på bordet i kjent "stil-longs-stil".

 


To gode venner på tur - Alltid trivelig å være på tur med Kirsten. Latteren og de gode replikkene sitter løst og vi har det kjempefint sammen.

 


Altevasshytta - Bardu kommune, Indre Troms.

 


Altevasshytta er et fint utgangspunkt for turer til andre turlagshytter og åpne koier/buer i området. Hytta ligger fint til for nærturer til andre fine turmål (eks Koievassdalen, Røyevann, Salvasskaret). Noen "snille" fjell bak hytta egner seg også til toppturer.




1. nyttårsdag og nydelig vintervær. Kirsten og jeg bestemte oss for å gå en liten tur innover Koievassdalen. Her har vi Kirsten med Salvasskaret i bakgrunnen. Da vi kom nesten til Koievassbua var batteriene på gps`n flate og vi snudde for å klare å komme oss tilbake før det ble mørkt.



Innover Koievassdalen - kaldt, klart og utrolig vakkert. 


Favorittfjellskiene mine - Åsnes Gamme :)

 

Det ble kjempefine nyttårsdager på Altevasshytta, 2 netter og 2 skiturer. Altevannområdet er "nytt land" for meg, og jeg vet jeg skal tilbake ........snart :) Godt nyttår alle sammen. 

Trykk gjerne liker :)

Nå finner du meg også på INSTAGRAM og FACEBOOK

Flere bilder er-  og blir lagt ut fortløpende på Instagram og Facebook.

Instgram: nystadpatur

Facebook: Aud E. Nystad

Er det noe du lurer på - send meg en pm på Facebook :)


En sommerkveld ved Målselva -  rett utfor Hula mi  :)

 

07.11.15 NærTur til Kvitfjellet på Senja

Lav novembersol, så lav at den snart forsvinner bak horisonten..........lørdag og finvær, noen få minusgrader og ei god turvenninne - det er alt man trenger for å ha en fin turopplevelse på Senja.  NærTur til Kvitfjellet (649 moh) mens vi venter på snø og skiføre.

Vi er på Senja, i området rundt Grasmyrskogen, - ta av fra Fv 229 og kjør mot Tverråsen. Stor parkeringsplass ved vegenden. Herfra går det kjøreveg opp mot Nattmålstinden (på folkemunne kalt Natofjellet). Dette er den samme vegen som jeg syklet opp sist sommer. (se innlegg lengre ned på siden). Turen er veldig lett å gå, og man kan velge om man vil gå til Kvitfjellet eller Nattmålstinden.


Hvem vil vel sitte inne når soloppgangen er så vakker som dette. Utsikt denne lørdags morgen fra Gibostad mot Bjorelvnes.



På tur opp mot Kvitfjellet. Kulda de siste dagene har latt vannet forme seg til de fineste skulpturer. Da vi passerte skogbandet, ble det betydelig mere snø, og vi angret på at vi ikke hadde tatt med truger. Men ingen veg tilbake, vi grynnet oss mot toppen.




Kvitfjellet rager bare 649 moh, men utsikten fra toppen er upåklagelig.



På tur ned tok vi oss litt kaffe og nøt medbragt niste. Ekstra kos når Gunnlaug dro opp eplemuffins fra sekken.

Jeg vet ikke hvor lang tid vi brukte på turen, kanskje en time, eller noe sånt. Vi gikk med lette sko og brukte gamarsjer.  Jeg glemte å sette på sporingen på mobilen, så jeg vet heller ikke hvor langt det er, men vil anta sånn ca. 15 km t/r. Turen er lett å gå, og er en fin søndagstur for hele familien. Terrenget er lett kupert og egner seg godt med ski på beina.

Området er egentlig et optimalt turområde. Sommerstid til fots eller på terrengsykkel og vinterstid på ski eller truger.
Fin NærTur - anbefales :)

19.09.15 Lørdagstur på terrengsykkel i Lavkaritt-løypa fra Kitdalen over fjellet og ned til Skibotndalen i Storfjord

Mange har sagt til meg at jeg burde sykle Lavkarittet. Det kommer aldri å skje- så er det sagt. Jeg har nemmelig startnummervegring og stiller aldri opp i noen form for aktivitet hvor jeg må ikle meg et startnummer, sloss om plassen med en hel gjeng ukjente, svette og stressede mennesker.  På mine turer er kos og turopplevelsen det viktigste.

Lavka er et terrengsykkelritt som arrangeres hver år i august. Løypa er ca 67 km og starter på Hatteng, videre opp Kitdalen, innover Norddalen over fjellet og ned til Skibotndalen og med målgang i Skibotn (Storfjord kommune).  Lenge har jeg tenkt å prøve meg på denne løypa, så når jeg lanserte ideen for min gode turvenninne Tove ble det fart i planene. Vi avtalte denne lørdagen i september og jeg kan si med engang at vi valgte ikke det været vi fikk. Det var yr i lufta, tåka hang langt nedi fjellsidene og det var meldt regnbyger på ettermiddagen.  På forhånd hadde vi kjørt en bil til Skibotn, slik at vi skulle slippe å sykle 25 km ekstra tilbake til Hatteng.

 


Men vi la glade og lystige iveg fra Kitdalen. Første del av løypa gjennom Norddalen går på en fin grusveg. Litt kupert, men helt greit å sykle.

 


Her er vi kommet til den lengste og bratteste bakken opp mot Govdajàvri. Her er stien smal og steinete så vi måtte av syklene og gå opp bakken. Her la vi også inn den første korte matpausen. Som vi ser, jo høyere opp på fjellet vi kom, jo tykkere ble tåka. Litt synd, for jeg tror det er noen mektige fjell og mye fin natur å se på denne strekningen.

 


Våre to gode terreng-slitere .....i tåka :)

 

 
Her er vi nesten oppe på toppen av bakken.  Tove smiler, er alltid på godt humør og knallgod på å motivere og muntre opp alle rundt seg.

 


Ned mot Govdajàvri er det fine nedkjøringer. Vi tok skiltingen seriøst og senket farten i de bratteste unnabakkene.

 


På det flate partiet i Lavkadalen. Her er det fin grusveg og vi brukte ikke langt tid gjennom dalen.

 


Tåka lettet litt og vi la inn den andre matpausen og en ny kartkontroll.

 


Klar for siste del av løypa, ned mot Skibotndalen og videre etter E 10 et lite stykke.  På Lullesletta går løypa inn i terrenget igjen (heldigvis). Herfra sykler du resten av løypa på en bred sti og stedvis på en god grusveg. De to siste bakkene som vi fikk gå av sykkelen var ved Brennfjell og opp mot Fossemælen. Med tunge bein, var det bare å trille opp disse to relativt korte bakkene.

 


Lavkaløypa går gjennom et område hvor vannene er regulert. Jeg synes denne skiltinga var ganske så beskrivende og vi tolket den på vår måte.....Hvis du skal bade her, må du se opp for at det kan komme store menger vann, og du må løpe på glatte steiner.

Jeg har valgt og ikke beskrive antall kilometer og helt spesifikt hvordan løypa var. Hvis du ønsker å lese mer om dette, må du søke opp Lavkarittets hjemmeside hvor du finner løypeinfo m.m.

Til tross for et litt lurvete høstvær, ble det en riktig så fin sykkelopplevelse. Jeg hadde på forhånd hørt at dette er en tung sykkeltur, noe jeg kan avkrefte. Selvfølgelig er det tungt å sykle nesten 70 km over stokk og stein, men hvis man velger å gå de verste bakkene er dette en fullt overkommelig søndagstur for alle med litt over gjennomsnittlig kondis og terrengteknikk. Vi hadde to matpauser,  mange små pauser, gikk opp alle de bratteste bakkene og brukte omlag 6,5 t. (trimklassen for damer  i selve rittet bruker mellom 4-6 t).  Dette er en sykkeltur jeg kommer til å gjøre flere ganger, men da skal været være på min side, slik at jeg får naturopplevelsen med meg.

Takk Tove for en fin tur. Regner med du blir med når vi engang skal sykle Lavka en go`værsdag.

5 septemberdager i Lofoten, helt alene med telt, kajakk, sykkel og fjellsko......

To ganger tidligere har jeg vært i Lofoten og jeg har latt meg begeistre av dette fantastiske området.  Så når både Yr og Storm melder sol og knallvær ei hel uke - ble avgjørelsen tatt:  E fær te Lofoten, på ubestæmt tid, helt aleina !!!

Hittil har jeg  vært her på vår- og sommerstid, men denne impulsturen i september skulle bli en fin opplevelse av denne vakre delen av Nord-Norge i høstfarger.  Eneste avtalen jeg hadde gjort før turen var at jeg skulle møte en tidligere kollega, Stefanie, som bor i Svolvær og vi skulle på tur, en eller annen tur.

Så fredag etter jobb var bilen pakket med telt og alt nødvendig utstyr for å telte meg gjennom noen dager. Kajakken på biltaket, sykkelen bakpå stativet og gode fjellsko i ryggsekken - jeg følte meg kjempeklar for noen aktive dager. Jeg valgte å kjøre til Ørsvågvær, mellom Kabelvåg og Henningsvær og fant en høvelig campingplass som hadde teltplass helt nede på stranda. Jeg kom fram ganske sent på fredagskvelden så timene gikk med til å slå opp teltet, lage litt mat og sykle rundt og gjøre seg litt kjent i "nabolaget".


Vågakallen bader i kveldssol.

 

Lørdag startet med en sykkeltur inn til Kabelvåg for å handle litt mat og kjøpe et høvelig kart. Etter handlerunden ble kajakken satt på vannet og jeg padlet meg en tur mot Kabelvåg for å kikke meg litt rundt. På padleturen traff jeg to svenske gutter som hadde funnet ut at kajakk og klatring er en fin kombinasjon, for da kommer man til på steder ingen andre når.


Nesten helt stille på sjøen, varmt og behagelig. Vågakallen midt i bildet.

Etter padleturen hadde jeg avtalt med Stefanie at hun skulle vise meg litt rundt i Vågan. Vi ble enige om å sykle til Henningsvær, først etter E 10, så ta av og sykle gamle E 10 over Rørvikskaret.

 


Etter gamle E 10 over Rørvikskaret. Fin utsikt mot  Hopsåsen og Ørvågområdet. For å få enda bedre utsikt, satt vi igjen syklene på toppen av skaret og gikk et stykke opp mot Glomtinden.

 


Sjekk den utsikten.

Sykkelturen gikk videre til Henningsvær hvor vi selvfølgelig måtte på Klatrekafeèn for en kaffe og litt påfyll.


Noen velvalgte ord på ei blåmalt dør på Klatrekafeèn. På hjemturen tok vi raskeste veg, det vil si - gjennom Rørviktunellen.

På hjemturen ble jeg og Stefanie enige om ny tur neste dag. Så da søndagen rant med strålende sol, satt vi kursen mot Svolvær og topptur til Blåtinden (621 moh), Toppen er kanskje ikke så høy, men når du starter fra 0 og går rett opp, blir turen likevel ganske tung. Vi startet turen fra Røde Kors huset i Svolvær og her er det også godt med parkeringsplass. Jeg husker ikke hvor lang tid vi brukte, men tror det var i underkant av 2 timer.  Det er ingen luftige partier på vegen opp.

 


Når du står på toppen av Blåtinden har du en utsikt som bare tar helt pusten av deg. Ut i havet ser du Skrova, Stor Molla og Lille Molla og litt av Raftsundet.

 


Under deg ser du rett ned på Svolvær og Svolværgeita, som bare ligner en liten knaus.  Skrova ligger uti havet.

 


Innover Lofoten ser du en vegg av massive fjelltopper.

Det ble en helt fantastisk tur opp på Blåtinden. Stien opp er merket og lett å finne litt "bak i byen", Så er du i Svolvær og har noen timer til rådighet, kan jeg anbefale denne turen.

Mandags morgen dro jeg videre mot Stamsund. Kjørte Fv 815 for å se meg rundt å være turist. Flott område, og det ble mange små stopp for å nyte utsikten, sjekke kartet og holde utkikk etter fine campingplasser. Jeg fant et fint sted i Steine og her valgte jeg å bli ei natt.

 


Høststemning i Stamsund.

Jeg hadde avtalt med Leknes padleklubb at jeg skulle bli med på mandagspadlingen til klubben. Så på avtalt sted ved Storfjord grendehus møtte jeg Leknespadlerne. Vi dro ut til Steine og gikk ut derfra. Padlet litt rundt de mange øyene. Mennene jeg padlet med var veldig hyggelige og svarte velvillig på alle mine spørsmål om....hva heter det fjellet, hvor ligger det i forhold til....??

 


Fin kveldstur utfor Steine, nesten flatt hav, fin solnedgang og trivelig selskap - Hva mer kan man ønske seg?  Vi rakk akkurat å komme oss iland før mørket kom sigende.

 

Tirsdag morgen, og fortsatt like fint høstvær. Jeg fant ut at jeg skulle dra til den kjente surfestranda på Unstad. Hadde lest litt om hva man kunne gjøre på Unstad og funnet ut at det var en høvelig topp, Nonstinden (483 moh), som kunne være greit sted å gå.  Det var lett å finne fram til stien opp til denne toppen, og turen var overhode ikke luftig. Lettgått terreng, og fin utsikt fra toppen.


Unstadstranda er et kjent surfeparadis. Selv om bølgene ikke  var det helt store var det ganske mange surfere på stranda denne tirsdagen.

Dette var min tredje tur til Lofoten, og jeg fikk bare mer lyst å dra tilbake. Det er så mange steder jeg ennå ikke har vært, og så mange muligheter som bare ligger der og venter på meg. .

Har et lite ønske om en vintertur til Svolvær for å stå på ski - vi får se hva det blir til :) Denne langhelgen ble en fin høsttur som jeg kommer til å tenke tilbake på når mørketida snart kommer til nord. Sender varme tanker og takk til Stefanie og Leknesgutta som gjorde dagene i Lofoten til et minne for livet.

Les mer i arkivet » August 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Aud E. Nystad

Aud E. Nystad

55, Storfjord

Rett og slett turglad, både på land og vann - høyt og lavt. Elsker min flotte sønn, trugene, skiene, syklene og havkajakkene mine. Født i Havøysund/Slotten, oppvokst i Signaldalen og har utover det bodd på steder som: Tromsø-Sessvoll/Jessheim-Kløfta og Bardufoss. Håper å inspirere og motivere andre til og komme seg Ut På Tur. Bare en ting til: Husk Copyright Det er ikke lov å kopiere bilder eller teksten i mine innlegg. Du finner meg også på Instagram: @nystadpatur #nystadpatur

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits