27.-30.04.17 - 4 aprildager på ski i Skjomenfjellene ved Narvik

En tradisjon, en fin tradisjon og vinterens vakreste eventyr...Senja Turlags årlige langtur på ski.

I år er det 4. gangen jeg er med, så det kan vel derfor kalles en tradisjon.  Årets langtur ble lagt til Skjomenfjellene. Denne turen skulle egentlig gå i fjor vinter, men ble da avlyst av ulike grunner. Ekstra gledelig ble det da denne turen ble satt opp på nytt i år, med de samme turlederne, Svein fra Senja og Harry fra Harstad. Begge to gamle kjente og fjellvante turledere. Med andre bare å glede seg til en 5 dagers skitur i de ville Skjomenfjellene med 8 herlige turfolk.

Dag 1: Fjellbu - Sitashyttene:

Vær: Knallblå himmel, vindstille og sol, noen få plussgrader.

Da årets turgåere kom fra både Tromsø, Senja, Målselv (meg) og Harstad ble det naturlig å treffes i Bjerkvik torsdag formiddag. Etter en kort hilserunde og "litt fram og tilbake" kjørte vi i samlet tropp mot Skjombotn og Fjellbu, hvor turen skulle starte. Planen var egentlig å kjøre helt opp på fjellet til Iptojavri, men det viste seg umulig. Vegen var nemmelig ikke brøytet, så vi pakket ut og stålsatte oss for en tung start opp mot Iptojavri. 500 høydemeter fordelt over 5 km i et føre som kan beskrives som "slush" - vi gledet oss ikke. Men som kastet utav intet kom et skuterfølge med kjekke karer fra Statnett ned fra fjellet. De hadde vært og sett over kraftlinjene. Det var vist Ranveig som spurte pent om de kunne kjøre opp sekkene og pulkene, - gjett hva de svarte - JA . De kunne til og med kjøre oss opp hele gjengen. Snakk om service og hjelpsomhet, og takket være 5 staute karer fra Statnett brukte vi bare en liten time opp alle hårnålssvingene opp til platået. I tid sparte vil ca 2-3 timer på denne "flying starten" på turen. Applaus og et stort takk til karene fra Statnett.

Nå startet turen på ordentlig, og vi satte kursen innover mot Iptojavri. Jeg gikk med parispulken min og utfra føret og at det skulle bli noen bakker, valgte jeg å gå med korte smalfeller. De som gikk med sekk gikk på blå festesmurning. Som vanlig var det en pause etter en time, med litt mat og drikke før vi gikk dalen innover og videre mot Tjårdavannet.. Nå er vi helt i grensetraktene mellom Norge og Sverige, så her veksles det mellom hvilket land man går i.

Terrenget her er litt opp og ned, og opp til skaret mellom Coadgecorru og Muohkirisoalgi ventet en brattere bakke. Deretter bar det nedover mot Tjårdavannet og skaret mellom Stuor-Riida og Muohkirisoalgi før det flater ut mot Sitasjaure. Når du kommer ned til Sitasjavri er det ca 4,5 km etter vannet før du kommer til Sitashyttene . Sitas ligger langs Nordkalottruta, E1 og Grensesømmen i Narvikfjellene.

Fra Fjellbu til Sitashyttene er det ca 26 km. Men siden vi var heldige å fikk skuterskyss opp gikk vi bare 16 km, så etter 7 timer på ski kom vi fram til hyttene.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Husker ikke helt hvor dette er, men jeg tror det er i nærheten av Tjårdavannet.

Det fine med å komme fram til ei hytte er å få fyrt opp i ovnen, få skifte til tørre klær, innta en kopp kaffe og kanskje en "kommer" før kvelden høydepunkt - fellesmiddagen. Turleder Harry vartet opp med finnebiff, rosenkål og potetstappe. Til drikke - medbragt italiensk rødvin - gjett om det smakte ?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Lillehuset" på Sitas.

 

Dag 2: Sitas-Skoaddejavri:

Vær: -18 på morgenen før sola begynte å varme, blå himmel og vindstille.

Vanlig morgenrutine, først Lillehuset, så noen kopper kaffe, frokost, pakking, koke vann til termosen, smøre matpakke, legge "fuel og nøtter" i lommene, smøre ski, eller som jeg gjorde - beholdt smalfellene på. 

 


Ved Sitashyttene, Kirsti og Ranveig smører skiene.

Denne dagen skulle vi egentlig gå mot Pauro, men etter å ha hørt at det var 2 andre store grupper som skulle dit denne dagen ble vi enige om å heller og gå mot Skoaddejavri. Det fristet ingen av oss å ligge på gulvet i en overfolket og trang hytte. Som sagt som gjort - vi satte kursen i retning mot Solneset som vi skimtet såvidt ca 10 km lengre fram.

Foran oss lå Sitasjavri, et endeløst langt vann (iallefall føltes det slik) - et langt strekk, med plass til lange tanker. Men det er også godt med sånne lange vann hvor tankene kan flyte fritt i noen timer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sitasjavri - her kan tankene flyte.....
 

Det ble en lengre lunsjpause etter ca 7 km og en ny lang pause før vi begynte klatringen opp mot Skoaddejavri. Denne gangen var det 400 høydemeter som skulle forseres over omlag 5 km. Selv om de smale kortfellene ikke satt helt i bakken, gikk oppstigningen relativt lett.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Klatreetappen er unnagjort. Jeg og Harry tar en velfortjent pust ved pulken.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Anne ligger i front og er klar til å fyre opp hyttene til oss som kommer bak. Hyttene skimtes i det fjerne.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På Skoaddejavri.... Godt det finnes skibukser med mulighet til god lufting i sidene. Allerede ganske så solbrent i ansiktet etter 2 dager på ski. Oversolbrente lepper - ja det kan beskrives som vondt.  Heretter blir det kun block 50 på truten i sola.

Ca 8 timer og 22 km etter at vi gikk fra Sitas kom vi fram til hyttene ved Skoaddejavri. Det var folk i hyttene og de hadde fyrt opp i ovnen, så med de 3 som var der bli vi 11 personer tilsammen fordelt på 2 hytter - noe som er "levelig".

 


Kveldssol over Skoaddejavri.

Kveldens middag ble medbragt dryteck i ulike varianter, med tilhørende drikke også i ulike varianter.

 

Dag 3: Hviledag for noen, rundt omkring Skoaddejavri for andre:

Vær: Strålende, sol fra blå himmel, noen få kuldegrader, men litt mer vind de de to foregående dagene.

Det fine med sånne hviledager er at man kan ha all verdens tid til å våkne, drikke kaffe, spise og prate. Noen gikk på en topptur til Alip Juovvaeorru, hvor utsikten hadde vært helt fantastisk, andre gikk en kort tur i nærområdet. Gunnlaug og jeg gikk mot det fjellet som ligger akkurat på grensen mellom Norge og Sverige. Det blåste ganske så surt så vi valgte å snu etter en stund og gå mot Skoaddejavri og følge vannet rundt tilbake til hyttene.

 


NærTur rundt Skoaddejavri. Her har jeg en liten demostrasjon på hvordan "polfarerposituren" skal være.

 


Noen vegskilt klarer man alltid å ta bilde av....iallefall de med skrivefeil. Riktig navn skal være Gautelis.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kjekt å vite hvor høyt man befinner seg.

Denne ettermiddagen fikk vi oppdatert værmelding fra "sivilasjonen". Lite lovende sådan, økende vind og nedbør de neste dagene. Vi besluttet i fellesskap å bryte av turen og gå ned til Fjellbu neste dag.

Men først skulle vi ha siste fellesmiddag. Denne gangen var det turleder Svein som vartet opp med Kremet torsk (drytech), utvannet tørrfisk, bergensk fiskesuppe med rekeost, kokkens egne tørkede grønnsaker, diverse krydder og en god klatt smør. Har også en mistanke om at det kanskje ble tilsatt fløte eller rømme, for maten smakte  så utrolig godt. TIl dessert serverte Svein egen tørket frukt, som hadde stått i vann fra morgenen, med vaniljesaus og honning. DET SMAKTE :)  Nå skal det sies at Svein går med pulk, og den er TUNG. For oppav pulken dra Svein omtrent alt du kan tenke deg av mat, drikke, utstyr, dibbedutter og dibbedingser.

Dag 4: Skoaddejavri - Fjellbu:

Søndagen rant og borte var go`været. Nå var det overskyet, noe vind og et ekkelt flatt lys. Vi skulle gå fra Skoaddejavre og kjøre ned Kjørisdalen, så det flate lyset var ikke akkurat det vi ønsket oss. Men heldigvis hadde vi Anne, tidligere toppalpinist og et råskinn på ski. Anne ble sendt ut først, og hun stoppet opp og ga tegn til oss andre. Jeg har ikke sett noen kjøre slalåm med fjellski slik Anne så lekende lett gjorde det.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her begynner de bratte bakken ned mot Kjørisdalen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Zikk-Zakk kjøring med tunge pulker.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En liten stopp, sjekke kompasskursen og planlegge neste heng.

Da vi kom oss velberget ned alle bakkene klarnet været enda mer opp og det ble en fin tur med vinden i ryggen. Etterhvert kom vi inn på anleggsvegen mellom Ipto og Gautelis og denne fulgte vi nedover mot platået ovenfor Skjomdalen. En kort matpause, før vi gav oss i kast med nedkjøringen mot Fjellbu. Snøen hadde nå endret konsistens og selv med krampe i lår og legger,  det gikk veldig greit å komme seg ned alle hårnålssvingene.

Strekningen Skoaddejavri-Fjellbu er ca. 21 km og vi brukte rundt 6 timer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg lar majestetiske Lappviktinden bli siste bilde fra Skjomenfjellene.
 

Årets langtur var over, og det var en lystig, solbrun og glad gjeng som samlet seg på Grillen i Bjerkvik etter turen. Nok en gang har Senja turlag levert en fantastisk tur, en unik turopplevelse.  På årets tur var vi 8 stykker, av disse var det 2 jeg ikke kjente fra før, og ei som jeg kjente litt til fra padlemiljøet i Troms. Turledere og medturgåere, dere er flotte mennesker som jeg setter veldig stor pris på - Jeg er heldig og priviligert som har slike turvenner.

Hyttene vi lå i er endel av Narvik og Omegn Turlags (NOT) hyttenett, mer info om dette finner du på turlagets hjemmeside. Likeså rutebeskrivelser og annen info finner du der.

Narvik og Skjomenfjellene er høyarktisk fjellområde som er særlig værutsatt. Været skifter fort og du bør være rustet til å takle dette. Du bør være fjellvant og i god form, ha riktig utstyr, og kunne kart, kompass og gps.

Utstyr:

Jeg gikk med Alfa Skarvet fjellskisko og Åsnes Gamme fjellski med stålkanter. På en slik tur er dette et must. Jeg brukte korte smalfeller (3,5mm) og parispulk med fast drag.

Stort TAKK til Senja Turlag, turledere og medturgåere - Dere gjorde denne turen til en fantastisk turopplevelse. Glemt er lange og tunge motbakker, en tung pulk som hele tiden trekker meg bakover, solbrente lepper og en rødsvidd nesetipp. Bare å glede seg til langtur.

Én kommentar

Steinar

08.05.2017 kl.22:48

Ser ut som et veldig spennende område. Bilda med det flotte lyset sei det meste. At en får ^lange tankar^ når ein går over lange vann, den har eg ikkje tenkt på før ....

Steinar

Aud E. Nystad

09.05.2017 kl.07:18

Steinar: Takk. Det var en ubeskrivelig fin tur i et alldeles nydelig aprilvær og et helt nytt fjellområde for meg. Endeløst, vilt og vakkert. Men vi er glade for at vi brøt av og gikk ned en dag tidligere enn planlagt. Det ble storm og ruskevær på mandagen.

Skriv en ny kommentar

Aud E. Nystad

Aud E. Nystad

55, Storfjord

Rett og slett turglad, både på land og vann - høyt og lavt. Elsker min flotte sønn, trugene, skiene, syklene og havkajakkene mine. Født i Havøysund/Slotten, oppvokst i Signaldalen og har utover det bodd på steder som: Tromsø-Sessvoll/Jessheim-Kløfta og Bardufoss. Håper å inspirere og motivere andre til og komme seg Ut På Tur. Bare en ting til: Husk Copyright Det er ikke lov å kopiere bilder eller teksten i mine innlegg. Du finner meg også på Instagram: nystadpatur

Kategorier

Arkiv

hits